En mann sjekker sin facebook på PC skjerm på jobb
Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Har du en tullejobb?

OSLO/LILLESTRØM (NRK) Den teknologiske utviklingen skulle gi oss mer fri, spådde økonomene. I stedet endte vi opp med å gjøre det mange mener er tullejobber.

– De fleste lurer ikke på om de har en tullejobb, men det er fordi vi mennesker er koblet for å finne mening i ting, sier Mona Sæther Evensen.

Hun er næringslivsjournalist og holder på med en bok om framtidas arbeidsliv. Evensen er inspirert av antropologen David Graeber som beskriver oppblomstringen av nye yrkesgrupper og lange arbeidsdager som «bullshit».

– Hvor tomt er ikke det hvis du plutselig skjønner at du har sittet åtte timer på kontoret og ikke noe har kommet ut av det, sier Mona Sæther Evensen.

Mona Sæther

Næringslivsjournalist Mona Sæther Evensen mener mye av det vi gjør i jobben er 'bullshit'

Foto: Ole Fredrik Haug

Hun går i bresjen for folk som har begynt å lure på om vi går på jobb av gammel vane og at det strengt tatt ikke er nødvendig å jobbe som vi gjør.

– Det sitter dypt i kulturen vår at du skal jobbe, og at arbeid er godt for både kropp, sjel og samfunn.

Kristen arbeidsmoral

Nå ønsker Evensen en debatt om jobb og arbeidsliv er organisert på foreldede prinsipper. Den norske og nordeuropeiske arbeidsmoralen blir regnet som en effekt av reformasjonen, og særlig fra den protestantiske retningen kalt kalvinisme.

Rembrandt - De Staalmeesters

Protestantene mente at man tjente gud gjennom jobb.

Foto: Rembrandt

Hun mener at den strenge arbeidsmoralen var nyttig i karrige nord for å løse oppgaver slik at man overlevde.

– Men etter hvert som flere og flere oppgaver blir automatisert, har jobb gått fra det å løse oppgaver til noe annet. Og det må vi ta en runde på. Er det moralsk riktig å jobbe uansett?

Thomas Hylland Eriksen

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener vi kunne jobbet mye mindre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– I nesten hele menneskehetens historie har nesten alle jobbet med å produsere mat. Det er veldig få av oss som trengs for å gjøre det, sier Thomas Hylland Eriksen.

Den anerkjente sosialantropologen ved Universitetet i Oslo er enig i at teknologien gjør at vi kunne trappet ned arbeidet og likevel hatt råd til de grunnleggende behovene våre.

– Det er en interessant problemstilling hvorfor vi fortsatt jobber så mye som vi gjør når vi faktisk ikke hadde trengt å gjøre det. For å tjene til livets opphold, kunne vi nøyd oss med å jobbe mye mindre, sier Hylland Eriksen.

Utviklingen har gått gradvis ved at stadig mer av arbeidsoppgavene våre har blitt forenklet og effektivisert ved hjelp av maskiner og digitalisering. Det er ikke sikkert at du merker det selv. Kanskje produserer du mer eller har fått færre kolleger. Noen ytterst få har fått kortere arbeidsdag.

Des glaneuses - Jean-Francois Millet

Matproduksjon har sysselsatt de fleste mennesker gjennom historien. I dag jobber få med matproduksjon. Automatiseringen gjør at enda færre vil jobbe med det i framtida.

Foto: Jean-Francois Millet

Roten til alt ondt

Den teknologiske utviklingen kan også å ha ført til at vi gradvis mister arbeidsoppgaver og fyller arbeidsdagen med å sjekke Facebook eller surfe på nett.

Kanskje skriver du lange eposter som bare forårsaker arbeid for andre. Kanskje får du i oppgave å utrede eller utvikle noe som aldri blir noe av, eller som ikke er viktig. Kanskje gjør du oppgaver som en maskin eller et program kunne gjort raskere.

Kanskje henger du i gangene og slarver med kolleger eller tar lange kaffepauser. Kanskje venter du på kunder eller oppdrag. Kanskje fyller du ut skjemaer som mest av alt bare skaper arbeid. Sett på avstand er det bortkastet arbeidstid, men for den det gjelder kan tiden likevel oppleves som meningsfylt.

– La oss si at du sitter og gjør ingenting eller spiller Candy Crush på jobb. Det er også regnet som produktivt innenfor modellene vi bruker for å måle et lands brutto nasjonalprodukt. Er det bedre for samfunnet enn den trygdede personen som kanskje har hjulpet en syk nabo med å handle, eller har tatt vare på unger? spør Mona Sæther Evensen.

Hun vet svaret.

– Vi må vri litt på hva det å bidra skal være og åpne for at folk skal kunne bidra.

I en amerikansk undersøkelse gjort av Careerbuilder for CNBC anslår 43 prosent av de spurte at de kaster bort tre eller flere timer på jobb, mens 33 prosent sier de kaster bort to timer.

– Det er et uttrykk om at lediggang er roten til alt ondt. Men hva skjer om den lediggangen skjer i jobbsituasjonen din? spør Evensen.

