Hopp til innhold
Replikk

Fortsatt satsing på CO2-fangst

Det er feil å hevde at pengene brukt på Mongstad så langt er bortkastet.

Mongstad

Fredag i forrige uke kunngjorde miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og olje- og energiminister Ola Borten Mo (Sp) at den rødgrønne regjeringen skrinlegger planene om et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. I stedet foreligger det planer om å starte et annet renseanlegg innen 2020.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Denne replikken er et bredt svar på «ledere, kommentarer og redaksjonelle saker» i norske medier i forbindelse med skrinleggingen av fullskalaanlegget for CO2-håndtering ved Mongstad. På NRK Ytring: Riksrevisjon og regjering – to skandaler? av Morten Kinander i Civita.

Dersom verden skal nå togradersmålet må vi å lykkes med fangst og lagring av CO2 (CCS). Denne erkjennelsen er sterkere enn noen gang. Men da må vi være sikre på at prosjektene vi satser på i Norge er liv laga.

I forrige uke bestemte regjeringen å avslutte arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO2-håndtering ved Mongstad. Kursendringen innebærer at vi skal bygge videre på og forsterke de delene av arbeidet med CO2 -fangst og -lagring som har gitt best resultater.

Kunnskap og erfaring

Engasjement i teknologiutvikling innebærer høy risiko og en må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram eller blir mer krevende enn forventet. Målet om et fullskala anlegg for fangst av CO2 i Norge innen 2020 står fast. Men etter en nøye vurdering kom regjeringen til at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke lenger er det beste prosjektet.

Skulle prosjektet fortsatt, ville det medføre store kostnader med liten nytteverdi utover Mongstad.

Ola Borten Moe

Mongstad fullskala har så langt gitt kunnskap og erfaring som kan benyttes i arbeidet med CO2-håndtering generelt. Skulle prosjektet fortsatt, ville det medføre store kostnader med liten nytteverdi utover Mongstad.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Teknologisenteret vil stå sentralt

Riksrevisjonen viser til at vi har brukt 7,4 milliarder kroner på CO2-håndteringsprosjekter og Gassnova i perioden 2007-2012. Hovedandelen av disse midlene har gått til teknologiutvikling og kompetansebygging for CO2-håndtering. Av dette har om lag fem milliarder kroner gått til teknologisenter Mongstad (TCM). Senteret ble ferdigstilt i fjor og er i drift. Arbeidet ved teknologisenteret har allerede gitt verdifull læring for bygging og drift av store fangstanlegg.

Arbeidet ved teknologisenteret har allerede gitt verdifull læring for bygging og drift av store fangstanlegg.

Ola Borten Moe

TCM vil stå sentralt i vår videre satsing på teknologiutvikling for CO2-håndtering. Rundt 1,6 milliarder er bevilget til planlegging av fullskala CO2-prosjektet på Mongstad, inklusiv verdifull kvalifisering av teknologileverandører og arbeid med transport og lagring.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Nødvendig kursendring

Det er altså feil å hevde at pengene brukt på Mongstad så langt er bortkastet. Teknologisenteret er et laboratorium som gir muligheten til å teste ut nye renseteknologier i industriell skala. Det gjør senteret unikt i verden. Gjennom forsknings- og demonstrasjonsprogrammet Climit er det siden 2005 gjennomført et stort antall prosjekter med betydelig internasjonal medvirkning. Denne satsingen har brakt teknologien videre, og skal styrkes. Fangst og lagring av CO2 er ikke en teknologi bare for Norge, men noe som skal komme hele verden til gode. Regjeringen vil også øke innsatsen for å bidra til å realisere CO2-håndtering internasjonalt.

Et samlet storting står bak satsingen på Mongstad. Stortinget har også blitt holdt løpende orientert om kostnadsutvikling og framdrift i arbeidet. Når man bruker store summer av fellesskapets ressurser, følger det også med et stort ansvar for å vurdere om innsatsen gir de resultatene man ønsker. Det var ikke lenger tilfelle med fullskalaprosjektet på Mongstad. Derfor var det nødvendig med en kursendring.