Mandag starter vinterferien på Østlandet.
Mange av dem som drar til fjells, har sikret seg hyttedrømmen i løpet av 2020.
For ferske tall fra Eiendom Norge torsdag viser at det i 2020 ble omsatt 8916 hytter i bruktmarkedet. 4739 var fjellhytter, 2697 var sjøhytter og 1604 var innlandshytter.
Veksten i hyttemarkedet har vært sterk i mange år allerede, men oppgangen i både priser og antall solgte hytter i 2020 overgår alt man har sett tidligere.
Krisen gjelder ikke for alle
I et år der vi på det verste hadde over 400.000 arbeidsledige i Norge, ble det altså kjøpt flere hytter enn noen gang. Økonomer og politikere snakker om en «dyp økonomisk krise», men den gjelder åpenbart ikke for alle.
De aller fleste av oss har jo beholdt jobben. Riktignok gjøres den i stor grad fra hjemmekontor – men lønnsslippen fortsetter å komme med samme
sum inn i innboksen hver eneste måned.
Samtidig har en av våre viktigste utgifter blitt kraftig barbert; rentekostnadene på
boliglånet vårt er på tidenes laveste nivå.
Kraftig hopp i etterspørselen
I likhet med boligmarkedet, har etterspørselen i hyttemarkedet gått kraftig opp i under koronapandemien, ifølge Eiendom Norge.
Etterspørselen har vært drevet av at mange har fått bedre husholdningsøkonomi, på grunn av lav rente og begrensninger på privat forbruk.
Og vi har fått behov for mer plass. Ikke bare bedre plass i primærboligen vår – men også et sted å dra når alternative måter å bruke ferien og fritiden på ikke lenger er der.
Råd til dyrere hytter
Flere av oss har også råd til å kjøpe dyre hytter.
I 2020 ble det solgt 728 hytter over 5 millioner, en økning på nesten 80 prosent fra året før. Til sammenligning koster den typiske fritidsboligen i Norge koster rundt 2,5 millioner kroner.
Eiendom Norge kaller veksten «eksplosiv» og merker seg at «mange husholdninger har mulighet til å anskaffe seg svært kostbare fritidseiendommer».
Fett og magert
Man trenger ikke gjøre en veldig avansert analyse for å komme frem til at fjorårets ferske hytteeierne nok ikke var blant de 400.000 som mistet jobben i fjor.
For mens de fleste av oss har hatt tidenes feteste år, er det også en ganske stor gruppe som har hatt tidenes magreste. De som hadde lav lønn, lav utdanning og i mange tilfeller begrensede språkkunnskaper, står igjen som de som har tatt støyten i arbeidslivet.
Hotellarbeiderne, taxisjåførene, kabinpersonellet og servitørene finner du neppe innlosjert på sin nye fjellhytte i vinterferien.
For mange av dem må det virke komplett absurd hvordan verden går så til de grader videre uten dem.
