I samarbeid med forskning.no

forskning.no

I mellomkrigstida viste Norge muskler i Arktis. Blant annet utfordret vi Danmark om råderetten over Øst-Grønland. Norge okkuperte deler av øya, i det som har blitt kalt høydepunktet for den norske ishavsimperialismen.

Konflikten ble ikke løst før en internasjonal domstol i Haag i 1933 dømte til fordel for Danmark og Norge måtte gi opp sine krav.

Under konflikten la begge de nordiske landene vekt på å kartlegge østkysten av Grønland for å støtte sine krav.

Nå har en lenge glemt fotoskatt fra den danske kartleggingen blitt hentet fram.

Flyfoto tatt fra sjøfly gir historisk dokumentasjon på breenes utstrekning under varmeperioden på 1930-tallet og får nå stor betydning for klimaforskerne.

Takket være de glemte bildene fra striden med Norge kan forskere fra Danmark og USA gå hele 80 år tilbake i tid.

Informasjon fra bildene inngår i en studie som totalt omfatter 132 isbreer på en 600 kilometer lang kyststripe langs den sørøstlige delen av Grønland. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience denne uka.

- Viktig område

Forskningssjef Kurt H. Kjær ved Centre for GeoGenetics, Natural History Museum of Denmark ved Købehavns Universitet er en av forskerne bak studien. Den sørlige delen av østkysten av Grønland er viktig i klimasammenheng, påpeker han.

Bilde fra dansk ekspedisjon til det omstridte Øst-Grønland tidlig på 1930-tallet. Flyfoto fra ekspedisjonen gir nå unik innsikt i at isbreene på Grønland smeltet raskt under den varme mellomkrigstida.

Foto: Arktisk Institutt i København

De eldste bildene fra 1930-tallet, som opprinnelig ble tatt for å danne grunnlag for karttegning, gjør det mulig å gjøre detaljerte beregninger av breenes utbredelse lenge før satellittenes tid.

I tillegg er også bilder tatt ut ifra militære behov, under annen verdenskrig og under den kalde krigen, med i datagrunnlaget i den nye studien.

1920- og 1930-tallet er svært interessante for klimaforskerne fordi det var en varmeperiode som kan sammenlignes med perioden vi nå er inne i.

Smeltet hurtig

Studien viser hurtig bresmelting på 1930-tallet, og sågar at noen av isbreene på østkysten av Grønland smeltet raskere på 1930-tallet enn de gjør nå.

Kjær sier at det var isbreene inne på land, de som ikke kalver direkte i sjøen, som trakk seg raskere tilbake i denne perioden enn i dag.

Breene på land hadde brefronter som lå lavere enn de gjør nå, og var dermed mer utsatt for oppvarming.

De isbreene som ligger helt ned mot sjøen smeltet derimot langsommere på 1930-tallet enn i dag.

Etter 1940 begynte en lengre periode med et noe kaldere klima. Dette var nok til smeltingen stoppet, og mange av isbreene begynte å vokse igjen, viser studien.

Resultatene har liten betydning i spørsmålet om det vi nå opplever er menneskeskapt global oppvarming eller ikke. De bidrar imidlertid til et sterkere faktagrunnlag om utviklingen gjennom en stor del av 1900-tallet.

Dansk kartlegging fra fly av det omstridte Øst-Grønland på 1930-tallet blir nå en gullgruve for klimaforskerne. Bildet viser Heinkel-flyet brukt under den danske polarutforskeren Knud Rasmussens ekspedisjon.

Foto: Arktisk Institutt i København

Ikke tipping point

Ifølge Kjær, forteller dataene at dersom klimaet, mot alle odds, skulle bli kaldere i morgen, ville isbreene kunne begynne å vokse igjen.

Det var nemlig det som skjedde etter 1940.

- Dette betyr at vi ikke har nådd noe tipping point ennå, sier Kjær til forskning.no.

Tipping point brukes av forskerne om en situasjon der utviklingen har kommet så langt at den ikke kan snus. Mange forskere frykter at bresmeltingen på Grønland en gang vil nå et slikt punkt.

Kjær sier at de nye resultatene ikke er noe argument mot denne teorien i seg selv. De tyder imidlertid på det eventuelt er et stykke igjen til man når et slikt vendepunkt.

Bildene fra mellomkrigstidas varmeperiode og i perioden etterpå er verdifulle for forskerne fordi de gir et bredere grunnlag enn den korte perioden som forskerne har satellittmålinger fra.

- Mye av det vitenskapelige grunnlaget, modellene og teoriene om isbreene på Grønland og hvordan global oppvarming påvirker dem er basert på observasjoner fra satellitter fra de siste ti år, sier en annen av forskerne bak studien, doktorgradsstipendiat Anders Bjørk, i en pressemelding fra universitetet.

Også Bjørk holder til ved Centre for GeoGenetics ved Københavns Universitet.

Forskning og storpolitikk på 1930-tallet

Den danske vitenskapsmannen og utforskeren Knud Rasmussen, som allerede hadde gjennomført en rekke ekspedisjoner i Arktis, ledet den danske ekspedisjonen som ga opphav til bildene 1930-tallet.

Han hadde assistanse av den danske marinen.

Kartleggingen skulle altså brukes til å understøtte Danmarks krav på området i konflikten med Norge.

I en kommentarartikkel i Nature Geoscience skriver redaksjonen at de gjenoppdagede bildene av 1930-tallets isbreer på Grønland viser hvor tett sammenvevd utenrikspolitikk og forskning har vært i nordområdene.

Fortsatt er koblingen tett, og i dag er nordområdene i skuddet på grunn av kamp om ressurser og kontroll over mulige nye handelsveier mellom Europa og Asia.

Det er ikke alltid forskerne og politikerne har felles interesser, slår tidsskriftet fast, men den danske billedskatten fra 1930-tallet kan også vise forskning og storpolitikk kan komme godt ut av det med hverandre.