Da Twitter gikk fra kos til kaos

Basert på valg av dato og stikkord, kan du få se tvitringer som matcher valget i vår grafiske framstilling.

Foto: Grafikk: NRK

22. juli-angrepene sjokkerte en hel verden. I dagene som fulgte, satt mange av oss klistret foran TV-en med en PC i fanget. Tilbake står en historisk tidslinje som vitner om hvordan den norske folkesjela endret seg fra time til time på Twitter.

Inger-Marit Knap Sæby

Publisert 29.08.2011 10:52.

Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

Jonas Gahr Støre på Utøya torsdag 21. juli 2011.

Foto: Grøtt, Vegard/SCANPIX

NRK.no kan i dag presentere en unik historisk oversikt som starter allerede dagen før de brutale angrepene.

SE PRESENTASJONEN HER

Fra Utøya tvitrer glade og solbrente ungdommer om teltliv, fotballturnering og Jonas Gahr Støres besøk. Den 22. juli klages det over mye regnvær, men begeistringen er fortsatt stor – landsmoder Gro Harlem Brundtland har meldt sin ankomst.

– I ettertid er det utrolig rørende å se meldingene som ble tvitret fra Utøya i timene før angrepet. Kontrasten blir veldig stor fra idyllen som rådet, til massakren vi vet startet noen timer senere, sier Bente Kalsnes til NRK.no.

Nederst i artikkelen kan du lese mer om hvordan NRK.no har bearbeidet nesten 250.000 tweets til den presentasjonen du ser her. Det er «bare» 100.000 personer fra hele verden som står bak den enorme mengden tvitringer, men de bidro til at hendelsene i Norge var blant de aller mest omtalte på Twitter og resten av nettet i dagene etter 22. juli.

Les også: - En mediemessig revolusjon

Forskjellige faser

Bente Kalsnes er kommunikasjonsrådgiver i Origo.no, ekspert på sosiale medier og en ivrig tvitrer. På forespørsel fra NRK.no, har hun gått gjennom alle de viktigste twittermeldingene som ble publisert i terrorhelgen.

Bente Kalsnes har gått gjennom Twitter-tidslinjen med NRK.no.

Foto: Nina Strand

– Vi kan dele historien inn i forskjellige faser. Fra først å være en arena for koseprat, går vi over i infofasen når de første meldingene om en eksplosjon i Oslo kommer kvart på fire, forteller Kalsnes.

Les også: Følte fremmedfrykten etter foto

Mens bilder, videoer og øyenvitneskildringer raskt blir delt på mikrobloggnettstedet, ser man tydelig at det oppstår forvirring når de første meldingene om skyting på Utøya tikker inn klokken 17.41 – 12 minutter før den første nettavisen publiserer sin sak.

– På det tidspunktet er Twitter både en informasjons- og beredskapskanal. Folk kommer med oppfordringer om å gi blod, ikke ringe de som gjemmer seg, og dra ut i båter for å plukke opp de som svømmer. De opplyser om pårørendenumre, og videreformidler budskap fra politiet, ramser Kalsnes opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Under rosetoget i Oslo sentrum mandag 25. juli, holdt mange opp plakater med ordene «Oslove» og «Utøya».

Foto: JONATHAN NACKSTRAND/Afp

Avslører gjerningsmannen

Allerede ved 17-tiden, bare 1,5 time etter bomben, dukker stikkordet #Oslove opp. Det er et stikkord som kombinerer «Oslo» og «love», og som skal komme til å brukes i mange sammenhenger senere i uken. Klokken 18.36 spekulerer den første Twitter-brukeren på om det er en sammenheng mellom de to angrepene.

«22.07.2011 18:36: Nå skal jeg ikke spekulere, men tenk om det er ÉN sinnsforvirret fyr som først sprenger bombe og så drar til Utøya..?»
RawkyTwitter

Navnet til gjerningsmannen dukker også tidlig opp i de sosiale mediene. Når norske medier publiserer navnet hans rundt midnatt, har Twitter-brukerne visst det i noen timer allerede. Men ikke uten at rykter og feilaktige opplysninger også har sluppet ut: På Wikipedia ble feil person navngitt som gjerningsmann natt til lørdag.

Les også: Støtteerklæringer fra hele verden

– Lørdag morgen våkner vi opp til de nye dødstallene, og sjokket og vantroen preger store deler av dagen også på Twitter. I stedet for å konsentrere oss om nyhetsoppdateringer, går vi derfor over til å uttrykke sorg og andre sterke følelser, forteller Twitter-eksperten.

