Aktivitetsplikt for trygdemottakere er et av mange tiltak som vil gi en bedre situasjon for individer, og en tryggere fremtid for velferdssamfunnet.
Hovedbudskapet i Perspektivmeldingen for 2013 var at velferdsstaten i 2060 vil ha et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP. Resultatet forutsetter at dagens velferdsnivå og arbeidsinnsats opprettholdes.
Velferdsstatens historie viser at befolkningen stiller stadig større krav til velferdstjenestene. Det er dermed urealistisk at nordmenn vil akseptere dagens kvalitet på velferdsgodene i 2060.
LES OGSÅ: SVs Christian Torseth om «Veien ut av uføret».
Tilbake til forpliktelsene
Dagens yngre generasjon vil innen få år oppleve en stor forsørgelsesbyrde som følge av veksten av antall eldre. I 1970 var det fem personer i arbeidsfør alder for hver pensjonist. Innen 2060 vil antall pensjonister for hver 5. person i arbeidsfør alder være doblet. Det må ses på tiltak for å få flere ut i arbeidslivet, og viktigst av alt: Det må bli mindre attraktivt å «nave». Erfaring viser at arbeidsplikt er et tiltak som tjener en slik hensikt. Det sier seg selv at det er langt mindre attraktivt å gå på NAV om man må jobbe uansett.
Men det største problemet med trygdemottakere som ikke er i aktivitet er ikke først og fremst et samfunnsproblem, det er et problem for trygdemottakeren selv. Jo lengre man er passiv, jo vanskeligere er det å komme seg ut i arbeid igjen. Aktivitetsplikt gir en mindre brå overgang tilbake til arbeidslivet. Man får færre hull i CVen og å måtte stå opp og ha forpliktelser blir ordinært.
LES OGSÅ: – NAV er bare krav.
En bærekraftig velferdsstat
Regjeringen vil legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv som passer for flere grupper som i dag i stor grad holdes utenfor arbeidslivet som f.eks. funksjonshemmede, ungdom og eldre. Vi vil derfor gjøre arbeidslivet mindre A4 og gjøre døren inn til arbeidslivet videre og bredere.
Regjeringen skal ikke tvinge noen som ikke er i stand til å jobbe til å jobbe. Forskjellen mellom dette forslaget og det gjeldende lovverket, er at nå er det unntakene – dem som slipper aktivitet – som skal dokumenteres.
Aktivitetsplikt handler om ikke å gi opp mennesker. Mens den forrige regjeringen syntes det var greit å plassere noen i en rotløs trygdetilstand vil denne regjeringen investere i å hjelpe flest mulig tilbake i jobb.
Robert Eriksson skal ikke rasere velferdsstaten, han skal gjøre den bærekraftig og fremtidsrettet. Det er viktig for å sikre alle nordmenn grunnleggende trygghet og velferd i fremtiden.