Hyllest til haiking

For litt siden var jeg en tur i Tromsø, der jeg besøkte venner og gikk på ski noen dager. Det var veldig hyggelig, men hjemturen til Oslo søndag gikk ikke helt som planlagt.

Grunnet en litt utsvevende bursdagsfeiring til rundt fem på morgenen, forsov jeg meg og mistet bussen som skulle ta meg fra Tromsø til Fauske. Der skulle jeg hoppe på nattoget mot Oslo for å rekke en forelesning tirsdag morgen.

Etter ett minutt voldsom forvirring og fem minutter undertrykt raseri (jeg er fra Sørlandet), fant jeg ut at neste buss gikk dagen etter, og at jeg da kom for seint til å rekke både forelesning og jobb.

Bussturen til Fauske tar cirka elleve timer, men kjøreturen tar bare åtte. Rask, men på det tidspunktet krevende hoderegning, viste at jeg hadde en teoretisk mulighet til å komme meg fram før nattoget suste av gårde.

Jeg heiv på meg klærne, kom meg ut av sentrum og starta å haike.

Nesten med en gang stoppa en bil med en journalist fra iTromsø, som lurte på hva jeg dreiv med. Jeg forklarte situasjonen, han syntes det var dødsgøy og ville lage sak.

Som alle vet, er historier om søringer som driter seg ut et slags heroin for folk fra nord, så historien om den smått slitne sørlendingen som prøvde å haike seg fra Tromsø til Fauske, spredte seg som ild i tørt gress i lokalavisene, og ble etter hvert plukket opp av flere riksmedier.

Etter den nasjonale mediedekninga av fyllesyketuren, fikk jeg (foruten tips om en bedre alarmapp) mange spørsmål på sosiale medier og fra folk jeg møtte, sikkert også fordi jeg ble presentert som den haikende klimaforskeren.

For hva var poenget med å reise en så lang strekning med tog, buss eller haike fremfor å fly? Flere lurte på om det i det hele tatt er noen klimagevinst i å ta tog eller buss fremfor å fly.

Det er jo et godt spørsmål. Og det korte svaret er ja.

Det er mange måter å måle utslipp fra persontransport på. Den som gir mest mening, deler CO₂-utslippet på antall passasjerer, sånn at for eksempel et fullt fly er mer klimavennlig enn et halvfullt fly, mens kjører du alene i en buss, kommer du dårlig ut av det.

Sammenligner man transportmetoder i Norge med dette målet, noe SSB gjør årlig, kommer tog best ut.

Buss og bil slipper ut 9 og 10 ganger mer, og fly slipper ut 29 ganger mer når man ser på tall fra 2019, som er det siste året tilgjengelig uten pandemirestriksjoner på kollektivtrafikken.

CO₂ er imidlertid ikke det eneste som slippes ut som påvirker klimaet. Blant annet bidrar flystripene og produksjon av ozon fra eksos til mer oppvarming av atmosfæren. Tar man dette med i beregningene øker differansen litt.

Dieselbuss er for eksempel 3–5 ganger bedre enn å ta fly. Med mindre man kjører alene i en stor dieselbil og sammenligner det med å sitte på i et nytt drivstoffeffektivt fly som er mer enn halvfullt, er det så å si alltid mer klimavennlig å kjøre bil, buss eller tog.

En soleklar vinner er elektriske tog på fornybar strøm.

Andre som ga meg tilbakemeldinger, påpekte at om jeg benyttet meg av et ledig sete på et fly eller i en bil, ville forskjellen i utslipp uansett være lik null, siden både bil og fly gjennomfører turen og dermed slipper ut CO₂en uansett.

Dette stemmer ikke helt, i og med at både bil og fly må bruke litt mer drivstoff for å frakte mine ekstra 110 kg menneske og bagasje, men det er ikke så langt unna sannheten.

Forskjellen i utslipp er relativt liten.

Det er derimot sånn at flytilbudet er styrt av etterspørsel. Så om etterspørselen synker, vil antallet flyvninger synke. Som Tore Sagen en eller annen gang påpekte, så er det ikke sånn at flyselskapene vil sende masse tomme fly rundt omkring i verden dersom alle slutter å fly.

Dette gjelder i langt mindre grad haiking. Her påvirker du ikke markedet, og argumentet om at utslippene ville funnet sted uansett holder vann.

I tillegg var det jævlig hyggelig å haike nedover mot Oslo. Samtlige sjåfører og medpassasjerer bød på interessante samtaler om alt fra skikjøring i Lofoten, hot takes på brødskivekulturen i Norge, scooterkjøring i Sverige, eksistensielle kriser, britisk rap og Formel 1 i Budapest, til sauer på fjellet.

Noen ganger får man også brus av dem man kjører med.

Etter sju haiketurer, en overnatting på brygga i Rognan, lasagnemiddag i Trondheim og en bevisstløs nattbusstur, rakk jeg både jobb og forelesning tirsdag morgen.

Alt i alt: Full klaff både sosialt, klima- og timingmessig.

Haiking dagen derpå er altså etter nesten alle målestokker bedre enn å fly dagen derpå.