Hopp til innhold

Mammuten kan bli gjenfødt om fire år

Gjenombrudd i kloneteknologi åpner for at mammuten kan vende tilbake - mange tusen år etter at den døde ut.

ullhåra mammut

Om fire år kan dette synet atter en gang bli en realitet.

Foto: Tracy O

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det begynner å bli noen år siden den ullhåra mammuten rusla rundt på Jorda, men om noen år kan det svære elefantdyret nok en gang bli å se i levende live.

Ny teknikk ga fornya klonehåp

Professor Akira Iritani prøvde allerede på nittitallet å klone mammuter, men fikk ikke utnytta mammutvevet fra den Sibirske tundraen grunnet kuldeskader på cellene.

I 2008 utvikla Dr. Teruhiko Wakayama ved Riken Centre for Developmental Biology en teknikk som gjorde ham i stand til å klone en mus fra cellene til en mus som hadde vært nedfrosset i 16 år.

Dette har gitt Irinati troen på at mammuter kan klones tilbake.

– Nå er de tekniske problemene historie, alt vi trenger er en god bløtvevsprøve fra en nedfrosset mammut, sier han til Telegraph.

Iritani vil bruke Wakayamas teknikk for å identifisere kjernen i potensielt brukbare mammutceller, før han trekker ut de friske cellekjernene.

Elefant som surrogatmor

Cellekjernene vil bli plassert i eggcellene til en afrikansk elefant som vil fungere som mammutens surrogatmor.

Den Kyoto-baserte forskeren regner med at det vil ta to år før elefanten kan befruktes, og med en drektighetsperiode på 600 dager vil det da ta 4 år før en mammut eventuelt fødes.

Han drar til Sibir i sommer for å lete opp mammutvev på minst tre kvadratcentimeter.

– Jeg tror vi har en god sjanse til å lykkes, og at en frisk mammut kan bli født i løpet av fire-fem år, sier han.

– Ikke noe hokus pokus

Svein Valla er professor i molekylær genetikk ved NTNU, og forteller at dette ikke høres usannsynlig ut.

– Hvis de skal klare det i løpet av fire år må de ha kommet lenger enn jeg trodde, men at de lykkes er jo plausibelt rent teoretisk.

Valla poengterer at alt står og faller på om de finner celler med hele arvemassen inntakt.

Han forteller at det ikke er noe miljø i Norge som har denne typen forskning som hovedfokus.

– Men hadde vi bestemt oss så hadde vi fått det til. Det er ikke noe hokus pokus.