Fra 250.000 til 5000 tvitringer

Samtidig er mange opptatt av at gjerningsmannen er en norsk høyreekstremist, mens andre igjen publiserer sitater fra talene som blir holdt av blant annet Stoltenberg og Oslo-ordfører Fabian Stang. Veldig mange roser politikerne for måten de håndterer katastrofen.

– For min del endret Twitter seg fra en faglig til en emosjonell kanal. Det er første gang jeg opplevde at personer jeg vanligvis diskuterte teknologi med, delte sine personlige følelser, sier Kalsnes.

Les også: Sørger på nettet

Av de 250.000 tvitringene som NRK.no fikk utlevert fra Twitter, har vi gjort en redaksjonell vurdering av alle postene, og plukket ut ca 5000 stykker som bidrar til å fortelle historien fra torsdag 21. til mandag 25. juli. Her kan du se en grafisk fremstilling alle disse, og bla deg gjennom alle tvitringene sekund for sekund.

Twitter endrer samfunnet

Dette er Twitter:

Mikrobloggingstjeneste som lar folk publisere innlegg på inntil 140 tegn.
Innleggene deles ved å «følge» andre brukere, og selv bli «fulgt».
En «hashtag» er et stikkord med #-tegnet foran, og som gjør at alle tvitringer med samme hashtag kan følges i en nyhetsstrøm.
Alt du publiserer på veggen din er offentlig.
Twitter har over 300 millioner registerte brukere over hele verden, ifølge nettstedet selv.

Petter Bae Brandtzæg er forsker hos Sintef IKT. Han forteller at sosiale nettsteder som nettopp Twitter gjør at vi kommer nærmere store katastrofer enn tidligere.

– Før kunne vi sitte foran Dagsrevyen og si «så grusomt», og i neste øyeblikk skifte kanal. Sosiale medier har derimot krympet kloden, og nærheten til situasjonen oppleves sterkere enn hva vi tradisjonelt har vært vant til, forklarer Brandtzæg til NRK.no.

Les også: – Behring Breivik bruker teknologi

Han sier videre at vi gjennom sosiale medier kan bidra gjennom å respondere, videreformidle, aksjonere og donere, og slik komme i kontakt med ofrene på en annen måte enn før.

– Det har jo blitt stilt spørsmål om hvor langt det er fra å tvitre til å vise ekte engasjement. Men i Norge og Oslo viste det seg jo at det var så mange som stilte opp for å gå i tog, at det var umulig å gjennomføre, minner forskeren om.

Twitter som termometer under terrorangrepet 22. juli 2011

Kort tid etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya henvendte NRK seg til Twitter og ba om å få utlevert tweets med de vanligste nøkkelordene og såkalte #hashtags som var blitt brukt underveis. Ettersom angrepene var en såpass spesiell hendelse i Norge, fikk vi tilsendt dette, en kvart million kort-meldinger i alt, fra omlag 100 000 brukere.
Et team av journalister, analytikere og programmerere hos NRK har nå gravd i dette materialet etter historiene det forteller; både om enkeltmennesker og om bevegelsene i det vi kaller folkesjela.

Derfor gjør NRK dette:

De korte tekstene, skrevet av folk fra hele verden, dokumenterer historien etterhvert som den utfolder seg. En enkelt melding på 140 tegn går fra hjerte til hjerte. En kvart million meldinger viser seg å si noe om folket i Norge, og medfølelse fra hele verden.

Slik har vi bearbeidet materialet:

Rundt halvparten av meldingene er såkalte re-tweets, gjentagelser av noe andre har sagt. Derfor har vi for hovedpresentasjonen gjort en utvelgelse av tweets vi mener forteller historien, der vi for eksempel har tatt bort tweets på andre språk enn norsk og engelsk, gjentagelser og spam, slik at ikke historiene drukner i støy. Vi har fjernet i overkant av 90% av materialet, ettersom det blir svært mange nesten likelydende meldinger, for eksempel når folk sitter foran TV-nyhetene og gjentar det samme tallet på antatt omkomne med nesten lik ordlyd.

Dette får vi se:

Flere av ungdommene som var på Utøya var aktive twitrere. Dermed inneholder materialet sommerleirfredelige tweets om politikk, kjærlighet og vafler, før innholdet skifter karakter ettersom stadig flere nyheter blir kjent. Det er mange hjerteskjærende etterlysninger og minneord over venner etterhvert som navn på savnede og døde blir offentliggjort.

Det har også vært sterkt å se hvordan vi kollektivt har gått fra vantro og forvirring når nyhetene sprer seg, via sjokk og sinne når gjerningsmannens motiv blir kjent, til bearbeiding og samhold i sorgen med oppfordringer om å ta med roser og fakler.