Hopp til innhold

Gir opp å få kontakt med russisk Mars-sonde

Det ser stadig mørkere ut for Phobos-Grunt, romsonden som strandet i bane rundt Jorda etter oppskytingen tidlig i november. Nå sier den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de har gjort alt i sin makt for å finne den.

Phobos-Grunt

Den russiske romsonden Phobos-Grunt skulle ta overflateprøver fra Mars-månen Phobos (t.v.), men kom seg aldri ut av banen rundt Jorda. Nå har to uker gått uten livstegn, og ESA vil ikke lenger bidra aktivt for å søke etter den.

Foto: Roscosmos / Illustrasjon

Etter et glimt av håp for to uker siden, da en australsk antenne i en kort periode plukket opp et signal, har ingen oppnådd kontakt med den mye omtalte sonden.

ESA annoserte nylig at de mener de har gjort det de kan, selv om den russiske romorganisasjonen Roscosmos sier de vil fortsette søket, melder BBC News.

– Vi vil fortsatt være tilgjengelig for våre russiske kolleger om de skulle få håp om kontakt, men vi har gått tom for tekniske alternativer på dette punktet, sier Dr. Manfred Warhaut ved ESAs operasjonssentral i Tyskland.

Rakettmotorer sviktet

Det er imidlertid altfor for sent for den russiske sonden å fortsette ferden mot Mars, og oppdraget ble 24. november erklært som mislykket.

– Etter oppskytingen gikk Phobos-Grunt inn i en parkeringsbane rundt jorda, men det øverste rakettrinnet som skulle ta sonden ut til Mars, tente ikke som det skulle, forklarer Erik Tandberg, romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter på deres hjemmesider.

Phobos-Grunt ble skutt opp fra Kaskhstan niende november, og skulle til Mars' største måne Phobos for å ta prøver av overflaten. Den kom seg imidlertid aldri ut av parkeringsbanen rundt Jorda, som var første trinn på reisen mot den røde planeten.

Kunne gitt svar

Forskningsprøvene sonden skulle ta med tilbake til Jorda ville vært de første fra den mystiske månen, som er en av to som kretser rundt Mars.

– Både Phobos og Mars' andre måne, Deimos, inneholder mye spennende informasjon, sa astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård til NRK før oppskytningen.

Forskerne er ikke enige om Phobos og Deimos er innfangede asteroider - eventuelt dekka med materiale fra Mars - eller om de i sin helhet består av stoff som kommer fra Mars, ifølge Røed Ødegaard.

russiske romfartøy

Sonden Phobos-Grunt ble skutt opp i denne Zenit-raketten fra Kasakhstan 9. november i år.

Foto: STR / Afp

– Vi vet at dette er svært sannsynlig siden 56 Mars-steiner til nå er funnet på Jorda. De ble slynga ut i rommet av asteroider som traff Mars, og etter tusener eller millioner av år i verdensrommet falt de ned på Jorden.

I tillegg til å ta prøver fra Phobos, skulle Phobos-Grunt ta med seg den kinesiske sonden Yinghuo-1 til bane rundt vår røde naboplanet. Den hadde også med seg noen ekstremt hardføre mikroorganismer kalt bjørnedyr, for å teste hvor godt bakterier tåler lange opphold i rommet.

Vil sannsynligvis styrte

Nå vet imidlertid ingen hvor sonden befinner seg. Hvis det ikke lykkes å oppnå kontakt for å få aktivere rakettmotorene, vil farten sakte avta før den trekkes tilbake og styrter på Jorda.

Skulle de mot formodning greie å aktivere systemene, vil de russiske ingeniørene få kjøpt litt tid for å overveie alternativene og bruksverdien.

Siden Phobos-Grunt gikk i så lav jordbane, fryktet man først at romsonden ville brenne opp i atmosfæren allerede i slutten av november eller i begynnelsen av desember, men Phobos-Grunt har på egenhånd klart å heve banen sin selv så mye at den ikke vil møte atmosfæren før tidligst i januar 2012.

– Det skyldes enten at den bruker rakettmotorene innimellom, eller at en drivstofflekkasje dytter den oppover, forklarer Tandberg ved Norsk Romsenter.

Dette var det første russiske langdistanseoppdraget siden den mislykkede Mars-ferden i 1996.

Phobos-Grunt mission

Slik skulle romsonden Phobos-Grunts ferd mot Mars-månen Phobos arte seg. Først to forskjellige baner rundt Jorda (t.h.), før den skulle blitt sendt mot den røde planeten, hente prøver fra Phobos og sende den kinesiske sonden Yinghuo-1 ut i bane rundt Mars. Alt dette nøye kalkulert for å treffe i forhold til planetenes forskjellige baner i solsystemet.

Foto: Roscosmos