Exit-programmet er helt nytt i år, og myndighetene i Århus har tre deltakere i opplegget så langt. Det skal fungere som en rømningsvei fra radikaliseringen og konfliktsonen, og hjelpe dem med å få livet tilbake på rett spor uten å måtte frykte straffeforfølgelse.
To av dem unge menn som har kommet hjem fra Syria. Tredjemann forlot aldri Århus, men var i ferd med å bli ekstremt radikal. Han hadde stort behov for hjelp da han ble en del av programmet.
Får mentor-hjelp
– Noen trenger hjelp for å komme ut av et ekstremt miljø. To har vært i Syria og en har ikke det. De trenger hjelp, og det får de fordi de er motivert. Psykologhjelp, en veileder, bistand for å komme igang med utdanning. Ganske vanlig hjelp man vil gi unge som trenger støtte. Det viktigste er at de har en mentor som kan snakke med dem om deres religion også over en lengre tid, sier Allan Aarslev i Århus-politiet til NRK.
Omlag 30 unge dansker har reist fra Århus til Syria, ifølge danske sikkerhetspolitiet PET. I tillegg er radikalisering av unge muslimer et økende problem i enkelte miljøer i den danske byen, og myndighetene frykter at flere vil følge etter dersom problemet ikke tas effektivt hånd om.
Aarslev forteller at det overordnede målet med exit-programmet er å forebygge kriminalitet.
– Så har vi selvfølgelig flere mål, fordi dette er et tett samarbeid mellom politi og kommune. Politiet har mest fokus på det kriminalitetsforebyggende, mens kommunen har fokus på at de unge som er i målgruppen for dette prosjektet skal ha det godt. Og å ha det godt sosialt sett er ensbetydende med å ikke begå kriminalitet, sier han.
- Les også: Ibrahim hatet danskene
Allan Aarslev i Århus-politiet jobber med deres nye exitprogram. – Vi vet ikke hva de har gjort i Syria, men mange virker ikke som en flokk ekstremister, men noen av de som kommer hjem kan være potensielt farlige sier han.
Foto: Tormod Strand / NRKFår pratet med de fleste
I begynnelsen fryktet politiet at det skulle bli vanskelig å få kontakt med ungdommene. Det viste seg at det var relativt lett å få kontakt med de som har vært ute. Men vel så viktig er det å fange de opp før de reiser overhodet.
– Det som er vanskelig, er å få vite om de før de reiser ut. Når de er ute får vi høre om dem fordi foreldrene tar kontakt når noen har reist ut. Vi skulle jo gjerne snakket med dem før, for å forsøke å få dem fra å dra, sier Aarslev.
Samtlige av de ti som er kommet hjem i år har snakket med politiet, ifølge Aarslev. Ungdommene får spørsmål om hvilken situasjon er de i, og hva skal de fylle dagene med. Politiet kartlegger om noen kan ha utviklet posttraumatisk stress eller andre traumer, og forsøker eventuelt å hjelpe dem videre.
– Vi snakker også med foreldrene. Det er et foreldrenettverk for dem som har barn i Syria, så de får høre om hva som kan skje med barna deres, og hjelpe dem å holde kontakt med dem, sier han.
Ikke alle som reiser er ekstreme
Langt fra alle som har vært i Syria er radikaliserte, forteller politimannen.
– Vi vet ikke hva de har gjort i Syria, men de virker ikke som en flokk med ekstremister, sier han.
Politimannen er opptatt av dette ikke er noen ensartet gruppe mennesker.
– En del angrer på at de reiste til Syria, men vi vet ikke hva de har gjort mens de var der. De er forbeholdne med å fortelle hva som har skjedd når de kommer hjem, fordi retorikken rundt temaet har vært så skarp. De redd for hvilke reaksjoner og sanksjoner de vil møte. Politiet har sagt at de kan komme og få hjelp via kommunene. Politiet sier også at de må ta tak i det, om de forteller at de har gjort noe kriminelt. Men kommunene kan uansett hjelpe dem med det de trenger hjelp til der, sier han.
Han forteller også at noen bare vil glemme reisen og ha sitt vanlige liv tilbake.
– Men noen frykter man vil begå terror når de kommer hjem, og de skal vi være oppmerksomme på, sier han.
I Norge debatteres det om det er nødvendig å bruke tvang for å av-radikalisere enkelte ekstreme. Det samme har vært diskutert i Danmark.
– Det kan være en utvei, for det kan være vanskelig å komme inn på en som har blitt hjernevasket, sier Aarslev.
Han tenker at de mest radikale miljøene kan ha brukt for den type hjelp.
– Men det er tillatt å være radikal og reiligiøs fundamentalist, og er man da 22 år og myndig kan vi ikke gjøre noe. Men er man under 18 kan foreldrene bestemme en eventuell deltagelse i et program, sier han.
LES OGSÅ: – Bør vurdere tvang for å avradikalisere Syria-farere
Exit-veilederen mener det er viktig at alle som kommer hjem blir møtt av et system. Her er Ibrahim (t.v.) og han (t.h.) i samtale under en spasertur i Århus.
Foto: Tormod Strand / NRKKunnskap mot hjernevask
«Ibrahim» var en helt vanlig dansk gutt som havnet i feil miljø. Da mentoren hans møtte han, hadde den unge mannen et svart-hvitt bilde på verden, og ønsket seg til Pakistan. Han hatet dansker og Vesten.
– Jeg skjønte at det første jeg måtte gjøre var å snakke om det som interesserte han. Han måtte føle at jeg hadde noe å by på, forteller «Ibrahim»s mentor.
«Ibrahim» hadde, i likhet med andre radikaliserte, et sort-hvitt bilde av samfunnet. Det er dem og oss, ingen nyanser, mener mentoren.
– Det var viktig for meg å fortelle ham at jeg kunne gi eksempler på hvordan ting er i mitt liv, og hvordan samfunnet fungerer, sier han.
Han sa også til Ibrahim at det å være en god muslim ikke handler om å ta våpen i hånd.
– Få deg en utdannelse og en god jobb, og vær på den måten en god muslim. Bli en rollemodell og en ressursperson for andre, sa han.
Mentoren mener at de som ikke kjenner sin religion så godt før de oppsøker det ekstremet miljøet, lett vil tro på den sterke retorikken de får høre der.
– Kjenner man religionen bedre vil de kunne gjøre sine egne vurderinger, sier han.
Kjemi er viktig
At han selv var muslim, og kunne by på fortellinger om seg selv, mener mentoren var svært viktig når han skulle søke troverdighet hos «Ibrahim».
– Mine erfaringer om hvordan det er å leve som praktiserende muslim i Danmark var viktig for å komme innpå Ibrahim. Det er viktig å vise at man kan være en god muslim og være velintegrert og en støtte for det demokratiske samfunnet. Det er vanskelig å forberede seg på denne jobben, mye handler om kjemi og at man kommer innpå personen, sier han.
For Syria-farerne er det helt avgjørende at de blir møtt av et velfungerende system når de kommer hjem, mener mentoren.
– Det er ulike personer med sine egne opplevelser som har vært ute. Mange har også vært i Syria for å jobbe på sykehus og i flyktningeleirer, de trenger også å bli tatt imot. Og noen har vært i krig. Noen blir integrert igjen i samfunnet, men noen kan selvfølgelig også være en risiko. Derfor alle må bli møtt når de kommer hjem, sier han.
