Dersom sonderingsvennene hadde tatt steget helt ut og blitt forhandlingsvenner, ville vi trolig sett en mykere plattform enn den som ble presentert på Sundvolden i går.
Da hadde de store, strukturelle endringene ikke fått så entydig fokus som det Siv og Erna gav dem. I stedet ville trolig også klima og fattigdomsbekjempelse vært tydeligere satsingsområder.
De er nå en del av regjeringsplattformen, men ikke definerte satsingsområder. For selv om de fire partienes samarbeidsavtale tydelig ligger til grunn også for regjeringen Solberg, blir hjertesakene klart mer blåblå enn gulgrønne.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Reelt kursskifte
For dem som i valget ønsket et reelt kursskifte i norsk politikk, ble kvelden i går en absolutt festkveld. Da Erna Solberg og Siv Jensen presenterte sin regjeringsplattform, ble det gjort med to endringsvillige damer i førersetet.
De vet at de i Stortinget må navigere gjennom sentrum og til og med av og til lure seg over på rødgrønn side for å nå sine mål, og at de neppe alltid får det som de vil. Men ambisjonene mangler definitivt ikke.
LES OGSÅ CIVITA: – Forsiktig grunn til optimisme
De vil omstrukturere byråkratiet, gjøre næringslivet mindre oljeavhengig og mer konkurransekraftig, øke kunnskapsnivået i skolen, bygge veier raskere, billigere og i større omfang enn det som er tilfellet i dag.
De vil videre lovfeste eldreomsorg og gjennomføre en stor og kontroversiell kommunereform. Dessuten skal vi bli tryggere, ved at politiet og beredskapsplanene rustes opp. For ikke å glemme at det skal kuttes i skattene.
Strukturelle endringer
Plattformen er, ikke uventet, tydelig blåblå. Det er de store strukturelle spørsmålene som får oppmerksomhet og skal gjennomføres med kraft, så som hva vi i fremtiden skal leve av, vår fremkommelighet og hvordan vi organiserer kommunene våre.
Det handler om hva vi gjør med beredskap, sikkerhet og ikke minst hvordan vi håndterer innvandrerne – både dem som får bli og dem (og hvor mange) som skal hjem.
Punktene fra samarbeidserklæringen kommer godt til syne gjennom hele det 75-siders lange dokumentet som ble lagt frem i går. Det bærer likevel tydelig preg av at det kun var Høyre og Frp som har bygget videre på grunnlaget fra sonderingssamtalene etter valget.
Like fullt kommer grunnmuren tydelig til syne. Allerede innledningsvis er verdierklæringen fra samarbeidsavtalen i sin helhet tatt med.
LES OGSÅ: Skuffet over klimapolitikken
KrF-avtrykk
Derfor kan både Skei Grande og Hareide være rimelig fornøyde. Skei Grande har fått igjen, dog i noen grad sammenfallende med Høyre, i form av økt satsing på næringslivets konkurransekraft, med satsing på kunnskap og mer valgfrihet for individet.
Hareide fikk lagt inn KrF-avtrykk i form av opprettholdelse av vektlegging av bistand, kontantstøtte, gjeninnføring av k-en i religionsfaget samt at partiet også vant noen bioteknologiske seire.
Sammen sikret Venstre og KrF blant annet en erklæring om styrket satsing på klimafeltet.
Sentrumspolitikk i det blå
Saken er bare det at disse feltene ikke har høyeste prioritet. De åtte satsingsområdene er så tydelig blåblå, at det vil kreve mer enn en visitt frem i cockpit fra Hareide og Skei Grande for å minne kaptein Solberg og førstestyrmann
Jensen om de avtalte og innlagte tilleggsdestinasjonene de nærmeste fire årene. Disse kan ellers stå i fare for å skli ut av kjørecomputeren og muligens helt ut i – nettopp det blå.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Ved første gjennomsyn av et slikt regjeringsutkast reiser spørsmålet seg likevel umiddelbart: Hvordan skal man evne å foreta såpass store strukturelle løft og samtidig gi skattelettelser?
Like vesentlig blir det også hvordan de blå damene skal få gjennomslag for sine grandiose drømmer. Selv om det neppe er ønsket, bærer det altså som regel innom Stortinget før politikken i det hele tatt kan iverksettes. Det kan kreve sin styrmann, spesielt når høststormene (les: budsjettforhandlingene) slår inn.
Større oppmerksomhet om fattigdom og miljø
Kanskje hadde det vært enklere å manøvrere dersom Venstre og KrF hadde valgt å være med fra start. Trolig ville da bistandsmålet fortsatt vært tydelig definert til 1 prosent av BNP, slik at det ikke vært år blir et budsjettspørsmål til behandling.
De fattigste barna ville kanskje fått plass blant hovedsatsingsområdene i stedet for satsing på politi og sikkerhet. For sentrumskameratene hadde trolig dempet mengden hardt politispråk som ble presenter på Sundvolden i går.
Og miljøet ville definitivt fått ordet, dog kanskje ispedd et næringspolitisk utviklingsmål knyttet til satsing på fornybar energi som godt og blått alibi.
FØLG ARBEIDET MED DEN NYE REGJERINGEN: NRK Valg
Kan komme etter i regjeringskorridorene
Tidligere Høyre-statsminister Jan P. Syse pleide å si: «Når de samarbeider, husker Høyre at politikken består av mer enn kroner og øre – samtidig blir KrF minnet om at politikken faktisk er avhengig av kroner og øre.».
Vi kunne gjerne lagt til at om også Trine og Siv hadde samarbeidet, ville Frp husket at vi har en klode å ta oss av mens Venstre måtte erkjenne at ikke alle fremmede har like gode intensjoner.
Noen vil derfor håpe at de to sentrumskameratene snart kommer tuslende etter i regjeringskorridorene. Det er ikke sikkert at landet vil tape noe særlig på det.
