Den store fasanjakten

Flere fasaner har trukket mot en gård i Stokke. Gårdeieren ser at en av dem er skadet og går bort til den. Hun ser fuglen lider og avliver fasanen for å unngå ytterligere lidelse.

Slik endte historien til fasanen du ser bilde av øverst i denne saken. Men det er ikke første gang. Grunneieren har i flere år sett at fasaner blir satt ut på høsten. Denne dagen melder hun fra om dyremishandling.

"Nå har jeg funnet flere halvdøde [fasaner] som skjærer og kråker hakker på (...) De sulter eller fryser i hjel når vinteren kommer" skriver grunneieren i e-post til Mattilsynet. Hun mener det er Vestfold fuglehundklubb som har satt ut fuglen.

NRK får bruke bildet, men kvinnen vil ikke stille med fullt navn.

Overvintringen på farmen

I sølete innhegninger på en farm utenfor tettstedet Kvelde i Larvik står fasaner og rapphøns. Her driver Vestfold fuglehundklubb oppdrett av fugler. Av de 5500 fasanene og rapphønsene klubben produserte i år ble halvparten solgt til fuglehundklubber og hundeeiere i hele Sør-Norge. Resten er satt ut i terrengene til Vestfold Fuglehundklubb.

– Dette er avlsfuglen vår. Thore Langerud i fuglehundklubben står på utsiden og peker på innhegningen en regntung desemberdag.

Hver eneste dag er han her for å passe på at fuglene får mat og vann. Langerud har møtt opp sammen med styreleder Åse Irene Furuheim for å vise NRK hvordan de driver. Furuheim kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av dyreplageri.

– Fuglene vi setter ut skal ha god helse, god fjørdrakt og kondisjon. Vi har veterinærattester som bekrefter dette. Vestfold fuglehundklubb kan vanskelig garantere seg mot at rovdyr og rovfugler ikke skal greie å fange utsatt fugl, selv om vi jobber målbevisst og aktivt for å forville fuglene før utsetting.

Sen utsetting er ulovlig og koster fugler livet

Mattilsynet forvalter regelverket om dyrevelferd, mens Miljødirektoratet har med import og utsetting av fugl å gjøre. I et internt notat hos Mattilsynet går det fram at Vestfold fuglehundklubb vedgår å ha satt ut fugl til langt ut i oktober. Det er ikke tillatt.

Dersom man har tillatelse til å sette ut fugler skal de i så fall settes ut før 20. juli. Grunnen er at fuglene skal bli naturlig forvillet, slik at de klarer å finne seg mat, og blir redde for folk og rovdyr. Det forteller Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

– Fuglene som blir satt ut for sent blir kun et redskap for egeninteresse, og lider en langsom død og fryser i hjel, særlig under kalde vintre, sa Auran til NRK i høst.

I tillegg er det forbudt å sette ut fasan eller rapphøns i norsk natur uten godkjenning fra Miljødirektoratet. En slik tillatelse har ikke Vestfold fuglehundklubb. Klubben vedgår at den har satt ut fugl uten tillatelse, og sier de ikke var klar over denne bestemmelsen som kom 1. januar 2016. Klubben benekter derimot overfor NRK at de har satt ut fugler senere enn 1. september.

– Fuglene blir påkjørt

En tam fasan sitter på gårdstunet til Mariann Gulliksen Sand rett ved Bogen i Stokke. Gården ligger rett i nærheten av terrengene der Vestfold fuglehundklubb setter ut fugler. Hver høst dukker det opp mange fasaner her. Bare en gang har vinteren vært så mild at fuglene har klart seg helt til våren.

– Jeg vet ikke hvor de blir av, men jeg har sett flere blir påkjørt, de er jo tamme og forstår ikke hvilke farer som er her, sier hun.

Åse Irene Furuheim i Vestfold Fuglehundklubb innrømmer at de setter ut fuglene for sent. Hun skriver i en e-post at: Vi mener våre fugler, som er forvillet en tid i vårt anlegg og har nådd en viss alder før utsetting, har betydelig bedre forutsetninger for å klare seg selv i naturen, enn dersom vi skulle sette ut unge kyllinger før den 20. juli.

På spørsmål om hva hun vi si til grunneiernes beskrivelser av dyreplageri viser hun til at klubben en gang i året har en veterinær på besøk som bekrefter at fuglene i har god helse før de blir sluppet ut.

God butikk

En bil med hestehenger ruller inn på farmen til Vestfold fuglehundklubb. Inn lesser de kasser med 150 fasaner. Etter seks timers kjøring er medlemmer av Rogaland fuglehundklubb klare til å sette fuglene ut i Sandnes. De åpner kassene og jager fuglene ut på steder der medlemmene senere skal trene hundene til å finne fugl. Dette skjer 15. august i år og nesten en måned senere enn fristen 20. juli. Det bekrefter leder i Rogaland fuglehundklubb, Erwin Kranzmann. De har heller ikke tillatelse fra Miljødirektoratet til å sette ut fugl.

Vestfold fuglehundklubb har en årlig omsetning godt over en million kroner. Mye av dette stammer fra salg av fugler. Det viser også klubbens egne regnskaper.

På kundelista i år står også Hedmark og Oppland fuglehundklubb, Tjølling jeger- og fiskerforening, Sando fuglehundsenter og en del privatpersoner. Andre klubber og privatpersoner setter ut fugl fra andre produsenter. Slik blir flere tusen fasaner hvert eneste år ulovlig blir satt ut i naturen, og mange av dem for sent på høsten.

