Venter høye strømpriser - krever at flere nordmenn får penger til strømsparing

– Her stod maskinene og boret hull 200 meter ned, sier Ole Lindseth som eier en enebolig i Horten.

Han har boret etter bergvarme og investert i et nytt teknisk rom i huset. Bergvarme kutter strømforbruket radikalt.

Men tiltaket kostet 340.000 kroner. Han fikk 40.00 i støtte fra Enova.

– Vi er veldig fornøyd med miljøbiten i det og så er vi selvfølgelig veldig fornøyd med økonomibiten i det, sier han.

Men Lindseth er opptatt av at flere bør gjøre som han. Og at dersom alle bidar kan man sammen klare å få til noe stort.

Spår dobling av strømprisene

De siste årene har strømprisene økt voldsomt. Nordmenn var vant til snittpriser rundt 30 øre, men nå er det langt ifra uvanlig at strømprisen er på flere kroner.

Mot 2030 spår analysemiljøer at Norge vil slite med å levere nok kraft til å møte behovet. Resultatet kan bli dobbelt så høye priser som i dag, ifølge en analyse fra Volt Power Analytics som Europower har omtalt.

Senest tirsdag koster en kilowattime over 2 kroner i Sør-Norge. Det er blant de dyreste dagene registrert hittil i år.

Huseieren i Horten tror mer økonomisk støtte hadde motivert flere til å gjøre det samme som han.

I dag har Enova, som er et statlig foretak, «Enovatilskuddet» rettet mot husholdningene der de er opptatt av å introdusere ny teknologi i markedet.

– Urettferdig at mange faller utenfor

Nå skal Enovas avtale for de neste fire årene lages og flere tar til orde for at deres mandat må endres.

I fjor betalte Enova 67,5 millioner kroner til 607 boligeiere som oppgraderte eldre boliger til dagens energikrav. Mange flere isolerte boligene sine, men hadde ikke krav på støtte.

Forbrukerrådet mener det er urettferdig at så mange faller utenfor Enovas støtteordninger, samtidig som alle betaler inn over strømregningen.

– Det er et opplagt behov for å gjøre Enovas mandat mer forbrukervennlig. Store grupper er i dag ekskludert fra støtteordningene, sier direktør Inger Lise Blyverket.

Hun mener alle forbrukere bør ha samme mulighet til å gjennomføre energieffektivisering. F.eks. har leietakere, forbrukere i borettslag og sameier mye dårligere ordninger enn huseiere og dem med god råd og kompetanse:

– Jeg tror det er for lav bevissthet om hva som skal til for å bruke oss forbrukere som sterke drivkrefter i det store grønne skifte, sier direktør Inger Lise Blyverket.

Bygninger står nemlig for cirka 40 prosent av energibruken i Norge, ifølge Energidepartementet.

Energieffektivisering i norske bygninger kan redusere energibruken tilsvarende 10 prosent av Norges strømforbruk, ifølge NVE.

I Forbrukerrådets strømundersøkelse for 2023 sa 34 prosent at de hadde iverksatt tiltak for å spare strøm som har gått ut over livskvaliteten.

– Energieffektiviseringstiltak en vei ut av energifattigdom, og det er behov for egne tiltak rettet mot de med dårligst råd, sier forbrukerdirektøren.

Vil endre Enovas mandat

Hun får støtte av Varmepumpeforeningen, som er en av flere organisasjoner som forrige uke gav innspill til klimaministeren om å gi støtte til også «»moden«» teknologi.

De har lenge jobbet for at Enova skal få et mandat for å kunne gi investeringsstøtte til modne og velprøvde energitiltak.

Dette gjelder støtte til både eneboliger, rekkehus, borettslag- og sameier og yrkesbygg.

Men Energieffektivisering vil også redusere kraftbehov og inngrep i uberørt natur, mener de.

– Det vi ønsker er jo at Enova skal få et tydelig energimål for de neste fire årene. Det vil si at de skal bidra til å redusere energiforbruket i Norge, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen som daglig leder av Varmepumpeforeningen. .

Nylig kom EU til enighet om nye regler for energisparing i bygg.

Innen 2026 skal alle land lage en plan for å redusere gjennomsnittlig bruk av primærenergi i boliger med 16 prosent. Det omfatter årene frem til 2030 og deretter med 20–22 prosent frem til 2035.

Varmepumpeforeningen viser til at landene rundt oss alle har bedre ordninger enn oss. F.eks. i Sverige hvor de gir et skattefradrag til håndverkshjelp i hjemmet (ROT-fradrag).

Både Høyre og Rødt presser på

35 organisasjoner støtter Varmepumpeforeningen i at Enova også må gi mer støtte til energieffektiviserende tiltak i norse boliger.

Nå presser også politikerne i opposisjon på.

De mener Regjeringen ikke gjør nok for å stimulere vanlige folk til å gjøre tiltak i hjemmene sine.

– Rødt ønsker at Enova skal gi støtte til moden teknologi, til varmepumper, til etterisolering

av hus, utskifting av vinduer, sier energipolitisk talskvinne i Rødt, Sofie Marhaug.

Hun mener man ikke kan vende seg bort og late som om markedet skal løse dette av seg selv, og får støtte av stortingskollega Mathilde Tybring Gjedde i Høyre:

–Vi tenker at Enova bør se på ulike ordninger. Det kan være målrettede skattefradrag, det

kan være gunstige lån som nedbetales over nettleia, f eks, sier hun og legger til:

–Den mest miljøvennlige energien vi har er den vi ikke bruker og nå styrer vi mot et kraftunderskudd.

Mener det er viktigst å støtte ny teknologi

– Regjeringen jobber nå med Enovas mandat, og mottar mange innspill fra hele landet, sier klimaminster Andreas Bjelland Eriksen.

Han viser til at Enova f.eks. allerede støtter en rekke typer varmepumper.

I dag kan man søke om støtte fra Enova til blant annet væske-til-vann-varmepumpe, vannbårent anlegg, og varmepumpebereder.

– Regjeringen mener Enovas viktigste oppgave fortsatt er å prioritere ny teknologi, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.

Huseieren i Horten mener vi alle må bidra til det grønne skriftet. Og tror flere hadde gjort som han om støtteordningene var bedre.

– Hvis alle bidrar, da blir det mye til slutt, sier han.

Her finner du en oversikt over hvilke tiltak Enova gir tilskudd til i privatmarkedet.

Husbanken tilbyr lån til å oppgradere bolig.