– En grunn til at vi skal jobbe mye og lenger, handler om forestillingen om at lediggang er roten til alt ondt, som sitter veldig dypt. Hvis du lar folk reke gatelangs eller sitte på kafé, vil de bli apatiske eller sette seg foran tastaturet og skrive rasende innlegg om muslimer, sier Thomas Hylland Eriksen med et lurt smil.

Konspirasjon hindrer opprør?

– Der er mange som bommer og tror at menneskets natur er å ligge på sofaen og snylte på andre. Det er ikke sant. Vi drømmer alle om gjøre noe nyttig for andre, sier Hylland Eriksen.

Scene fra vinnervideoen fra Helse Nord-Trøndelags Lyden av trivsel-konkurranse.

Trivsel på jobb kan være en grunn til at vi jobber så mye. Men bare halvparten syns arbeidsoppgavene de gjør er gøy.

Foto: NRK

Han får bare delvis støtte av Arbeidslivsbarometeret 2015. Der klassifiseres 59 prosent av oss i gruppene som er opptatt av at det de gjør er samfunnsnyttig. Mens 27 prosent jobber stort sett bare for penger og status, er 15 prosent opptatt av å få realisert seg selv og er ikke så opptatt av verken størrelsen på lønna eller samfunnsnytten.

Mens de fleste sier de er veldig fornøyde med jobben, sier bare halvparten at arbeidsoppgavene de har er gøy, ifølge undersøkelsen som er gjort av AFI for YS.

Thomas Hylland Eriksen mener det er flere grunner til at vi jobber enn at oppgavene er gøy i seg selv.

– Du er sammen med andre. Du vil gjerne vise sjefen din og dine kolleger at du er i stand til å gjøre denne jobben. Den er meningsfull, og du mestrer den selv om den er vanskelig. Og du får anerkjennelse for det, sier Hylland Eriksen.

Den siste grunnen til at vi jobber mer enn vi trenger, er mer konspiratorisk.

– En annen forklaring er at makthaverne sørger for at vi jobber så mye ved å skape bullshit-jobber, altså meningsløse jobber som ikke trengs å gjøres, for å hindre at folk gjør opprør, sier Hylland Eriksen og fortsetter:

Protester i Marseille

Frustrerte unge demonstrere for bedre muligheter for arbeid i Marseille i april 2016.

Foto: JEAN-PAUL PELISSIER / Reuters/NTB Scanpix

– Fordi hvis du er sliten og kommer hjem på ettermiddagen etter en lang arbeidsdag, så orker du ikke å gjøre revolusjon. Dette er tosidig og jeg har ikke noe enkelt svar.

Postapokalyptisk inferno

I artikkelen der David Graeber introduserte begrepet bullshit-jobber, beskriver han hvordan de fleste tradisjonelle arbeidsoppgavene er i ferd med å bli borte til maskiner, og

Fransk opprørspoliti støtte saman med demonstrantar

Sosial uro i Paris. Arbeidsledigheten blant unge ligger på over 20 prosent

Foto: CHARLES PLATIAU / Reuters/NTB Scanpix

at mange av jobbene som har kommet i stedet bare er tull.

Han mener det er påfallende at samfunnet lønner lavt dem som jobber med ting som ville vært katastrofale for samfunnet om forsvant, som lærere, sykepleiere og renovasjonsarbeidere. Mens det er mer uklart hvordan menneskeheten ville lide dersom godt betalte administrerende direktører i private fond, lobbyister og juridiske rådgivere hadde sluttet å eksistere.

– Hvis søppeltømmerne streiker, blir samfunnet slynget ut i et stinkende kaos etter to-tre dager, og det ser ut som et postapokalyptisk inferno etter atomkrigen. Men hvis hele den sosialantropologiske fagforeningen streiker, vil det kanskje gå flere år før noen merket noe som helst utenom studentene våre, sier Thomas Hylland Eriksen

Graeber viser til økonomen John Maynard Keynes som i 1930 spådde at arbeidsuka på slutten av 1900-tallet bare ville være 15 timer. Det skulle bli mulig fordi teknologien ville produsere alt så mye mer effektivt, og dermed kunne mennesker få mer fritid.

– Effektiviseringen kom som bare det. Så han hadde helt rett. Likevel jobber vi omtrent like mye som på 30-tallet, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Jobber mer enn før

– På grunn av teknologien kunne vi jobbet mye mindre. Vi har i vår del av verden løst problemet med knapphet. Vi har god helse, og vi lever dobbelt så lenge som for to hundre år siden. Og da har vi råd til å lene oss tilbake og spørre: hva er det vi egentlig ønsker?

Om vi ønsker det eller ikke, vi tilbringer mer tid på arbeidsplassen. Det kan virke som et paradoks siden antall timer som hver enkelt jobber har gått ned, men det har sin forklaring. Under den første delen av den industrielle revolusjonen var det vanlig å jobbe over 60 timer i uka. Gjennom to epoker på 1900-tallet falt antall timer dramatisk ned til åtte timer per dag. Men etter 1986 stoppet fallet i arbeidstimer.

