Skriften på russebuksa endret livet til Marianne og Terje

– Vi var jo et stort kull på Tønsberg Gymnas. Ei av de jeg gikk sammen med het Marianne og var ei sjarmerende jente.

Det er mai 1992. Lufta er varm, og det er russetid for Terje Simonsen.

– Marianne var en av de første som skrev på russedressen min. «Vi satser på et herlig liv», skrev hun.

Lite visste både Terje og Marianne at de skulle bli sammen få måneder etterpå.

Parterapeut Dimitrij Kielland Samoilow mener at vi alle har noe av å lære av russeparet.

– Det er de som er ekspertene på hvordan de har fått til et godt og langt parforhold, sier han.

Falt for øynene

Terje og sju andre russevenner maler en Ford Transit rød, med blå pakkebånd.

De fester blå plastbøtter på taket med lys i, og kaller russebilen for Lech Walensmann. Inspirert av Polens president på den tiden, Lech Walesa.

– Marianne var på en annen russebil, men hun ble ganske mye med på vår etter hvert, humrer Terje.

Terje og Marianne giftet seg fire år etter at de ble sammen, i juli 1996.

Kort tid etter kom barna som perler på en snor. I dag har de tre voksne barn mellom 20–25 år.

De er ikke i tvil om hva de falt for hos hverandre.

– Jeg synes jo at han var og er veldig morsom. Og selvfølgelig falt jeg for de brune øynene hans, sier Marianne.

Terje på sin side trekker frem konas sjarmerende humør.

– Hun er vakker og har en nydelig personlighet. De egenskapene har hun beholdt disse 32 årene, sier han kjærlig.

Les også Alle russelåtene siden 1989: Slik var lyden av din russetid

Hadde «lissombryllup»

På Terjes russelue stod det «Flørten». Det navnet fikk Marianne merke mye til.

– Vi holdt jo på og flørtet en god stund, men så skjønte vennene rundt oss at vi kanskje trengte litt drahjelp.

Så de ordnet rett og slett et «lissombryllup» mellom de to i Bugården Kirke.

– Det var medruss som var prest, forlovere, foreldre, organist og hele pakka, ler han.

Da presten spurte Terje om han ville ha Marianne som ved hans side stod, svarte han: «Kjempegjerne». Da presten spurte Marianne om hun ville ha Terje, svarte hun: «Hjernemasse».

– Det var en humoristisk greie vi hadde på den tiden, ler de.

De ble sendt på bryllupsreise i Bugårdsparken i Sandefjord, og det var på den reisen at vendepunktet kom, og det ble mer seriøst.

Les også Designet egen russekjole – med detalj for å beskytte mot voldtekt

Mener ungdomskjærester har en styrke

Dimitrij Kielland Samoilow har dykket ned i flere parforhold og forsøkt å løse deres konflikter og samlivsproblemer.

Han mener at ungdomskjærester har en styrke ikke andre par har.

– Å vokse opp sammen og å kjenne hverandre så godt gjennom flere faser av livet, skaper et sterkt bånd. Det er noe helt spesielt, sier parterapeuten.

Samoilow forteller at han har møtt flere par som har vært sammen siden ungdomstiden, som blir usikre på om de har opplevd alt de ønsker mens de har vært i forholdet.

– Mitt råd er å tenke gjennom hva man savner i parforholdet. Går det an å få noe av det man ønsker seg i rammene av forholdet? Vær ærlig, prat med hverandre og forsøk å finne ut av det sammen.

Les parterapeutens fem tips til hvordan man holder på kjærligheten, nederst i saken.

Mimrer ofte tilbake

Terje og Marianne tenker ofte tilbake på den fine russetiden i 1992.

– Det var jo noen glade og flotte maidager. Vi hadde mange fine dager og netter.

I 1992 var en dobbeltknute i russelua to våkedøgn på rad. Den tok Terje glatt.

– Jeg fikk i alle fall en av dem, og det var nok mye Mariannes skyld, smiler han.

Og russetiden sluttet aldri helt for de to.

– Den bare fortsatte på en måte, kan du si, ler Marianne.

Har du en god historie fra da du traff din hjertens utkårende? Skriv inn kommentaren din i kommentarfeltet under! ♥♥