Folkehelsen i Norge er bedre enn noensinne. Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper og sosiale grupper siden 1990,men den sosiale ulikheten i dødelighet har økt de siste tiårene, og fremdeles dør alt for mange tidlig av sykdom og skade som kan forebygges. Det første målet for folkehelsearbeidet i Norge er at forventet gjennomsnittlig levealder skal være blant de tre høyeste i verden. Det er et godt mål. Ikke fordi alle nødvendigvis må bli mer enn hundre år gamle, men fordi det vil være et tegn på at vi har klart å forebygge at noen dør unge og redusert den sosiale helseulikheten.
Verken Norge eller andre land har klart å snu utviklingen med økende forekomst av overvekt og fedme. Kan vi bli det første landet i verden som snur fedmeepidemien? Kan vi klare å utjevne den sosiale ulikheten i dødelighet? Ja, vi tror det er mulig. Derfor foreslår vi fem skritt som vi bør ta for å komme nærmere det helsepolitiske målet om en bedre folkehelse.
Mer bevegelse
1. En times fysisk aktivitet i skolen hver dag.
Mens vi i Norge har diskutert en slik ordning i årevis, har Danmark allerede innført det. Helsedirektoratet har beregnet at vi som samfunn vil tjene på å innføre en time fysisk aktivitet på skolen på sikt. Likevel ble forslaget nylig nedstemt i Stortinget.
En times fysisk aktivitet hver dag er ikke det samme som en time gym hver dag. Fysisk aktivitet kan like gjerne legges inn som en fin måte å lære andre fag på – for eksempel med språkstafetter i engelsktimene. Sogndal har gjennomført et forskningsprosjekt som var så vellykket med tanke på faglige resultater, mobbing, behov for ekstra hjelp og økonomi, at skolen bestemte seg for å fortsette med daglig fysisk aktivitet selv etter at prosjektet var avsluttet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
En halv colaboks, maks
2. God merking av mat.
Selv om inntaket av sukker i Norge er redusert de siste årene, er høyt inntak av sukker og andre raffinerte karbohydrater en stor helseutfordring. I mange år har det vært en tendens til at produsenter bruker sukker som smakstilsetting i svært mange matvarer.
Et viktig hjelpemiddel for forbrukeren vil være om sukkerinnholdet i alle matvarer blir merket tydelig, helst med antall teskjeer. Det er vanskelig å få et klart bilde av hvor mye tilsatt sukker vi faktisk spiser når sukkeret angis i gram og sammen med andre karbohydrater. Verdens helseorganisasjon nedjusterer stadig sine anbefalinger om sukkerinntak og er nå nede i maksimalt fem teskjeer daglig. Det tilsvarer en halv colaboks.
Nasjonalt røykekutt
3. Utfasing av tobakksrøyk.
Flere land i Europa planlegger nå for en gradvis utfasing av tobakksrøyk. Det er ingen andre eksempler på en så klar sammenheng mellom bruk og sykdomsutvikling som for tobakk. Vårt forslag er å vurdere en utfasing av tobakksalget innen 2035, noe halve befolkningen støtter ifølge Legeforeningen. Det vil gi oss nok tid til gradvis å redusere forbruket, helt til tobakk ikke lenger vil være tilgjengelig i Norge.
4. En restriktiv alkoholpolitikk.
Alkoholkonsumet vårt øker stadig mer og mer, mens det i resten av Europa synker. Folkehelserapporten for 2014 viser at nordmenn har økt konsumet de siste 20 årene med omtrent 40 prosent. Helseministerens ønske om å redusere drikking av alkohol på jobb er positivt. Det blir derfor paradoksalt av regjeringen å la turister løse ut tobakkskvoten mot enda mer alkohol. Skal vi virkelig forebygge skadeeffektene av vårt stadig økende forbruk, må vi ty til tiltak vi vet fungerer, nemlig høye avgifter på alkohol, bevaring av Vinmonopolets posisjon og streng regulering av skjenketidsbestemmelsene.
Kunnskap om helse
5. Møte folkehelseutfordringen med kunnskap.
Skal veksten i de ikke-smittsomme sykdommenes forekomst stagges, trenger vi forskning om hvilke forebyggende og helsefremmende tiltak som faktisk har effekt. Folkehelseprofilene gir oss oversikt over den lokale helsetilstanden og er et godt utgangspunkt for å måle effekten av mulige tiltak. Men vi trenger mer og bedre kunnskap hvis vi skal utvikle en bredt forankret, kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. Norge må derfor satse mer på folkehelseforskning.
Dette er fem skritt vi som samfunn kan og bør ta for å bedre folkehelsen vår. Felles for dem er at flere sektorer må samarbeide for at de skal bli en realitet. Den siste tiden har vi heldigvis sett nye, viktige arenaer for kunnskapsoverføring og samarbeid innen folkehelse.
Næringslivsgruppen til helseminister Bent Høie som skal jobbe fram tiltak for å få ned innholdet av fett, salt og sukker i butikkhyllene, er et godt eksempel. EAT Stockholm Food Forum, som samler næringsliv, akademia og politikere for å diskutere global matvareproduksjon som er både sunn og bærekraftig, er et annet viktig prosjekt.
Politikk for bedre helse
Tradisjonelt har politiske spørsmål som sorterer under merkelappen helse, ligget til Helse- og omsorgsdepartementet. I dag tenker vi i stedet helse i alt vi gjør, for det ligger nemlig en potensiell helsegevinst i all politikk. God helse skapes først og fremst utenfor helsetjenesten. Tenker vi mer helhetlig ser vi at flere gang- og sykkelveier, grønnere byplanlegging og renere energi ikke bare bedrer klimaet og miljøet vårt, men også folkehelsen.
Vi trenger en bred folkelig mobilisering, med engasjement i frivillige organisasjoner, et godt samarbeid på tvers av sektorer og – ikke minst – en politisk vilje til å være med å skape en enda bedre helse for oss alle.
