Kan nå gamle høyder

«Gangstas paradise»

Etter en for mange kort natt våknet Frp-landsmøtet lørdag morgen til nyheten om nok en knivstikking på Grønland i Oslo. Samme uke ble en tenåring skutt noen kilometer unna.

I sin tale dagen før hadde Frp-leder Sylvi Listhaug omtalt Norge som et «Gangstas paradise». Det ble møtt med et skuldertrekk. Ingen kjeft å få fra politikere på venstresiden. Ingen pekefingre fra avisenes lederskribenter.

Det handler nok mer om tiden vi lever i enn om Sylvi Listhaug.

Kontrasten var stor til bruduljen som oppsto da hun som justisminister reiste til Rinkeby utenfor Stockholm for å lære, og advare, om svenske tilstander. Mange, ikke minst i Arbeiderpartiet, mente hun gjorde det for å skremme.

Nå er dette nesten blitt common sense.

Politiet har i lang tid advart mot svenske tilstander, og svenske kriminelle nettverk er ifølge Kripos til stede i hele landet.

Svenske journalister har advart om at Norge kan bli et paradis for kriminelle, mens Kripos nøyer seg med å si at «vi er et lukrativt marked for svenske kriminelle nettverk»

Uansett hvilken merkelapp man bruker så er nyhetene mange og illevarslende.

Alvorlige voldshendelser uroer både politiet, politikerne og ikke minst innbyggerne i Oslo. Særlig bekymringsfullt er det at mange av de involverte er svært unge.

VG avslørte denne uka en politirapport som viser hvordan kriminelle skaper frykt, truer butikkansatte og begår kriminalitet nærmest uforstyrret i enkelte områder i hovedstaden.

Er dette noe av det samme som våre naboer omtalte som «utsatte områder»?

Déjà vu

Det ga en slags déjà vu til det svenske valget i 2022. I valgkampen var det jevnlige nyheter om skyting og sprengninger i svenske byer og forsteder.

Selv om alle partiene hevdet at de tok voldsbølgen på det største alvor, hadde de i lang tid bagatellisert og bortforklart problemene.

Samtidig kunne det kontroversielle partiet Sverigedemokraterna lene seg tilbake og nesten ikke heve stemmen.

Alle visste hvilket parti som hadde snakket mest, lengst og høyest om kriminalitet, strengere straffer og de negative følgene av dårlig integrering.

Resten er historie. Sverigedemokraterna gjorde et rekordvalg og ble Sveriges nest største parti.

Det er mulig Sylvi Listhaug angrer på ting hun har gjort og sagt, men neppe den turen til Rinkeby i valgkampen 2017.

Fra gubbeparti til gutteparti

Dette er bakteppet for et Fremskrittsparti som har fått tilbake selvtilliten. Partiet var skadeskutt etter mange år i regjering, men har sakte, men sikkert steget på målingene.

De har hentet «hjem» en del protestvelgere fra både Sp, Bompengepartiet og Industri- og næringspartiet.

Selv om partiet åpenbart er robust, viser det også hvor sårbare de er for protestbevegelser.

Den virkelig gode nyheten for partiet er at de gjør det svært bra blant unge menn. Partiet er ikke lenger bare et såkalt gubbeparti.

Samtidig ligger mye til rette for videre vekst.

Sylvi Listhaug 2.0

Mange syntes Sylvi Listhaug var for konservativ og splittende til å bli partileder, men skepsisen mot henne er stort sett forduftet.

Hun er langt fra så provoserende som hun en gang var, men det er nok en ønsket endring.

Dersom Frp skal bli et halvstort maktparti igjen, må de appellere til langt flere enn de mest ytterliggående protestvelgerne.

Og hun må være spiselig for samarbeidspartnere.

Dessuten har de mest desillusjonerte liberalistene i partiet fått stjerner i øynene igjen etter at tidligere og nåværende Fpu-leder Tor Mikkel Wara og Simen Velle lanserte seg selv som toppkandidater i Oslo.

Vei i vellinga med Velle og Wara?

Den uortodokse duoen Velle & Wara kan gjøre Frp mer spiselige i de store byene.

Men mest av alt får Frp drahjelp av tidsånden.

Samtidig som prisene på strøm, drivstoff og mat steg, sank entusiasmen for klima og det grønne skiftet.

Standpunkt som Frp har vært ganske alene om, som motstand mot elektrifisering av sokkelen og desto større tro på kjernekraft, hjemsøker nå de fleste partier.

At tykkelsen på lommeboka er viktigere for folk, er en fordel for et parti som alltid har snakket om å kutte skatter og avgifter.

Dessuten har Frp høy troverdighet på det som seiler opp til å bli tidens melodi: Trygghet, strengere straffer, disiplin og en tøffere linje mot alt fra kriminelle gjenger og innvandrere til bråkmakere i skolen.

Hvis partiet spiller kortene sine godt, og de dårlige nyhetene fortsetter, kan Frp nå gamle høyder. Særlig hvis folk opplever at politikerne ikke tar den negative voldsutviklingen nok på alvor.

Det er også ganske sannsynlig at innvandring igjen vil bli en viktigere sak for velgerne.

Kopi av Sp-suksessen

For Sylvi Listhaug kan lykkes med noe av det samme med Frp som Trygve Slagsvold Vedum gjorde med Sp.

Tidsånden beveger seg mot din politiske banehalvdel. For Senterpartiets del var det motstand mot sentralisering og distriktspolitikk, for Frp kan det være trygghet og strengere rammer.

De andre partiene kommer etter og øker oppmerksomheten om deres kjernesaker. Da ville alle partiene snakke om distrikt, nå snakker alle om disiplin i skolen og tøffere linje mot de kriminelle gjengene

Men velgerne har en tendens til å foretrekke originalen.