Både i går og i dag har titusener tatt til gatene for å demonstrere mot regjeringen, som for fire dager overraskende siden takket nei til en handels- og samarbeidsavtale med EU – etter å ha forhandlet i to år.
Avtalen skulle egentlig bli undertegnet på et toppmøte mellom EU og baltiske og østeuropeiske land i Vilnius kommende uke. Men regjeringen bråsnudde og meddelte at den likevel ikke kom til å signere avtalen – av hensyn til nasjonens sikkerhet og økonomi, som statsminister Mykola Azarov begrunnet det med.
De fleste antar at nitid press fra Russland ligger bak «snuoperasjonen».
Truet med gassnekt og handelskrig
Russland har truet med å strupe gassleveransene og bygge handelshindringer dersom Ukraina inngikk avtalen med EU. Mange antok også at handels- og samarbeidsavtalen ville være første skritt på veien til medlemskap i unionen.
EU har drevet en langvarig tautrekking med Russland om hvilken vei Ukraina skulle gå, og det synes klart at russerne trakk det lengste strået.
For nå kan det bli tollunion østover i stedet for et handelssamarbeid vestover.
Statsminister Mykola Azarov begrunnet EU-nei'et med økonomiske årsaker.
– Avgjørelsen var vanskelig, men den eneste mulige i dagens økonomiske situasjon. Den ble diktert av økonomiske grunner alene og er taktisk, sa Azarov da han forklarte seg i nasjonalforsamlingen fredag.
Azarov opplyste at de nå skal inngå en «aktiv dialog» med Russland om handelsssamarbeid. Men han inviterte samtidig EU med, for å utvikle et trepartssamarbeid.
Regjeringen skal ha håpet at EU var villig til å kompensere for mulige økonomiske tap, hvis russerne gjorde alvor av truslene sine. Men dette skal ikke EUs forhandlere vært rede til å gjøre.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Floken Timosjenko
Det hører med til bildet at EU krevde reformer for å bedre demokratiet og styresettet i landet.
Den største kamelen å svelge var imidlertid EUs krav om at tidligere statsminister Julia Timosjenko måtte løslates fra fengsel for å få behandling i utlandet for sine store ryggproblemer.
Og kort tid før EU-avtalen offisielt ble vraket, stemte et flertall i nasjonalforsamlingen nei til å slippe Timosjenko fri.
Opposisjonen, som anklager president Viktor Janukovitsj for landsforræderi, varslet at de kom til å markere sin misnøye med demonstrasjoner i helgen.
Det samme gjorde eksstatsminister Timosjenko, som var den som startet tilnærmingen vestover sammen med daværende president Viktor Jusjtsjenko etter den såkalte Oransjerevolusjonen.
EU-flagget i midten
Og under dagens protestmarsj bar demonstrantene et kjempeflagg med EU-stjernene mellom seg og ropte ut provestlige slagord mens de gikk i samlet flokk.
Demonstrasjonen er den største siden protestene under Oransjerevolusjonen for ni år siden.
– Ned med regjeringen, lød det fra folkemengden, som også oppfordret president Viktor Janukovitsj til å undertegnede avtalen med EU som planlagt.
Men da flere av demonstrantene forsøkte å ta seg forbi sperringer som politiet hadde satt opp rundt en regjeringsbygning svarte politiet med tåregass mot menneskemengden. Enkelte av demonstrantene kastet stein tilbake og det oppstod sammenstøt.