Unge flykter fra Italia

Cinzia Lazzara setter espressokannen på stekeplata. Morgensolen skinner inn gjennom vinduet. Ute viser termometeret nesten 30 grader allerede.

– Jeg elsker Italia, så det er ikke lett. Men du finner deg selv i en slik situasjon at du nærmest er nødt til å dra, sier 26-åringen.

Gitt seg en tidsfrist

Cinzia trekker kanna av kokeplata og sjenker seg en kopp.

På kjøkkenbordet står et bilde av henne i brudekjole. Det er bare et år siden fremtiden så lys ut. Nygift og nyutdannet skulle hun og ektemannen bygge en fremtid i hjembyen Firenze:

– Jeg er ingeniør og han er kardiolog. Vi trodde at vi med slike utdannelser lett kunne finne jobb i Italia, sier hun.

Mannen Alessio Mattesini har fått korttidskontrakter som lege på et sykehuset.

Hun er arbeidsledig og tar tilleggskurs i et forsøk på å gjøre seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Men det koster penger, og det har de lite av. Derfor har de gitt seg selv en tidsfrist:

– Hvis vi drar utenlands skjer det i år, sier hun.

Ingen jobb uten kontakter

Planen er enten å reise til Toulouse eller London.

Med en arbeidsledighet blant unge mennesker på 43 prosent har Italia blitt et land mange emigrerer fra.

Forbipasserende NRK stopper på gata i Roma forstår hvorfor:

– Broren min har jobbet i Spania og i Tyskland, og jeg har både venner og fettere som er i London. Der kan de gjøre karriere, ha en fremtid og bli lykkelig, sier Alberta Giovanni.

– De unge har ingen mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet her hvis de ikke har kontakter. I utlandet kan de begynne med blanke ark.

Der er det kunnskapen din som betyr noe og ikke hvem du kjenner, sier Vincenzo Dirigolamo.

Returnerer aldri

- Italia har et problem fordi vi ikke har hatt vekst på 20 år. Det er et problem, sier Irene Tinagli.

Hun sitter i arbeidskomisjonen i parlamentet for regjeringspartiet (PD).

Det er spesielt en ting som bekymrer henne:

– Mange land har lignende problem med unge som drar ut.

Det som skiller Italia fra andre land er at de ikke vil tilbake. De stoler ikke på at hjemlandet vil gi dem muligheter, sier hun.

Hun forteller at det i motsetning til før er dem med utdanning som drar nå:

– Vi investerer mange penger i dem. De kommer fra gode universiteter, og så mister vi mulighetene å få noe tilbake. Det er en utvikling Italia ikke har råd til, sier parlamentarikeren.

Men Cinzia og ektemannen håper fortsatt å kunne bli:

– Å ta steget ut er ikke noe man gjør med lett hjerte. Det er trist. Hvis det hadde vært muligheter i Italia ville jeg ha blitt lykkelig, sier hun.