Det er den britiske avisa Daily Mail som bringer dagens største dommedagstitler, for asteroiden 2011 AG5 har nemlig en 625-dels sjanse for å treffe Jorda i 2040.
Asteroiden med det lite fantasifulle navnet har en lengde på om lag 150 meter, og vil kunne gjøre enorm skade dersom den skulle treffe Jorda.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Kaare Aksnes, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, humrer litt i telefonen etter å ha lest om asteroiden.
– Jeg vil ta dette med knusende ro, sier han til NRK.no.
Så nær er asteroiden anslått å komme i 2040. Men beregningene er usikre, ettersom astronomene bare har fulgt asteroiden en halv bane.
Foto: NASASist det var oppslag om asteroider i verdenspressen, hadde steinen fått navn og nærmest dato for nedslag. «Apofis» ble spådd å sneie Jorda én gang, før den skulle smelle inn i jordkloden en gang ut på trettitallet.
Professor Kaare Aksnes ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.
Foto: Uio– Den gang gjorde nye observasjoner at man kunne avfeie en kollisjon, og det er det samme her. Sannsynligheten vil nesten helt sikkert bli mye mindre ettersom man får kjennskap til banen, og beregne om den vil treffe, sier han.
Må treffe «nøkkelhullet»
Alle snakker om «keyhole», det vil si det ørlille området asteroiden vil måtte passere i 2023, for å være i bane for å treffe Jorda ved neste anledning. Da vil asteroiden ifølge NASA være 0.02 astronomiske enheter, i underkant av tre millioner kilometer unna. Sjansen er likevel ørliten, mener Aksnes.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Men man skal ikke helt avfeie muligheten. I løpet av de neste par årene vil astronomene ha et langt mer nøyaktig anslag på banen asteroiden vil ta.
– Forhåpentligvis vil det vise seg i løpet av det neste året eller to at den vil bomme på det kritiske området, noe som er mest sannsynlig, sier han.
– Men hva ville skje om den faktisk traff oss?
– Et 150 meter stort objekt som har en fart på flere kilometer i sekundet vil kunne utslette en stor by hvis den traff, men det er jo usannsynlig at den skulle treffe en by. Det er mer sannsynlig at den treffer i havet, sier han.
– Og?
– Treffer den i havet, kommer det en formidabel tsunami som kan gjøre stor skade. Det er nok i tilfelle mye mer sannsynlig, i og med at to tredeler av Jorda er vann. Foreløpig kan man ta det med knusende ro.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Siste gang det gikk virkelig ille, var over Tunguska i Sibir i 1908. Forskerne er ikke helt sikre på om det var en asteroide eller en kometkjerne som kom inn over de russiske steppene, men eksplosjonen la skogen flatt i flere kilometers avstand.
Himmelen tryggere enn tidligere
Aksnes jobbet i flere år ved Harvardobservatoriet, og har stor kjennskap til tankegangen bak observasjonene. Han regner tiden vi nå er inne i, for langt mindre risikofylt enn tidligere i solsystemets historie.
– Det er mye mindre nå enn før. Etter at solsystemet oppsto, var det masse små gjenstander igjen. De blir etter hvert rensket ut, når de treffer andre legemer, eller etter hvert som de sirkler innover og forsvinner i sola. Ser man på nedslagene på Månen, ser man at det tidligere var et mer intenst bombardement av asteroider og kometer enn det er i dag, sier han.
NASA holder øye med alle objekter i nærheten av Jorda, og regner med at det nå er rundt 19.000 mellomstore objekter i en radius av 200 millioner kilometer fra Jorda.
Mellomstor i denne betydningen er fra 100 til 1000 meter lange.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
