Hopp til innhold
Kronikk

En pekepinn for den politiske debatten

Norsk politikk er i ferd med å bli kjedelig. Det handler om hvilke politikertyper vi dyrker, og om selve klimaet for diskusjon.

"Tettere på" er en samtale med mennesker NRK Nyheters programledere ønsker å vie mer tid til enn øvrige sendinger har rom for. Her møter vi andre og mer ukjente sider av spennende personer - og lar de snakke ferdig.
Intervjuer: Journalist Ingunn Solheim
Gjest: Nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe

Ola Borten Moe er en av få norske politikere som tør å tenke høyt, skriver Erlend Fuglum. I "Tettere på" (i videovinduet over) snakker Borten Moe om kontroversene rundt flere av hans utspill.

Hvordan skal Senterpartiet vokse? Hvordan vil vi at den norske politiske debatten skal utvikle seg? Ola Borten Moes skjebne på mandag kan gi en pekepinn på hva vi har i vente.

Personlig har jeg et dypt, varmt og livslangt kjærlighetsforhold til dette forunderlige annerledespartiet. Det er Senterpartiet som ønsker å ta hele landet i bruk. Vi løfter forvaltning av naturressursene. Vi jobber for små forskjeller mellom folk, både her hjemme og internasjonalt. Vi balanserer best mellom individ og samfunn; tung vektlegging av at alle har ansvar for eget liv, men like tydelige på at fellesskapet skal stille opp når du trenger det.

Det er ikke slik at samfunnsdebatten står og faller med om Ola Borten Moe fortsetter som nestleder i Sp eller ikke. Men folkestyret trenger denne typen politikere.

Erlend Fuglum

Og viktigst; det er Senterpartiet som best forsvarer det virkelige folkestyret - det som bygges nedenfra - et levende lokaldemokrati innenfor nasjonalstaten sine rammer.

Men jeg brenner også for selve arbeidslaget, for organisasjonen, for fellesskapet i Senterbevegelsen. Jeg mener selve organisasjonen er så viktig at jeg brukte flere år av livet mitt på å jobbe fulltid nettopp med lagbygging og organisasjonsutvikling. Hvorfor? Fordi vårt fellesskap ikke vil vokse, og våre verdier ikke vil få gjennomslag, dersom vi ikke har en positiv organisasjonskultur.

SE OGSÅ: Intervju med kronikkforfatteren i Dagsrevyen

Mangfold, ikke ensretting

Et godt arbeidslag er preget av mangfold, og ikke av ensretting.

Nils Arne Eggen snakket mye om «kommplementæære færdigheta» da han ledet Rosenborg gjennom en historisk seiersrekke i norsk fotball. Eggen hadde rett: En gruppe fungerer best når medlemmene i gruppen utfyller hverandre - med alle sine styrker og svakheter.

Tøff uenighet er positivt om du dyrker takhøyden.

Erlend Fuglum

Min erfaring er også at uenighet er en fordel for en gruppe. Jeg mener det er viktig for en organisasjon at den har et spenn i meninger.

Det er mye visdom i gamle ordtak. Ett av dem sier «Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye nytt» (en variant er «der tenkes det ikke mye i det hele tatt»). Mangfold gir en bredde av ideer og meninger.

Ensretting fører derimot til stillstand, til en organisasjon som slutter å utvikle seg.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Romslighet, raushet og respekt

Debattkultur er også viktig for lagbygging. Romslighet, raushet og respekt i møte med hverandres meninger gjør det artig å diskutere. Selv har jeg bare gode minner fra diskusjonene i Senterungdommen. Der hadde vi ofte intense debatter, skarpe standpunkter og tøffe avstemninger - både om politikk og personer. Og fordi vi dyrket en god debattkultur ble det aldri et problem.

Partiet Høyre er et annet interessant eksempel. På siste landsmøte kranglet de så busta føyk om kontantstøtte, fedrekvote og abort (!) - uten at det derfor ble til noe problem for partiet eller ledelsen. Tøff uenighet er positivt om du dyrker takhøyden.

