Dette er et tilsvar til Kristian Gundersens kronikk «Helseangstens profittører».
Jeg er 100 prosent enig med Kristian Gundersen om at det behøves mer forskning for å øke forståelsen av muskel- og skjelettproblemer hos barn og voksne. Generelt finnes altfor lite dokumentasjon innen behandling av muskel- og skjelettproblemer både hos barn og voksne. Jeg imøteser mer forskning og kunnskap på dette området i fremtiden.
Men Gundersen påstår at jeg selger sykdommer som ikke finnes, og behandlinger som ikke virker. Det er en påstand jeg sterkt imøtegår og ikke vil la stå uimotsagt.
Fem studier viser positiv effekt
For det første er spedbarnskolikk ikke i seg selv en sykdom, men et symptom. I diagnosesystemet som er brukt i primærhelsetjenesten er kolikk derfor en symptomdiagnose definert ut fra antall gråtetimer, når klinisk undersøkelse ellers viser at barnet er friskt.
For det andre, når det gjelder Gundersens påstand om at behandlingen ikke virker, så inkluderer Cochrane-reviewet publisert i desember 2012, som jeg refererte til, seks studier. Fem studier viser en positiv effekt, og én studie viser ingen effekt av kiropraktisk behandling på kolikk. Denne studien var imidlertid metodisk sterkere fordi mor var blindet, og ble derfor tillagt langt større vekt når evidensen ble oppsummert av forfatterne.
KRONIKKEN SOM STARTET DEBATTEN: – Lokker ikke foreldre
Risikoen er minimal
I oktober 2012 ble det publisert en ny studie som også hadde blindet mor. Denne viste effekt av kiropraktisk behandling på kolikk. I studien ble det rapportert fem ganger så stor sjanse for at barnet gråt betraktelig mindre etter kiropraktorbehandling, uten at mor visste om barnet hadde fått behandling eller ikke. På tross av at Folkeopplysningens redaksjon ble gjort oppmerksom på denne studien, valgte de å formidle at kiropraktikk ikke har effekt på kolikk.
Som kliniker forholder jeg meg til at risikoen ved behandlingen er minimal, mens erfaring på den annen side viser at gevinstene for foreldre og barn kan være store i form av mindre gråt. Når behandlingen virker, ser man en rask endring hos barnet. Gjennomsnittlig gis 3,2 behandlinger i løpet av ti dager. Råd og veiledning er alltid en naturlig del av konsultasjonen. Summen av dette gjør at jeg finner det både forsvarlig og vel verdt å behandle denne pasientgruppen.
Stort behov
KISS-KIDD-«diagnosen» ble introdusert til Norge for noen år siden av enkelte fysioterapimiljøer, og er senere også til dels blitt flittig brukt av manuellterapeuter og kiropraktorer. Stadig flere går nå bort fra denne betegnelsen, da informasjon som kom i kjølvannet av «diagnosen» fremsto på en misvisende måte som kunne skape frykt blant foreldre. Vi sluttet derfor ganske raskt å bruke disse begrepene og har fjernet den fra våre nettsider.
Kun fem prosent av alle kiropraktorpasienter er barn under 16 år. Personlig jobbet jeg, som de fleste andre kiropraktorer, hovedsakelig med voksne rygg- og nakkepasienter i nærmere ti år og kunne gjerne fortsatt med det. Samtidig så jeg at det var stort behov for kompetanse innen muskel- og skjelettplager hos barn og gravide, og valgte derfor å spesialisere meg og vinkle min virksomhet inn mot dette spennende feltet.
