Internett ble åpnet for privat bruk i 1993 og var før dette et lukket system som forskningsmiljøer og forsvaret i USA hadde benyttet seg av helt siden sekstitallet.

15-års jubilanten Kvasir sparket i gang nettbruken her i landet som en av de første norske nettsider som ble etablert. Søkemotoren er i dag i et eksklusivt selskap som en av kun fire nasjonale søkemotorer i hele verden.

«For Arve og de andre innviede er det like naturlig å gå i cyberspace som på do. For oss andre er det helt gresk. Det betyr at du kobler PC'en til en database eller nettverket Internet, som brukes av 40 millioner mennesker.»

VG, 1994

• Se video: Petter Nome presenterer internett i 1995

Var med fra starten

Steinar Kjærnsrød var en av grunnleggerne av Kvasir, sammen med blant andre Gisle Hannemyr, en annen norsk nettpionéer. Disse to regnes i da som to av Norges fremste eksperter på feltet og var en del av gründervirksomheten i Oslonett.

Firmaet senere ble kjøpt av Schibstedt og skiftet navn til Scandinavian Online (Sol.no).

– Vi så tidlig potensialet i nettet og fra begynnelsen i 1993 jobbet vi under visjonen om at vi skulle "bringe internett ut til massene", forklarer Kjærnsrød til NRK.no.

– Allerede i 1994 holdt vi nettkurs for næringslivet og samme år satte vi opp en nettside til OL i Lillehammer som ble svært populær i inn- og utland.

«Når du er fortrolig med Windows eller det programmet du har på din egen PC, kan du gå inn på selve Internettet. Hvis du allerede er på Internett, så ligger nettprogrammet ditt, enten det heter Netscape, Mosaic eller noe annet, inne på skjermen. Har du ikke Internett, må du legge det inn.»

VG, 1995

Utviklingen gikk tregt

På tidlig nittitall var det bare en liten gruppe mennesker i Norge som hadde nettet som arbeidsplass og det bød på utfordringer.

– I starten måtte vi i Oslonett jobbe med både tekniske løsninger og innhold. Nettopp innhold var det store argumentet for å satse på nettet, så alt ble enklere når vi etter hvert fikk en redaksjonell stab som fungerte som innholdsprodusenter, forklarer Kjærnsrød.

« - Så prøver vi å være kreative. Er det ikke så at homser og lesber har egne sportsklubber? Vi prøver! I "Kvasir" søker vi på stikkordet "lesbian". Og finner "Gay Lesbian Network". Under "Infoseek" søker vi på "sport" - og får opp "Adresses of European gay/lesbian sports groups".»

Aftenposten, 1996

Nettgründerne i Oslonett syntes det tok svært lang tid før nettet fikk den gjennomslagskraften de mente det fortjente. Kjærnsrød syntes den gang at mediehusene var trege til å henge seg på.

– De første årene syns jeg det gikk tregt og så med utålmodige øyne på at de store mediehusene hadde en ganske bakoverlent satsing. Etter vår mening gjorde dette at internett brukte lang tid på å få fotfeste blant Norges befolkning og vi hadde forventet at det skulle gå mye raskere.

Det skjedde i det herrens år...

Gisle Hannemyr husker godt nettets spede barndom og mener han temmelig nøyaktig kan stadfeste når det begynte å få ordentlig fotfeste blant vanlige folk.

– Nøkkelen for nettets utbredelse var inntredelsen av Mosaic, samt mulighetene for deling av bilder i 1993. Da økte bruken radikalt og vi kan jo bare spekulere i hva slags bilder som gjorde at interessen plutselig ble så stor, humrer Hannemyr.

«- Jeg vet egentlig ingenting om Internett utenom at alt er mulig. Det man ikke finner der, er det heller ikke verdt å finne. Er ikke det riktig? spør Liv - og får bekreftende nikk av surfetøren Jan Fredrik - som bistår gjestene med lynkurs i nettsurfing.»

Dagbladet, 1996

Nettet blir som vann

Det begynner å bli en klisjé at utviklingen til nå har gått fort på nett, men Hannemyrs fremtidsspådommer kan tyde på at vi ikke kommer til å reflektere like mye over nettets utbredelse de neste 15 årene.

– Datamaskiner og nettet kommer til å forsvinne slik vi kjenner det i dag. Det kommer til å smelte inn i bakgrunnen og bli en helt naturlig del av hverdagen vår. Internett kommer til å ta en usynlig rolle og vi vil finne det i kjøleskapet, drillen, heisen og så videre.

– Dermed vil nettet bli en naturlig del av vår infrastruktur, på lik linje med veier, strøm og vann. Det vil hele tiden være der, men vi vil slutte å reflektere over det som fenomen, slik vi gjør i dag, ressonerer Hannemyr.

Går vi lei Facebook?

Nåtidens store utvikling på nettet har vært utvikling av sosiale medier og Hannemyr syns det er vanskelig å spå hvordan vi vil forholde oss til blogger, Facebook og andre sosiale kommunikasjonsverktøy 15 år frem i tid.

– Dette er det vanskelig å spå noe konkret om, men jeg ser jo en tydelig tendens i dag til at enkelte begynner å gå lei, fastslår Hannemyr til NRK.no.

– Sosiale medier vil helt klart være en naturlig del av hverdagen vår i fremtiden og opplevelsene blir gjort rikere med ytterligere teknologisk utvikling. Men intensiten tror jeg ikke øker mer enn hva vi ser per i dag, der kan vi med andre ord ha nådd et klimaks.

«- Teknologien er der, men det gjenstår litt på rollefordelingen mellom kortselskaper, Internett-leverandører, banker og teleselskaper. Jeg tror kjøp og salg vil bli det viktigste med nettet i 1996.»

Steinar Kjærnsrød til Aftenposten om netthandel, 1995

Savner samfunnsdebatten på nett

Dagens medietilbud har ifølge nettgründeren et stort utviklingspotensiale selv om innholdsproduksjone har eskplodert blant både private og profesjonelle de siste årene.

– Jeg både tror og håper at medietilbudet i større grad vil dreie seg bort fra en del av dagens lette underholdning, og at vi i stedet utnytter dette fantatiske mediets muligheter til mer dyptpløyende nyhetsfokus. Jeg savner at vi i større grad prøver å påvirke samfunnet vi lever i fremfor å bruke det til enkel underholdning, oppfordrer nettguru Hannemyr.

Husker du første gang du var på nettet eller din første epost? Kommentarfeltet er åpent for mimring.