I Senterpartiet er vi stolte av programprosessene. Spennende politiske verksted - helt inn gjennom kampvotering på landsmøte. Men utenom programarbeidet har vi dessverre ikke vært like flinke til å dyrke debattkultur de siste årene. I stedet for velvilje, har mange valgt å tolke utsagn i verste mening - og enda verre; til tider mistenkeliggjort andre sine intensjoner. Jeg blir lei meg når gode senterpartister også utad bidrar til feiltolking og mytespredning om hverandre. Burde vi ikke heller løfte hverandre opp og fram, tross uenighet i enkeltsaker?

SE OGSÅ: Farens ulykke forandret livet til Ola Borten Moe

Visjoner og vidsyn

Dersom Senterpartiet skal vokse, trenger vi større mangfold - ikke mindre. Vi trenger flere ideer, ikke færre. Vi må ha mer av den artige og frie politiske diskusjonen, ikke mindre. Vi trenger visjoner og vidsyn mer enn gamle slagord og standpunkter.

Jeg blir lei meg når gode senterpartister også utad bidrar til feiltolking og mytespredning om hverandre.

Erlend Fuglum

Og ikke minst: Vi må trekke til oss - ikke støte fra oss - meningssterke folk som tør å stå for noe, også i debatter med høy temperatur.

Derfor må Ola Borten Moe gjenvelges som første nestleder på mandag.

Og fordi et godt arbeidslag settes sammen av folk som utfyller hverandre, er det naturlig at han får følge av Anne Beathe Tvinnereim som andre nestleder. Med Trygve Slagsvold Vedum ved roret vil de sammen utgjøre et kraftfullt arbeidslag som kan løfte partiet.

Kjedelig samfunnsdebatt

Men nestledervalget i Sp handler ikke bare om partiinterne forhold - det sier også noe om rommet i samfunnsdebatten. Jeg mener norsk politikk er i ferd med å bli kjedelig. Det handler om hvilke politikertyper vi dyrker, og om selve klimaet for diskusjon.

År for år, valg for valg, erstattes de virkelig spennende politikerne med det partiene anser som «trygge» valg. Det er viktigere å løfte fram topptrente talemaskiner som aldri gjør feil, enn de fargerike fritenkerne som kan skape spenning og uforutsigbarhet. Vi er mange som savner frie og debattsterke typer som Inge Lønning og Einar Førde. I Sp husker mange Jon Leirfall sine innfall. Sjøl er jeg glad for den rollen Per Olaf Lundteigen fortsatt spiller. Men det blir stadig færre fritenkere i politikken - og snart er det ingen igjen?

LES OGSÅ: - Senterpartiet trenger Ola Borten Moe videre

Overfladisk retorikk

Det er trist, fordi politikken da blir kjedeligere. Men viktigere: Den samme tendensen, de samme drivkreftene, gjør at det er svært lite rom for høyttenking, tro og tvil og en åpen holdning til samfunnsspørsmål. De politiske debattene har blitt konforme. Meningsrommet snevres inn. Avissidene, radiominuttene og tv-rutene fylles av politisk korrekte standpunkt og forutsigbar, overfladisk retorikk.

Ola Borten Moe er en av få norske politikere som går i mot denne trenden. Han tør å tenke høyt.

Erlend Fuglum

Det er alvorlig. For det vil over tid svekke folkestyret vårt.

Ola Borten Moe er en av få norske politikere som går i mot denne trenden. Han tør å tenke høyt. Han har evne til å se store sammenhenger, og være visjonær. Han liker debatt, oppsøker dem gjerne - og skaper dem mer gjerne selv. Han tør å stå for noe, også når det ikke er politisk korrekt. Han er noen ganger nådeløst ærlig. Og han kan være uforutsigbar.

Slike politikere kan være utfordrende for et parti - men et problem blir det først dersom vi selv gjør det til det.

Det er ikke slik at samfunnsdebatten står og faller med om Ola Borten Moe fortsetter som nestleder i Sp eller ikke. Men folkestyret trenger denne typen politikere.

Senterpartiet trenger flere ideer, ikke færre. Folkestyret trenger mer debatt, ikke mindre. Derfor må Ola Borten Moe gjenvelges.