Norske biologer sikrer fortsatt romforskning

Biologer tilknyttet NTNU i Trondheim er ledende innen planteeksperimenter på den internasjonale romstasjonen ISS.

Denne forskningen er viktig for internasjonal romfart fordi mennesker ikke vil kunne gjøre lange reiser ut i rommet uten å dyrke sin egen mat.

Men disse eksperimentene utsettes sammen med flere andre forskningsprosjekter som følge av at USA er i ferd med å avslutte romfergeprogrammet sitt.

• Les: Romfergestans forsinker "kjøkkenhage" på Mars

Romfartøyene har ikke plass til frysebokser

For når de tre amerikanske romfergene Discovery, Endeavour og Atlantis havner på museum til sommeren, er det ikke lenger mulig å transportere frosne planter og andre eksperimenter tilbake fra ISS.

Årsaken er at ingen andre romfartøyer har plass til å ta med stort annet enn astronautene på den krevende reisen tilbake til Jorden.

• Les: Romfergetur kan bli utsatt på grunn av «trafikk-kork» i rommet

- Hittil har vi frosset ned plantene i frysebokser som går på strøm, men de tar stor plass og er ganske tunge. Den eneste romfergen som får med seg noe ned etter sommeren er russiske Soyuz, men den er uansett for liten for våre frysebokser, sier Ann-Iren Kittang til NRK.no.

Hun har nettopp avsluttet en doktorgrad innen biologi.

Astronautene skal prøve seg som biologer

Det er altså ikke bare norske biologer som rammes av transportproblemene, flere andre forskerteam rundt om i verden står klare med eksperimenter som skal gjennomføres på ISS.

Men det er Ann-Iren Kittang og hennes kolleger som har funnet en løsning på problemet.

• Les: Overvåker planter i rommet

- Vår ide er å gjøre mer om bord på ISS slik at vi slipper å sende ned frysebokser til Jorden igjen. Tanken er at astronautene skal hjelpe oss med en del av de første trinnene i analysene.

Kittang vil at astronautene skal bearbeide plantene slik at de slipper frakte hele vekster ned til Jorden igjen.

- Vi vil at de skal ta ut de delene av plantene som vi ønsker å analysere, og det er verktøyet for å få til dette vi nå skal utvikle.

Liten sylinder i stedet for fryseboks

Ved å knuse plantene i en slags morter, filtrere materialet og fjerne overflødige blader, kan man sitte igjen med en liten sylinder full av det som er essensen av plantene. Denne prosessen kalles RNA-isolering, RNAet forteller forskerne det de trenger å vite om hvordan planten reagerer på gravitasjon og vektløshet.

- Hvis astronautene kan gjøre denne prosessen, trenger vi ikke fryse ned plantene for å få best mulig kvalitet på dem. Med de første trinnene unnagjort allerede på romstasjonen, kan vi frakte prøvene ned i romtemperatur. Det betyr at vi ikke trenger frysebokser eller kjølebager.

Kittang og hennes kolleger skal nå finne ut hvordan RNA-isoleringen kan gjøres mest mulig effektivt i rommet.

For med sylindere på to-tre centimeter i stedet for tunge og plasskrevende fryseelementer, kan eksperimentene få plass i det rusisske romfartøyet som skal opp til ISS.

Store krav til sikkerheten

Forskerne håper å ha et førsteutkast til utstyret klart om ett år, men arbeidet byr på en del utfordringer.

- Vi må gjøre utstyret enkelt å bruke, for det er ikke biologer som skal stå for eksperimentene på ISS. Astronautene må kunne forstå hva de skal gjøre, trinn for trinn, sier Kittang til NRK.no.

• Les: Sjeldent syn for flypassasjer

Dessuten er det store krav til sikkerheten når det gjelder utstyr som skal opp i rommet sammen med astronauter. Det norske firmaet Prototech skal ta seg av denne biten, en prosess som i seg selv vil ta omtrent ett år.

- Vi må være helt sikker på at utstyret ikke inneholder giftige gasser som kan være skadelig for folk i rommet, sier Bjarte Solheim i Prototech til NRK.no.

Sikrer fortsatt forskning

Utviklingen av en måte å gjøre de første trinnene av eksperimentene på ISS er viktig for romforskningen generelt.

• Les: Nytt romkappløp i emning

- Forskningen vil stoppe opp hvis vi ikke får på plass denne teknologien. Et canadisk selskap er i gang med å utvikle en utvikle en bioanalyseenhet i regi av Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, men det vil ta vesentlig mye lengre tid før den er på plass enn vår teknologi, sier Ann-Iren Kittang til NRK.no.

ESA og Norsk Romsenter støtter arbeidet som altså vil sikre at romforskningen på ISS fortsetter til tross for at det amerikanske romfergeprogrammet avsluttes i sommer.