Hopp til innhold
Kronikk

Den veganske våren

Det er på tide å anerkjenne at dyrs interesser best ivaretas gjennom å ikke utnytte og spise dem. Den veganske våren er på vei. Give peas a chance!

Kylling

En kylling koster 30 kroner, og slaktes i snitt etter 30 dager. Hvor mye velferd får man for en krone dagen? spør lederen for Norsk Vegarsamfunn.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Til tross for kunnskapen vi har om dyrs sansbarhet, interesser og evne til å lide, anses det fortsatt som radikalt og ekstremt å mene at dyr skal ha rettigheter. Det har lenge vært en sterk uvilje mot å diskutere og revurdere vårt forhold til dyr. Er tiden inne for den veganske våren?

Vi mennesker bryr oss om saker som angår andre dyr. Når vi leser om saker hvor dyr lider eller dør, føler vi empati og frustrasjon. Vi vet at dyr kan lide og være redde. Vi kunne aldri tenke oss å skade eller drepe et dyr uten at det var strengt nødvendig. Likevel betaler vi hver dag andre mennesker penger for å drepe dyr på våre vegne, selv om vi kunne klart oss fint uten.

Hver dag betaler vi andre mennesker penger for å drepe dyr på våre vegne, selv om vi kunne klart oss fint uten.

Marte Munkeli, leder Norsk vegansamfunn

Først og fremst produksjonsenheter

Debatten om dyr i samfunnet handler sjelden om dyrs rettigheter. Vi snakker om hvordan vi skal utnytte dem: Hvor store burene skal være, hvor lenge kalven skal få gå med moren sin og hvor hurtigvoksende kyllinger vi bør avle fram. Svært sjelden snakker vi om hvorvidt vi faktisk burde utnytte dem i det hele tatt. ­Dyr i landbruket er først og fremst eiendom og produksjonsenheter, og i all hovedsak prisgitt den behandlingen vi finner det for godt å gi dem. Rettigheter tildeles kun på marginene.

Når det normale er ekstremt

Mennesket er en tilpasningsdyktig art. I store deler av verden, ikke minst i Norge, kan vi i dag velge å spise vegetabilsk mat i stedet for dyr. Til tross for dette spiser vi i Norge over 80 millioner landdyr hvert år. De fleste av oss oppfatter ikke dette engang som et valg, og sjelden undrer vi oss over om det virkelig er nødvendig.

En kylling koster 30 kroner, og slaktes i snitt etter 30 dager. Hvor mye velferd får man for en krone dagen?

Marte Munkeli, leder Norsk vegansamfunn

En av årsakene til vår manglende undring kan være at samfunnet er preget av fenomenet som den amerikanske psykologen Melanie Joy har kalt karnisme: Å spise dyr er normalen. Å velge det bort er avvikende og krever forklaring. Å spise kjøtt oppfattes som naturlig, nødvendig og normalt – selv når vi i dag kan la være.

Vi skyver unna de ubehagelige spørsmålene: Hva skjer med hannkyllingene i eggeindustrien og kalvene i meieri-industrien? Når så jeg sist en gris utendørs? En kylling koster 30 kroner, og slaktes i snitt etter 30 dager. Hvor mye velferd får man for en krone dagen? Hva slags handlinger er det jeg egentlig støtter? Og hvor nødvendig er det at noen utfører disse handlingene i det hele tatt?

FØLG DEATTEN: Ytring på Twitter.

God mat trenger ikke være dyr

Det kan være vanskelig å ta innover seg svarene på disse spørsmålene. Men noe er i endring. Riktignok brukes veganerbegrepet fortsatt av og til som en vits, som når en komiker spør om negativ informasjon om kjøtt er ”en kampanje satt i gang av tofuelskende veganere, som ønsker at vi alle skal ende opp linsespisende med bulgur mellom jekslene...”. Verre er det når veganere misforstått omtales i samme ordelag som ekstremister og fundamentalister.

Misforstått omtales veganere i samme ordelag som ekstremister og fundamentalister.

Marte Munkeli, leder Norsk vegansamfunn

Heldigvis tas veganisme stadig mer på alvor. Helsedirektoratet oppdaterte nylig sine kostråd for vegetarianere og veganere, og er nå i likhet med sine internasjonale søsterbyråer tydelige: ”En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere (..) Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer”.

Å bli veganer er stadig enklere: Utvalget av plantebaserte alternativer til melk, ost og kjøtt i butikkene har økt dramatisk på få år. Blogger som VeganMisjonen, Veganmannen og Vegetarbloggen bringer kunnskap og matglede om plantemat til hele Norge, og store arrangementer som Oslo vegetarfestival, Trondheim vegan fair og Dyreverndagen gir en arena for de som ønsker disse endringene velkommen.

Veganisme begynner sakte, men sikkert, å bevege seg fra et nisjefenomen til en sterkere sosial bevegelse.

Marte Munkeli, leder Norsk vegansamfunn

Gi erter en sjanse

Den generelle forbruker merker et stadig større ubehag ved vår produksjon av dyr, og forsøk på å bagatellisere de lidelsene og den utnyttingen som ligger bak gir en vond smak i munnen. Det er derfor stadig flere som velger bort dyreprodukter. Veganisme begynner sakte, men sikkert, å bevege seg fra et nisjefenomen til en sterkere sosial bevegelse.

Et plantebasert kosthold er ingen mirakelkur. Men å leve en måned som veganer vil kanskje gjøre at man reflekterer mer over hvor nødvendig det egentlig er å spise dyreprodukter – all den tid både vi og dyra kan leve veldig godt uten. Norsk vegansamfunn oppfordrer derfor til en måned uten dyreprodukter i mars.

Det er på tide å anerkjenne at dyrs interesser best ivaretas gjennom å ikke utnytte og spise dem. Den veganske våren er på vei. Give peas a chance!