Hopp til innhold

16-åringer er modne nok til å stemme

Er det sånn at man er umoden, dum og uinteressert i politikk når man er 16 og 17 år, og at dette plutselig endrer seg når man fyller 18?

Video Skolevalg ved videregående skoler

Umodenhet går igjen i alle aldersgrupper, og man kan ikke med full sikkerhet påstå at 16-åringer er mer umodne enn 18-åringer, skriver kronikkforfatteren, som tar til orde for innføring av stemmerett fra fylte 16 år. Illustrasjonsfoto.

Foto: Nyhetsspiller

Ytring valgkronikk

Den hverdagslige avmakten er noe enhver kan føle. Følelsen av ikke å ha kontroll over eget liv, at viktige ting i ens hverdag er forutbestemt og kanskje det aller verste, at uansett hvor mye en skulle ønske det så har man ikke mulighet til å gjøre noe.

Når disse tingene blir et spørsmål om politikk er det enkelte som går så langt at de engasjerer seg i politiske partier for å endre på situasjonen. Men for de fleste er denne terskelen høy. Da blir man i stedet passiv og lite interessert i politikk. Denne typen avmakt – og hva en kan gjøre for at flest mulig skal ta del i demokratiet – er essensen i forslaget om å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunevalg.

Avmakt

«Sigurd» er 15 år og går på Furuveien skole. Idet han står opp om morgenen, setter han seg ved frokostbordet og skrur på radioen. Men han velger ofte bort musikkanalene til fordel for nyhetskanaler. På vei til skolen opplever han bare så vidt å komme seg inn på den overfylte bussen. Han tenker at flere bussavganger hadde vært en god idé og lurer på hvorfor ingen har tenkt på dette før.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

På skolen sitter «Sigurd» i elevrådet. Elevene har meninger om så mangt. Noe handler om dårlig luft i klasserommene, uforståelige råd fra enda mer uforståelige rådgivere, og at de som blir mobbet ikke opplever at noe blir gjort. Etter skoletid vil han gjerne finne på noe med vennegjengen sin. De kan ikke gå og spille fotball for det finnes ikke nok ledige idrettsanlegg, kinoen er svært dyr og det gis ikke lengre ungdomsrabatt på billettene.

Umodenhet går igjen i alle aldersgrupper, og man kan ikke med full sikkerhet påstå at 16-åringer er mer umodne enn 18-åringer. Selv om ikke alle er engasjerte i politiske partier, vet det brede flertallet fremdeles hva slags samfunn de ønsker.

Nicholas Solem

Han driver med idrett og har ikke tid til å engasjere seg i mer enn elevrådet, men han skulle likt å se en politisk forandring. Og det snart.

«Sigurds» situasjon er et godt eksempel på hvor stor del av ungdommens hverdag politikk faktisk er, og kanskje også på hvor lite makt de egentlig har. Hos mange resulterer denne avmakten i lite interesse for det politiske systemet.

Modne nok til å ta et standpunkt

Politikere er opptatt av at ungdom skal bli hørt. Hvis du spør en politiker om han er for at ungdommer skal ha innflytelse og mulighet til å påvirke, svarer han som oftest ja. Når man stiller det samme spørsmålet om 16-åringer og stemmerett, er som oftest svaret nei. Hvorfor er det slik?

Debatten om stemmerett til 16- og 17-åringer preges av fordommer. Noen hevder at 16-åringer er for unge og dumme, at de vet ikke sitt eget beste, og at de ikke interesserer seg for politikk. Hvis disse påstandene er sanne, så må det vel være sånn at man er voksen den dagen man fyller 18 år? Da er man smart, vet sitt eget beste og får en flammende lidenskap for Dagsrevyen? Ikke nødvendigvis.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Umodenhet går igjen i alle aldersgrupper, og man kan ikke med full sikkerhet påstå at 16-åringer er mer umodne enn 18-åringer. Selv om ikke alle er engasjerte i politiske partier, vet det brede flertallet fremdeles hva slags samfunn de ønsker. Vi bør anse dem som modne nok til å kunne ta et standpunkt.

Ni av ti 16-åringer jobber ved siden av skolen, og dermed betaler de også skatt. Skatt som brukes til å finansiere kommunale tjenester, som de igjen er storforbrukere av.

Nicholas Solem

Ennå mener mange at stemmeretten bør henge sammen med myndighetsalderen. Den dagen man er 18 er man formelt sett ansvarlig for sine egne handlinger. Men evnen til å ta et politisk standpunkt må ikke nødvendigvis være bundet sammen med det å få inkassokrav på eget navn i stedet for på foreldrenes. Historisk sett har stemmerettsalderen sjeldent vært bundet opp til myndighetsalderen, så det at man i dag samler flere ting på en dato bør ikke være et argument mot endring av stemmerettsalderen.

Men det viktigste er at man tar seg litt tid til å se mer nøye på samfunnsutviklingen.

LES OGSÅ: Det viktigste er ikke at du stemmer

Mer samfunnsbevisste

I dag er 16- og 17-åringer mye mer selvstendige enn noen gang før. Det at ny teknologi øker tilgangen til nyheter, sørger for at de er mer samfunnsbevisste enn tidligere generasjoner. Ni av ti 16-åringer jobber ved siden av skolen, og dermed betaler de også skatt. Skatt som brukes til å finansiere kommunale tjenester, som de igjen er storforbrukere av. I tillegg har vi et rettssystem som ser dem voksne nok til å bli satt i fengsel, men ikke til å stemme.

Historisk sett har stemmerettsalderen sjeldent vært bundet opp til myndighetsalderen, så det at man i dag samler flere ting på en dato bør ikke være et argument mot endring av stemmerettsalderen.

Nicholas Solem

Poenget er at hver gang stemmerettsalderen har blitt endret, har det kommet som følge av samfunnsendringer som taler for det. Tiden er inne for å vurdere endring av stemmerettsalderen ved kommunevalg, spesielt etter at prøveprosjektet i 2011 viste positive resultater.

La oss endre på maktstrukturen. Skolepolitikk er for eksempel et stort tema i ethvert valg, men aldri på brukernes, altså ungdommenes, premisser. Og når det kommer til budsjettavtaler, hender det ofte at skole og tjenester som berører ungdom lider under sparekniven. Ved å gi dem mellom 16 og 18 år stemmerett, vil man få en ny maktbase, en ny velgergruppe å appellere til, og politikere må i større grad ta kollektivtrafikk, kulturtilbud, skole og andre saker som angår ungdom på alvor.

Når den flinke jenta i klassen ikke møter nok utfordringer, når gutten som sliter psykisk og trenger en prat med helsesøster opplever at skolen har kuttet ned i dette tilbudet, ja da vil jeg la disse bestemme over sin hverdag gjennom stemmeseddelen. Hvis du spør meg så finnes det ikke noe mer treffsikkert enn dette hvis man vil sikre ungdommen reell innflytelse.