Sando hundesenter samarbeider med Vestfold fuglehundklubb, men vil ikke slippe NRK inn for å se hvordan de overvintrer rapphøns, eller utdype hvordan de praktiserer utsetting av fugler. Hundesenteret reklamerer med at de har fasaner og rapphøns hundeeiere kan trene på.

Status og penger

Trening på fugler som blir satt ut samme dag foregår ved at en instruktør tar ut en rapphøne fra innhegningen på farmen i Kvelde. Han eller hun sveiver rapphøna rundt i lufta for å gjøre den litt svimmel. Da blir den sittende stille en stund, der den blir lagt ned med litt gress over seg. Så henter de hunden for å trene.

Flere hundeeiere forteller om slike historier. Målet med treningen er at hunden stanser opp og peker ut fuglen. Hundeføreren går bort til hunden og roper høyt, slik at hunden jager fuglen opp. Etter en ny kommando skal hunden sette seg. På fuglehundprøver eller NM Lavland får hund og fører en karakter av en dommer for utførelsen.

En god fuglehund gir status i miljøet. Hundeeieren kan også tjene penger på avl eller på å lære opp hunder for andre som kun skal ha en godt trent hund når rypejakta starter.

Åse Irene Furuheim sier at dette med å gjøre fuglene svimle ikke er en metode Vestfold fuglehundklubb står for, men utelukker ikke at dette kan ha skjedd.

– Fra gammelt av var dette en vanlig måte å få duer til å holde seg i ro og at dessverre noen muligens har gjort slike ting i vårt system kan ha forekommet.

Svake fugler skaper splid

Høsten 2011 arrangerer Romerike fuglehundklubb en prøve. Der viser det seg at fuglene ikke er friske nok. Flere av fuglene har problemer med å fly, og et betydelig antall fugler blir bitt av hundene, noe som ikke skal skje.

Dette benekter daværende leder Tor Espen Plassgård, men flere av styremedlemmene som den gang satt i Fuglehundklubbenes forbund (FKF) bekrefter hendelsen. Dette er noe av bakteppet når forbundet så har en stor gjennomgang av hvilke regler som gjelder for utsetting av fugl.

NRK har snakket med mange kilder som ikke ønsker å stå fram med navn. Innad i miljøet er det ifølge kildene vanlig å true med advokater eller å ta hevn gjennom for eksempel ryktespredning eller forsøk på å stenge noen ute fra sporten.

En person varslet om forholdene i sommer. Han har opplevd direkte trusler. Overfor ham har Vestfold fuglehundklubb nektet for alt og skriver at alt bare er insinuasjoner.

Gjennom offentlige styrereferater og andre dokumenter er det klart at styret i FKF er splittet. Mannen som i 2012 tar over som leder for FKF, Kjell Enberget, vinner fram med sitt syn på hvordan reglene praktiseres. Han viser til brev fra Landbruksdepartementet og mener det er tillatt å sette ut fugl fram til 1. september. Regelen om at dyrene skal være satt ut før 20. juli ble tatt inn igjen i FKFs regelverk i 2013, men har mange steder ikke blitt praktisert.

Ingen har til nå kunnet dokumentere at de har spurt myndighetene om reglene.

I dag sier Kjell Enberget at regelverket har vært en jungel å orientere seg i. I tillegg har Landbruksdepartementet, Mattilsynet og Miljødirektoratet hatt ansvar for hver sin del av lovverket, noe som har gjort det vanskelig å finne ut av.

Etter varselet som kom i sommer er Fuglehundklubbenes forbund i dag i dialog med myndighetene for en gjennomgang av regelverket.

– Alvorlig

– Vi har ikke vært kjent med denne praksisen. Det sier seniorrådgiver Nils Kristian Grønvik i Miljødirektoratet. Han mener de har for lite kunnskap til å kunne si noe om omfanget av ulovlig utsetting av fasan og rapphøns, men mener det er alvorlig dersom dette skjer.

Den ulovlige utsettingen har til nå ikke fått noen konsekvenser for fuglehundklubbene eller eierne, men Miljødirektoratet og Fuglehundklubbenes forbund hadde et møte om saken den 13. desember.

– Vi har satt et krav til Fuglehundklubbenes forbund om at de må gi en detaljert beskrivelse av utsettingen. For at vi skal gi noen tillatelser framover må vi få dette over i ordnede former, sier Grønvik.

Miljødirektoratet sa nei til utsetting av ender for å drive jakt. Hva skal til for at direktoratet skal komme til en annen konklusjon i denne saken?

– Dette må vurderes opp mot naturmangfoldet og dyrevelferd. Dersom vi skal tillate utsetting må fasanene og rapphønene ha en vesentlig forbedret dyrevelferd sammenlignet med stokkendene.

Lover en endring

Mens NRK arbeider med saken sender dagens leder av Fuglehundklubbenes forbund, Hans E. Enoksen, ut en e-post til fem av fuglehundklubbene i landet om at de ikke bør uttale seg til media om saken.

– Vi valgte å skrive til alle lavlandsklubbene for å presiserte at vi ikke skulle uttale oss nå. Vi har en dialog med myndighetene i forbindelse uklare regler.

Hvorfor har dere ikke kontaktet Miljødirektoratet før?

– I etterpåklokskapens lys er det lett å se at dette burde vi ha gjort før. Så ærlige må vi være.

Hva tenker du når grunneiere forteller om at fugler lider?

– Det er ikke bra om fuglene lider. Vi skal ikke drive aktiviteter der dyr lider.

Får dere tillatelse til å sette ut fasan og rapphøns igjen?

– Dersom vi klarer å tilfredsstille kravene tror jeg vi skal få lov til det. Men det kommer til å bli mye mer jobb enn det har vært tidligere.