Denne replikken er et svar til kronikken «Når barnevernet blir en fiende» (8. april) av Elvis Chi Nwosu, som følger opp NRK Brennpunkts dokumentar «Barnediplomatiet».
Barneverntjenesten kan ikke uttale seg om den enkelte saken nevnt i kronikken «Når barnevernet blir en fiende», eller frigi den sakkyndige utredningen.
Dersom mor i saken har samtykket til at den sakkyndige utredningen kan offentliggjøres, medfølger et særlig fagetisk ansvar for de som skal fremstille de sakkyndige utredningene i full offentlighet.
Dersom saken skal fremstilles balansert, er det viktig at ikke bare den første sakkyndige utredningen refereres, men også den andre. Uten dette fremstilles ikke saken riktig, ettersom konklusjonen i den første utredningen var grunnlaget for konklusjonen i den andre utredningen. I den første utredningen foreslo den sakkyndige hvilke hjelpetiltak som burde prøves ut for å hjelpe mor i omsorgen for sitt barn. I den andre utredningen evaluerte den sakkyndige effektene av hjelpetiltakene som barneverntjenesten satte inn. Konklusjonen var at veiledningstiltak rettet mot familien ikke ville avhjelpe manglene i omsorgen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Den største utfordringen
Barnverntjenesten i Ytre Helgeland er ikke enig i at barnevernets kulturkompetanse er et problem når det gjelder håndheving av lovverket for barnevern. Den største utfordringen relatert til saker som disse er at mange av våre nye landsmenn kommer fra kulturer der barn ikke har et selvstendig rettsvern gjennom landenes lover. Barneverntjenesten ser at det å komme til et fremmed land og en fremmed kultur er en utfordring for mange med annen kulturell bakgrunn enn vår.
Spesielt kan vår barnevernlov, der barn også gis rett til beskyttelse fra sine foreldre, dersom de ut i fra egne behov trenger det, være vanskelig å forstå og forholde seg til. Rettsvernet i mange land i er i stor grad rettet mot familien, voksne og dermed foreldre.
Barneverntjenester i Norge og de sakkyndige disse benytter seg av, samt fylkesnemnder og domstolen forvalter de lover og det rettsvern som norske myndigheter har gitt alle barn som bor og oppholder seg i Norge. Vi mener det er et gode i vårt samfunn at barn ivaretas gjennom et særskilt rettsvern, slik både barneloven og barnevernloven er eksempler på.
LES OGSÅ: Barnediplomatiet
Vil bygge tillit
Barneverntjenesten er generelt meget opptatt av å bygge tillit til det norske rettsvesen og til barneverntjenestene. Det gjelder ikke bare for minoritetsgrupper, men alle barneverntjenesten er i kontakt med. Utfordringen med fremmedkulturelle er akkurat den kulturelle forskjellen. I møtet med fremmedkulturelle er barneverntjenesten meget bevisst på denne problemstillingen.
Vi bruker mye tid på å forklare det norske systemet også med tolk. Utover dette samarbeider barneverntjenesten med andre etater som asylmottak, flyktningetjenesten, mindreårige flyktninger og politiets utlendingsenhet.
I tillegg må vi spre god informasjon om det norske rettssystemet og barnets særskilte rett til å få sine behov ivaretatt på en god måte, enten i eller utenfor familien.
