De vet neppe hva som venter dem når mannen som hyppig omtales som propell, ordmitraljøse og duracellkanin inntar det viktige helsedepartementet.
I en uke har folk karikert hvordan Vestre kan komme til å framstå i møte med syke pasienter i helsekø, sykehusdemonstranter eller misfornøyde overleger. Ikke minst er det skrekkblandet fryd og engstelse i Arbeiderpartiet for hva de kan vente seg.
Helseminister på speed
Det handler om Vestres særegne og lett karikerbare stil.
Han har entusiasme og energi nok til å holde et middels kraftverk gående. Selv om denne smittende positiviteten er hans styrke, kan det bli mye av det gode. Ikke minst i situasjoner som roper på alvor. Han har også gjort seg sårbar for dem som sier det blir mye ord og lite handling.
Vestre må kunne lese helsedokumenter like fort som han snakker for å ta igjen det forspranget Ingvild Kjerkol hadde som helsefaglig sterk og handlekraftig. I møte med stadig voksende helsekøer og daglig brannslukking kan han heller ikke ta seg råd til å reise rundt i 100 dager for å lytte.
Dersom Vestre ikke evner å omstille seg og møte helsefeltet med troverdighet, er dette langt verre for Støre enn å ha en næringsminister eller fiskeriminister som fungerer sånn passe. Helse er noe alle er opptatt av, og en viktig merkesak for Ap.
Gode attester
Men Aps nestleder og kronprins som helseminister kan også bli en positiv overraskelse.
Vestres styrker kan ligge i det politiske håndverket. Han får gode skussmål for jobben han har gjort med å lede ulike prosesser og utvalg i partiet. Der blir han berømmet for å lande vanskelige kompromisser og lage god stemning.
Han blir beskrevet av partikolleger, også av det kritiske slaget, som hardtarbeidende, empatisk og god til å sette seg inn i vanskelige saker.
Dessuten er han pragmatisk, og ønsker å peke retning mot et Ap som legger seg tettere mot Høyre og er mindre allergisk mot private aktører i velferden.
Noe av det han skal være god på, er å få folk med seg. Skal man få gjort tøffe, men nødvendige endringer, må man ha både partiet, (litt av) opposisjonen og (nok) folk med seg.
For ikke å snakke om regjeringspartner Sp, som torpederte omstillingsarbeidet i sykehusene i Nord-Norge.
Han vil få nok av saker på sitt bord som ikke kan løses med entusiasme og ord, og knapt nok med penger. Bemanningskrise, sykehusstruktur, en upopulær Helseplattform, sykehuskøer, fristbrudd og rekruttering, er bare noen eksempler.
Det viktigste stikkordet er evnen til å prioritere, og det står ikke fremst i pannebrasken på våre politikere.
Hell i uhell
Støre må tåle mye av både skjemt og kritikk for den lange rekka av statsråder han har vist døra som følge av skandalesaker. Det er likevel vanskelig å se at dette i stort har svekket Støres regjering.
Uten at det er til forkleinelse for avgåtte enkeltstatsråder, så framstår regjeringa både friskere, tydeligere og mer kompetent enn for et år siden. Det er færre svake punkt.
- Espen Barth Eide (Ap) er åpenbart en kompetent utenriksminister i en urolig tid hvor man både må være tydelig, vise retning og balansere ordbruken.
- Selv om kraftpolitikk fortsatt er en akilleshæl, er energiminister Terje Lien Aasland (Ap) en erfaren og trygg energipolitiker som er bredt respektert i bransjen.
- Nestleder Tonje Brenna (Ap) har kommet mer til sin rett i arbeidsdepartementet, og er den kanskje tydeligste eksponenten for kuvendingen regjeringa har tatt for å være tøffere og utfordre høyresiden i retorikken.
- Kari Nessa Nordtun (Ap) er regjeringas stjerneskudd, og har fått mye oppmerksomhet for populære grep som mer disiplin og bøker, og mindre skjerm og russefeiring i skolen.
- Som kommunalminister er Erling Sande (Sp) ansett som langt mer pragmatisk og moderne enn sin forgjenger Sigbjørn Gjelsvik.
- Selv om forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) neppe kommer til å overøse mediene med tabloide overskrifter, er han verdsatt og respektert i sektoren.
Alle de øvrige ferske statsrådene framstår som ivrige og debattglade.
Lære av feil
Det kan selvsagt også handle om at nybegynnertabbene er færre, selvtilliten større og arbeidet har satt seg bedre.
Regjeringa har også justert kursen kraftig underveis, både politisk, retorisk og hvordan de jobber. Lære hele livet-strategien gjelder også for regjeringssjefer.
Men om regjeringas mannskap virker å fungere bedre, så er ikke alt fryd og gammen. Mens Støre selv har beredte grunnen for tre nye statsråder, har regjeringa surret det skikkelig til i sitt forhold til norske bønder, avtalepartnere og hverandre.
Mye takket være panikk i Sp.
Det er ingen dristig spådom at det som vil gi Støre mest hodebry framover vil ligge i skjæringspunktet mellom Sp og Ap i regjering.
Den som vil kjenne det nærmest på kroppen er landets nye helseminister, Jan Christian Vestre.
