– Jeg vil si, helt enkelt, at fra dette øyeblikket har Hellas en regjering. Uavhengige grekere vil gi vår støtte til statsminister Alexis Tsipras, sier Panos Kammenos, som leder det høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere, ifølge The Guardian.
Dermed har Syriza lykkes i den første av de mange oppgavene de står overfor etter den knusende valgseieren søndag. Syriza og partileder Tsipras sikret seg 149 plasser i nasjonalforsamlingen, mens Uavhengige grekere fikk 13. Totalt vil koalisjonen da ha 162 av 300 plasser i den greske nasjonalforsamlingen.
Ifølge irske RTE skal Tsipras møte president Karolos Papoulis halv fire gresk tid, for å utnevne sin regjering.
Høyre og venstre
Det kan i utgangspunktet høres spesielt ut at Syriza valgte et samarbeid med et parti til høyre i den greske politikken, all den tid Syriza selv omtaler seg selv som et venstreradikalt parti. Uavhengige grekere har blant annet enn langt hardere innvandringspolitikk enn Syriza, ifølge The Guardian.
Fellesnevneren for de to partiene er likevel motstanden mot kriseavtalen med EU. Syriza gikk til valg på å slette store deler av utenlandsgjelden til Hellas.
I tillegg ønsker partiet å reforhandle vilkårene i kriseavtalen som ble inngått med EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken. Siden 2010 har Hellas lånt 240 milliarder euro, under forutsetninger om drastiske reformer og nedskjæringer, skriver BBC.
Vanskelig å slette gjeld
Og selv om Syriza nå har lyktes med å få på plass en regjeringsavtale gjenstår de kanskje vanskeligste oppgavene, nemlig å innfri valgløftene. Flere økonomer har pekt på at det vil bli vanskelig med så drastiske gjeldskutt som Syriza har gått til valg på.
– Jeg tror ikke at det blir så dramatisk, for grekerne har simpelthen ikke råd til det. Europa kan godt imøtekomme grekerne på eksempelvis løpetiden på gjelden. Men en nedskriving på 50 prosent, som Syriza har krevd, blir det nok ikke tale om, sier sjefstrateg Henrik Drusebjerg i den nordiske investeringsbanken Carngegie, til Ritzau.
- Les Jon Hustads kronikk: Blir enda fattigere før de får det bedre
Valgvinneren har også gått til valg med løfter om å øke den månedlige minimumslønnen fra 580 euro til 751. Også kampen mot arbeidsledighet blir viktig. I Hellas ligger den fremdeles på 25,5 prosent.
Syrizas partileder skal ifølge flere medier ha møter med andre partier i Hellas om veien videre, muligens for å inngå avtaler med dem i enkeltsaker.
