Etter at Kirkemøtets 116 delegater med bare syv stemmers overvekt sa nei til kirkelig vigsel av homofile, er mange i Den norske kirke skuffet, sinte og fortvilet. I sosiale medier drives kampanjer for utmelding, flere har nå etter to-tre døgn gjort det, - og enda flere vurderer å gjøre det.
Noe må gjøres!
Vi fem går nå i spissen for å organisere et nettverk for alle som mener at homofile skal få love evig troskap for Guds åsyn.
Samlivssaken er en symbolsak i arbeidet for folkekirken.
Den er viktig for mange menneskers forhold til kirken, og dermed for selve folkekirkens framtid.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Hva skjedde egentlig?
Men hva skjedde egentlig på Kirkemøtet? Stemmegivningen viste faktisk at det ikke er flertall for:
- Å utarbeide en liturgi for å kunne innføre vigsel for par av samme kjønn.
- Å arbeide ut en liturgi for kirkelig velsignelse av slike borgerlig inngåtte ekteskap.
Men også at det ikke er flertall for
- Å fastholde tradisjonelt ekteskapssyn, der kirkelig inngått ekteskap kun er for heterofile par.
Avstemmingsresultatet viser at det er to svært ulike, men også teologisk begrunnede syn i kirken. Kirkemøtets vedtak gir oss uansett frimodighet til å løfte frem denne realiteten. Vi føler et sterkt ansvar for å være en stemme for alle som nå er redde for å bli hjemløse i kirken sin.
LES OGSÅ: Ruster til omkamp om homovigsel
Solid grunnlag
I denne saken står vi på et solid læremessig grunnlag: Bispemøtets innstilling har med 2/3-flertall sagt at det ikke er tilstrekkelig læremessig grunnlag for å avvise at homofile kan ordne sitt samliv etter dagens ekteskapslovgivning i Norge. Det er derfor heller ikke læremessig grunnlag for å avvise at kirken bidrar til at slike ekteskap inngås.
Bispemøtets 2/3-flertall sier videre (uthevinger i teksten er gjort av kronikkforfatterne):
«I et historisk perspektiv har synet på og beskrivelsen av ekteskapet gjennomgått store endringer som har reflektert skiftende sosiale og kulturelle kontekster. Det gjelder blant annet forståelsen av familien som sosialt fellesskap, barns rettigheter og ikke minst kvinnens posisjon og rolle. Kirkens måte å omtale homofilt samliv på har også endret seg betydelig. Det er lang avstand mellom dagens kirkelige diskurs og Bispemøtets omtale av homofile handlinger i 1954 hvor disse beskrives som «perverse og forkastelige ting» og homoseksualitet karakteriseres som «en samfunnsfare av verdensdimensjoner». Den norske kirkes og andres kirkers omfattende bibelteologiske og systematiske arbeid med dette spørsmålet de siste tiårene har vist at en slik beskrivelse av homofilt samliv verken er sakssvarende ut fra Bibelens tekster, luthersk teologi eller de samfunnsmessige virkninger. Vi befinner oss i dag i en situasjon der vi på en helt annen måte er i stand til å anerkjenne de kvaliteter som kan eksistere i samlivet mellom to personer av samme kjønn. […]
Når to mennesker ønsker å dele livet med hverandre med utgangspunkt i gjensidig kjærlighet, er det grunnleggende sett ikke forskjell på homofil eller heterofil kjærlighet, selv om det er forskjell på homofil og heterofil seksualitet. Kjærligheten og samlivet dreier seg om mer enn seksualitet. I et slikt perspektiv blir fokus de verdiene som spilles ut i det forpliktende samliv mellom to enten det dreier seg om heterofile eller homofile par. Kirkens historiske fordømmelse av homofile og dens avvisning av homofilt samliv har medført store lidelser og tunge belastninger for dem som er berørt. Den har derfor vist seg å komme i konflikt med Jesu understreking av kjærlighetsbudets forrang.»
LES OGSÅ: Kirken bryr seg ikke stort om sitt folk
Handler om to ting
Vi slutter oss til denne forståelsen av ekteskapet og homofil kjærlighet. For oss handler denne saken om to ting:
- Om homofile og lesbiske skal få lov til å love evig troskap for Guds åsyn og i menneskers nærvær, - eller bare i menneskers nærvær.
- Om de prestene som ønsker det, skal få love til å foreta en vigsel og/eller en forbønnshandling med en fast liturgi i bunnen.
Som nevnt ovenfor er det viktig for oss å peke på at det er to syn i kirken i denne saken, og at vi allerede lever med to syn når det gjelder for eksempel kvinnelige prester. Det regnes ikke lenger som etisk eller dogmatisk relevant for forståelsen av prestetjenesten at kvinner i kraft av sitt kjønn ordineres.
Slik vil vi det skal være også når det gjelder vigsel for homofile par. I denne saken må vi gå til kjernen av forståelsen av ekteskapet og kjærligheten, livet og Gud. Det har Bispemøtet gjort, og flertallets læremessige avklaring innebærer at kirken anerkjenner homofilt samliv.
Må handle om mennesker
Kirkemøtets behandling av samlivssaken har etterlatt mange, også de som kjemper mot retten til kirkelig velsignelse, bekreftelse og forpliktelse i homofile ekteskap, i en sårbar situasjon. De tapte også avstemmingen, da de ba Kirkemøtet si nei til å stanse debatten om ekteskapssynet i vår kirke. Vi bør huske at det uansett er mennesker, menneskers tro og menneskers liv saken bør handle om - ikke retorikk.
Neste runde er like om hjørnet.
Vi vil bidra til å organisere et nettverk som jobber fram mot dette valget. Vi vil arbeide for en folkekirke som har rom for alle.
Når vi nå organiserer oss, håper vi på støtte fra alle som ønsker å bidra dette.
Vi vet at vi har en stor gruppe kirkemedlemmer i ryggen i dette arbeidet.
Bli i kirken!
Kirkevalget 2015 kommer til å bli preget av samlivssaken. De som blir valgt der kommer til å sitte blant de 116 som skal bestemme om denne saken i neste runde. Vi vil mobilisere slik at Kirkemøtet i 2016 blir historisk, og vi i Norge kan følge etter våre naboland.
Derfor oppfordrer vi alle som nå er skuffet, sinte og fortvilet og vurderer å melde seg ut, til å bli i Den norske kirke. Bare slik, innenfra, kan vi på Kirkemøte 2016 få vedtatt vigselsliturgi for likekjønnede par.
