Dinosauren har fått navnet Sciurumimus albersdoerferi, når den nå presenteres i en artikkel i tidsskriftet PNAS.

Navnet Sciurumimus kommer fra Sciurus, som er det latinske navnet på ekornfamilien. Mimus betyr å mime, og navnet på dinosauren kan derfor løselig oversettes til ”ekornlignende”.

Albersdoerferi referer til Raimund og Birgit Albersdörfer, som både eier fossilet og har finansiert forskningen på det.

Det er dinosaurens buskede og ekornaktige hale som ga forskerne inspirasjon til navnet. Men halen var ikke dekket av pels, som på dagens nøtteknekkere.

Det var fjærpryd langs dinosaurens svans, mener forskerne. Det antyder at fjær kanskje var vanligere blant dinosaurene enn vi har trodd.

• Les også: Dinosaurane var varmblodige

Både hud og fjær bevart i stein

S. albersdoerferi var bare ungfuglen da den døde i det som i dag er det sørlige Tyskland.

Dødsfallet inntraff for omtrent 150 millioner år siden, i senjuratiden.

Dinosaurungen har både de korte bakbeina og det store hodet som er karakteristisk for nyklekkede unger.

På dette bildet blir fossilet opplyst med ultrafiolett lys, for at det skal avsløre alle hemmelighetene som er gravert inn i kalksteinen:

De gule flekkene langs halen her er rester etter dinosaurens hud, mens de svake, blå linjene som kan skimtes utenfor er rester etter det forskerne mener er fjærfilamenter. Et filament er en lang struktur bestående hovedsakelig av proteiner, som for eksempel den harde delen av ei fjær.

Forskerne mener S. albersdoerferi er den best bevarte dinosauren i sin gruppe, megalosauroidea, som noensinne er funnet.

• Les også: Dinosaur-fjert kan ha varma verden
• Les også: Tidenes øglefunn

Første megalosaur med fjærpryd

Megalosauroidea er en undergruppe av theropodene, altså de dinosaurene som gikk på to bein.

Hittil har alle fjærkledte dinosaurer vi har funnet hørt til i gruppen coelurosauria, en annen undergruppe av theropodene.

Dermed er S. albersdoerferi en verdenssensasjon: Det har nemlig aldri vært funnet megalosaurer med fjærfilamenter tidligere.

Oliver Rauhut, hovedforfatteren av artikkelen der dinosauren er beskrevet, har forsøkt seg på en illustrasjon av hvordan den levende Sciurumimus albersdoerferi ville sett ut.

Foto: Oliver Rauhut

Forskerne spekulerer nå i om ikke dunete fjær kan ha vært en vanlig beskyttelse for nyklekkede dinosaurbabyer, og ikke bare blant coelurosaurene.

Det kan nemlig være tilfeldigheter som har gjort at vi ikke har funnet fjær i andre dinosaurgrupper enn coelurosauria tidligere.

Fjær og annet lett nedbrytbart biologisk materiale blir sjelden bevart når skjeletter fossiliseres, men dette funnet kan være første indikasjon på at fjærpryd kan ha vært mer utbredt blant fortidens kjemper - eller i hvert fall blant babyene deres.