Danske innvandrere sjikaneres på nettet hver eneste dag

Nå opplever nemlig flere 2. generasjonsinnvandrere i Danmark å bli mobbet og trakassert på sosiale medier. Noen blir til og med angrepet på gaten når de er sammen med sine barn.

• Les: Danmark: Syriske flyktninger er «drømmeflyktninger»

– Stor forskjell fra jeg var barn

Innvandringsdebatten har rast i den danske valgkampen. De store partiene har nærmest konkurrert i et slags dansk mesterskap i innstramming. «Jo lavere flyktning-tall, jo flere stemmer» har nærmest vært mantra.

Men få har snakket om hvordan en slik retorikk påvirker de mange hundre tusen dansker med innvandrerbakgrunn. De som enten flyktet selv eller som hadde foreldre som gjorde det.

– Det er en stor forskjell fra da jeg var barn til nå. Tonene er mye hardere og politikerne snakker mye hardere til hverandre, og det gir publikum også rom for å kaste dritt til hverandre. Spesielt på sosial medier og spesielt mot muslimer, sier Nura Ziyanak til NRK.

Født og oppvokst i Hillerød på Nord-Sjælland på slutten av 70-tallet av kurdiske gjestearbeidere fra Tyrkia, har hun sett utvikling i det danske samfunnet på nært hold.

Nå jobber hun som sosialarbeider med ansvar med dem som har det vanskeligst i kommunen, og hver dag opplever hun den stadig tøffere tonen mot utlendinger.

– Det går ikke en dag uten av noen på Facebook har delt eller kommentert et innlegg om innvandring, og selv om jeg ikke går med sjal så har flere av mine venner fått sjalet revet av på gaten, sier Ziyanak som nå har fått nok og ønsker å gå aktivt inn i politikken for å få rettet fokuset på nettsjikanen.

– Det er der vi er i Danmark i 2015. Og vi leser stadig om kvinner med barn som blir stoppet på gaten og beskyldt for angrepene her København og i Paris og som fått sine hodesjalet revet av.

• Les: Sju ting som skiller norsk og dansk politikk

– Sparker nedover

Nordvest i Nørrebro er et kjent begrep i København. Her bor det flere innvandrere per kvadratmeter enn noe annet sted i Danmark. Og her er den laveste valgdeltagelse i hele landet.

Her jobber også fem ansatte med 70 innvandrerkvinner som har flyktet fra krig og terror. Også de opplever en tøffere hverdag nå enn for kort tid siden.

– Jeg synes det er en fryktelig debatt som bare handler om å sparke nedover på dem som har det vanskelig. Og jeg ser at de kvinnene som kommer her blir mer ulykkelige og passive når de hører hvordan folk snakker om dem, sier Lise-Lotte Duch i Foreningen for flyktninge- og innvandrerkvinner til NRK.

• Les: Thorning-Schmidt: «Gjennomprylet» katt med ni liv