Opptøyene i Ferguson – lang forhistorie og dype røtter

Det har ikke skjedd noe nytt i Ferguson, Missouri denne høsten. Det er dessverre ikke uvanlig i USA at hvite politifolk og svart ungdom støter sammen. Det skjer snarere tvert imot daglig. Noen ganger blir skudd avfyrt.

Den 9. august ble 18 år gamle Michael Brown drept av Darren Wilson i Ferguson, Missouri. Han blir på ingen måte den siste.

Det vet vi for på søndag døde Time Rice i Cleveland, Ohio. Han var 12-år og «truet» omgivelsene med en leketøypistol på en lekeplass da han ble skutt av politiet.

Og som alltid stilles spørsmålet i USA: «Ville det samme ha skjedd om han var hvit?»

«Separate, but equal»

Alt var «enklere» før.

De svarte var slaver, og da president Abraham Lincoln opphevet slaveriet i 1863 svarte sørstatene med egne regler for de frigitte slavene, de såkalte Jim Crow-lovene.

Alle amerikanere hadde like rettigheter, men de behøvde ikke nødvendigvis være sammen.

Sørstatene vedtok lover etter prinsippet «adskilt, men like». Dette ble godkjent av Høyesterett i 1896 og var utgangspunktet for sørstatenes grunnlovsgodkjente apartheidsamfunn de kommende 58 år.

Slaveetterkommerene hadde like rettigheter, men kvaliteten på tilbudene til svarte og hvite var svært ulike.

Ku Klux Klan og lynsjing

Mange svarte ser en lang historisk linje fra slaveriet til skytingen i Ferguson.

Det dreier seg i beste fall om en nedlatende holdning fra de hvite, i verste fall om ren rasisme.

I begge tilfellene blir de svarte behandlet som mindreverdige og annenrangs. Men mest av alt: Mange hvite følte seg truet av frie, svarte menn. De ønsket å holde «niggerne» nede og tok i bruk ekstreme midler.

De dannet organisasjoner som kjempet for hvit overmakt, mest kjent er Ku Klux Klan som demonstrerte i sine skremmende hvite kapper og brente kors.

Men de gjorde mer enn å skremme. Ifølge Tuskegee universitetets registreringer ble 4733 svarte lynsjet i perioden 1882–1959.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Svart organisering og bevisstgjøring

Uavhengig av dårlige lønninger og lav sosial status, så bedret livssituasjonen seg for mange svarte. Det vokste frem en utdannet og velstående middelklasse som etter hvert ikke fant seg i å bli holdt nede og utenfor. De protesterte, selv om det kunne være farlig.

Forretninger ble brent og foregangsmenn truet. Men de hadde tiden på sin side. Forandringene presset seg frem.

Under 2. verdenskrig kjempet svarte og hvite side om side og døde for det felles fedreland. De første reformene kom i forsvaret, dernest i skoleverket.

Alle barn hadde rett til skolegang, men undervisningen, skolebyggene, lærerne og skolemateriellet representerte to forskjellige verdener.

I 1954 bestemte Høyesterett at «adskilt, men like» var en pedagogisk umulighet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Borgerrettskampens tiår

Fra «Brown vs. Board of Education» i 1954 til «Civil Rights Act» i 1964 skjedde det mye, og det var ofte forbundet med dramatikk og død.

Svarte elever ble tvangsintegrert i hvite sørstatsskoler med politiets og de militæres hjelp. Afro-amerikanere velgere klarte å få registrert seg i manntallet som velgere.

Fra Rosa Parks innledet bussboikotten i Montgomery i 1955 til Martin Luther King holdt sin « I have a dream» tale i Washington DC i 1963 skjedde det enda mer.

Og i 1964 ble borgerrettslovene vedtatt. Året etter kom stemmerettslovene.

102 år etter president Lincolns «Emancipation Proclamation» var de formelle likestillingsregelverket fullført.

Formelt er ikke nødvendigvis reelt

Om et par uker er det 50 år siden Martin Luther King kom til Oslo for å motta sin Nobels fredspris. På den bakgrunn er opptøyene i Ferguson både tragiske og til ettertanke.

På den ene side, som president Obama sa i natt, har utrolig mye skjedd. Samtidig står mange svarte på stedet hvil. Det er ingen tvil om at de har like rettigheter, symbolisert ved en svart mann i Det hvite hus.

Likevel: Svarte ungdommer er taperne i det amerikanske samfunnet der alle er sin egen lykkes smed.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

1 av 3 – 1 av 17

Hver 3. afro-amerikanske mann vil i løpet av sitt liv sone en fengselsdom, mens bare hver 17. hvite mann vil oppleve det samme. Det er 20 ganger mer sannsynlig at en svart ungdom blir skutt av en politimann enn en hvit.

Av unge voksne menn er det flere svarte i fengsel enn på college. Arbeidsledigheten er høy blant unge hvite også, men mye høyere blant unge svarte.

På alle statistikker ligger de svarte ytterst i feil ende av skalaen. De svarte er ikke dummere enn de hvite, men ulikhetene avspeiler de nedarvede sosio-økonomiske forskjellene i det amerikanske samfunnet. Og forsterker dem.

Underliggende frustrasjon

Den 18 år gamle Michael Brown var ubevæpnet da den væpnede hvite politimannen følte seg truet på livet og avfyrte 12 skudd.

Mange vanlige folk i Ferguson understreker at dette er ikke svart mot hvit. De demonstrerer mot rasisme i politiet. Det er på en måte tilfeldig at det toppet seg i Ferguson.

• Les: Raseskillet splitter USAs syn på Michael Browns død

Sist en tilsvarende episode fikk internasjonal oppmerksomhet var da en vaktmann drepte den ubevæpnede Trayvon Martin i Florida i 2012. Men da den ubevæpnede 28 år gamle Akai Gurley ble drept i sin egen trappeoppgang i New York i forrige uke, var det ingen demonstrasjoner.

Men da et tilfeldig øyevitne videofilmet at flere politifolk banket opp Rodney King i Los Angeles i 1992, førte det til voldsomme opptøyer der 53 mennesker ble drept.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Opptøyer på bestilling

Nattens uro var forventet og planlagt. Storjuryen fastslo at Darren Wilson handlet i selvforsvar.

• Les: Politiet bygger barrikader før Ferguson-avgjørelse

Det kan godt være, for det er ikke helt klart hva som skjedde før Michael Brown ble drept. Vitner hevder han holdt hendene i været og ville overgi seg. Andre sier han gikk mot politimannen. Noen har kommet med forklaringer som ikke stemmer overens med de fysiske bevisene.

• Les også: Fryktet at Michael Brown skulle slå ham i hjel

Darren Wilson selv sier at Mike Brown hadde slått til ham og forsøkt å ta ifra ham våpenet. Utenfra kan 12 skudd, hvorav minst 6 traff, virke som en overreaksjon.

Problemet, sett fra de svartes – og mange andres – side er at det er en normal reaksjon.