Hopp til innhold

Snart kan legen følge deg på nett

Fremtidens sensorer kommuniserer via nettet. – Et paradigmeskifte i informatikken sier Thomas Plagemann.

IT and Stehtoskop

Implanterte sensorer gjør at signalene kroppen sender ut kan registreres hvor som helst - via nett.

Foto: Wodicka / Wodicka

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Sensorer har vært en naturlig del av hverdagen i mange år. De har operert i lukka systemer, og utført enkle arbeidsoppgaver som for eksempel å registrere temperatur, åpner dører, måle røykutvikling og kontrollere lufttrykk i dekk.

Nå kommer fremtidens sensorer - de er mindre, mer hardføre, og bruker lite energi. Men først og fremst kan de kobles opp mot nettet.

– Et nytt paradigme

Thomas Plagemann

Thomas Plagemann tror bare fantasien setter grenser for hva fremtidens sensorer kan brukes til.

Foto: UiO

– Vi snakker om et nytt paradigme innen informatikken. Når sensorer blir kobla opp mot nettet gir det helt andre bruksområder. Dataprogram kan lete opp de riktige sensorene uten å på forhånd vite at de finnes, forklarer

Thomas Plagemann som er professor ved UiO

til NRK.

Plagemann leder det tverrfaglige samarbeidet SET (Smart Environment Technology) som skal knytte forskjellige deler av informatikkfaget sammen.

Han sier at den nye teknologien har et uttall muligheter når det gjelder for eksempel innsamling av data og miljøovervåkning.

I tillegg forteller han at det jobbes med sensorer som kan implanteres i kroppen for så å monitorerere ulike kroppsfunksjoner.

Sprøytes inn under huden

Professor Tor Sverre Lande og førsteamanuensis Philipp Häfliger jobber med nettopp dette. De er i ferd med å utvikle en helt ny type sensor som kan måle sukkernivået under huden.

Et nanoinstrument på tre ganger sju milimeter sprøytes inn under huden, operasjon er ikke nødvendig. Ved å koble koble disse målerne opp mot nettet åpner det seg muligheter for å bedre diabetesbehandling.

– Ved å samle inn data fra alle diabetespasienter i Oslo, kan man få et detaljert bilde av hvor mange diabetespasienter som mosjonerer. Da kan diabetesbehandlingen bli bedre. Vi ønsker også at sensoren i kroppen og mobiltelefonen snakker sammen. Da kan mobiltelefonen ringe når insulinnivået er for lavt, eller si: “Gå deg en tur”, sier Plagemann til UiOs forskningsmagasin Apollon.

Kan hjelpe eldre

I tillegg forteller Plagemann til NRK at sensorer i nettverk kan brukes til å hjelpe eldre mennesker som vanligvis greier seg fint.

– Vi kan for eksempel registrere om personer har bevegd seg på mistenkelige måter, noe som kan indikere fall.

For å eliminere feiltolkninger av sensorsignalene vil systemet da finne frem til alle sensorene i den aktuelle leiligheten og la summen av informasjon gi et bilde av hva som har skjedd.

Drives av klokke

Sensorer trenger energi for å virke, og Plagemann forteller at noen kobles til strømnett og noen går på batteri. De som skal implanteres i kroppen drives derimot på annet vis.

– Sensorer under huden har ikke batteri i seg. De vil for eksempel kunne få energi fra ei klokke på utsida av huden som driver sensorene ved hjelp av radiobølger, sier han.

Han presiserer at energioverføringen da vil skje på noen milimeters avstand, og at disse sensorene er ekstremt energieffektive.

Kommer kontinuerlig

Også miljøet vil kunne nyte godt av fremtidens sensorer.

– Man kan overvåke områder og samle inn data på en annen måte enn tidligere. Dette kan igjen bidra til at vi får lagd mer presise klimamodeller, forklarer Plagemann.

I tillegg vil man kunne reagere hurtigere ved eventuelle farlige utslipp.

Plagemann forteller at de nye sensorsystemene vil komme kontinuerlig.

– Vi snakker om ulike forskningsprosjekter med ulike typer sensorer. Og det gjenstår fortsatt mye grunnforskning.