– Åttetimersdagen er framstilt som en naturlov. Det er den selvsagt ikke. Denne måten å jobbe på er tilpasset et industrielt samfunn. Vi kunne sagt at seks timer er fulltid, sier Mona Sæther Evensen.

Mens arbeidsuka har vært konstant de siste 30 årene, har den tiden familien har satt av til å være på arbeidsplassen økt dramatisk de siste hundre årene. Det skyldtes at kvinner, særlig gifte, ikke deltok særlig i arbeidslivet. Fram til langt ut på 70-tallet var det fortsatt vanligere å være hjemmeværende enn yrkesaktiv. Men da husmor-idealet forsvant, økte familiens totale arbeidstid voldsomt. Selv om kvinner fortsatt jobber mer deltid enn menn, nærmer vi oss hverandre. Den gjennomsnittlige arbeidstiden til menn er nå nede i 36,5 timer i uka. Mens kvinner er på vei oppover og ligger på 32 timer. Det er bare avtalt arbeidstid som er med i tallene, ikke ulønnet husarbeid, permisjon osv.

Robotkirurg

Roboter og datamaskiner skulle gjøre behovet for menneskelig arbeidskraft mindre. I stedet jobber den gjennomsnittlige familien mer enn før.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Det betyr at en gjennomsnittlig yrkesaktiv familie i dag har en arbeidstid på over 68 timer lønnet i uka. Mye mer enn det som var vanlig for en familie i store deler av det forrige århundret.

– Gevinsten fra produktivitetsveksten som har kommet fra teknologi og automatisering de siste 30 årene har i størst grad gått til eierne, sier næringslivsjournalist Mona Sæther Evensen.

De rikeste vinner

Folk flest har fått bedre økonomi som følge av at familien jobber mer og at maskinene har gjort oss mer effektive. En vanlig familie får mer penger til overs etter at det aller mest nødvendige er betalt. Reallønnsveksten, altså hvor mye man faktisk sitter igjen med når man også tar hensyn prisstigning, har stort sett ligget godt på plussiden.

Det er jo et paradoks at dette aldri skulle skje i kapitalismen.

Mona Sæther, næringslivsjournalist

Mens den rikeste 1-prosenten av nordmenn økte inntektene med 200 prosent mellom 1990 og 2014, økte den bare med 50 prosent for majoriteten, de 90 prosent med lavest inntekt, ifølge DN.

Trenden bekreftes av forsker Torbjørn Eika i SSB. Ifølge ham har de 10 prosent rikeste i snitt hatt en reallønnsvekst på 2,8 prosent i året mellom 1997 og 2015, mens de 10 prosent fattigste bare fikk 1,1 prosent mer å rutte med. Dersom familieøkonomien likevel oppleves som enda romsligere, kan det skyldes at familien totalt sett jobber flere timer enn før.

– Det er et paradoks dette skulle aldri skje i kapitalismen. Hele tankegangen dreier seg jo om å effektivisere og få mer ut av ressursene. Det var klar politisk enighet om at effektiviseringen burde føre til redusert arbeidstid fram til 70-tallet, og så bare snur det, sier Evensen.

Eisenwalzwerk- Adolph Menzel

Den industrielle revolusjon skulle sikre vekst og utvikling, men er i stedet i ferd med å ødelegge for oss, mener Thomas Hylland Eriksen

Foto: Adolph Menzel

Hun mener det var næringslivets nye innstilling om å sikre seg kortsiktig profitt som gjorde slutt på tanken om at man skulle jobbe mindre. I boka «Kapitalen i det 21. århundret» viser samfunnsøkonomen Thomas Piketty hvordan de rikes formuer har vokst mye raskere enn lønningene.

– Arbeid blir altså stadig mindre verdt, samtidig som verdiskapningen har økt enormt og overskuddet blitt betalt ut i avkastning til eiere, ikke tatt ut i redusert arbeidstid, sier Mona Sæther Evensen.

Både hun og Thomas Hylland Eriksen mener vi nå står overfor nye, store endringer.

– Jeg tror vi står overfor en verdirevolusjon. Nå har vi levd i et par hundre år med troen på fremskritt, vekst og utvikling som roten til alt godt. Og det begynner langsomt å gå opp for oss at i en viss forstand er vi ferd med å sage av den grenen vi selv sitter på gjennom klimaendringer og store miljøødeleggelser. Vi svir av arvesølvet som er det oppsamlede fossile brennstoffet. Så kanskje vi må tenke litt annerledes om det gode liv, sier Hylland Eriksen.

– Jeg tror det kommer til å skje endringer, sier Evensen.

– Og jeg håper de endringene skjer ved at vi tar en grundig debatt om hva jobb skal være, og hvordan verdiskapning skjer i en kunnskapsøkonomi. Hvis ikke, hvis vi skal fortsette å skape jobber for jobbens skyld, får vi i hvert fall være tydelige på at det har mer med moral og politikk enn økonomi å gjøre. Og antakeligvis er det bullshit.

Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)

Per Olav Alvestad i "Livet etter jobben"