Du har sannsynligvis sett mesteparten av «Skam». Derimot har du mest sannsynlig ikke sett så mange av ungdomsfilmene som har blitt produsert de siste årene.
«Skam» er en annerledesserie på mange måter, også når det kommer til fremstillingene av seksualitet for et ungt publikum. Dette må få følger for fremtidig norsk ungdomsfilm.
Annerledesserien
Jeg har forska på fremstillingene av seksualitet i norsk ungdomsfilm. Det er mange aspekter jeg kunne tatt tak i som gjør «Skam» annerledes. Norsk ungdomsfilm inneholder konservative kjønnsroller, moralske pekefingre, problematiske skildringer av overgrep og samtidig en seksualisering av ungdomskroppen. «Skam» er ikke noe av dette.
Her skal jeg imidlertid ta for meg ett viktig trekk ved høstens sesong av «Skam»: Aldri før har barn og unge hatt tilgang til mediefortellinger på norsk som gir et positivt bilde av ung homoseksualitet. Barn og unge har knapt hatt tilgang til fremstillinger av ung homoseksualitet overhodet. Forhåpentligvis representerer «Skam» et veiskille for norske filmskapere.
Homoseksualitet i ungdomsfilmen
Homoseksualiteten er ikke usynlig i norsk ungdomsfilm. Tvert imot er referanser til homoseksualitet faktisk ganske vanlig. Problemet ligger i hvordan dette normalt behandles i ungdomsfilmen. Som regel er det å være homo et skjellsord eller forbunnet med avsky, det er noe man ikke vil være.
Følg debatten: og
Ser vi på all norsk ungdomsfilm produsert etter 1969 finner vi bare fire filmer med homoseksuelle karakterer. Dette gjelder Sebastian (1995), Bare Bea (2004), Tommys Inferno (2005) og Mannen som elsket Yngve (2008). Det er bare i to av disse filmene, Sebastian og Mannen som elsket Yngve, hvor hovedpersonen selv har homoseksuell tiltrekning eller begjær. Isak er altså en svært unik karakter i norsk ungdomsfilm.
Ofte tar ungdom i nyere norsk ungdomsfilm avstand fra homoseksualitet. De homoseksuelle er de andre, de som er annerledes. Ungdomskarakterene definerer seg som hetero ved å eksplisitt ta avstand fra det å være homo. Homoseksualitet fungerer slik som en avgrensning av ungdommenes egen seksualitet. Dette er noe av det samme vi kjenner igjen i «Skam» når Isak gjør sitt beste for å spille hetero for kameratene og for Emma. Forskjellen er at dette sjelden gir gjenklang hos Isaks kamerater.
Homo er et vanlig skjellsord i norsk ungdomsfilm, og som vi vet også i norske skolegårder. De få eksemplene på dette i «Skam» korrigeres kjapt av de andre. Når eksempelvis Isak snakker nedsettende om homofile får han kritikk, ikke støtte av kameratene.
Homosex for første gang
«Skam» sprengte grenser allerede i første sesong ved å portrettere den homoseksuelle karakteren Eskild. Selvsikre og åpne homofile er uvanlig kost i fortellinger for ungdom. Det er også praktiseringen av sex. I norsk ungdomsfilm finnes det, med unntak av en sexscene mellom to jenter i Tommys Inferno, ingen utprøving av homoseksuelle handlinger. Ungdommene praktiserer rett og slett ikke sex som ikke er heterosex.
I «Skam» derimot har Eskild et aktivt og uttalt positivt sexliv. I en scene i sesong to ser vi til og med Eskild ha oralsex. Dette er første gang en mannlig karakter har homosex i norsk ungdomsfilm. I Sebastian og Mannen som elsket Yngve begrenses nemlig de homoseksuelle handlingene til kyssing.
Ny retning for ungdomsfilmen
Norske filmskapere som vil jobbe med ungdomsfilm skal ha en stor takk; det er smalt og lite kommersielt. Folk ser ikke ungdomsfilm, i hvert fall ikke på kino. Men måten regi og manus utarbeides på må endres i en annen retning. Norske filmskapere ser ut til å i stor grad tenke på ungdomsfilmen som et slags oppdragelsesprosjekt: Vi skal vise deg hvordan du burde tenke om seksualitet. Det er her «Skam» har en helt annen tilnærming: Vi viser deg hvordan du tenker.
Det er viktig at barn og unge har tilgang til mediefortellinger som «Skam». Det er særlig i ungdomstiden seksualitet og identitet utvikles og skapes. Ungdomstiden er en fase hvor man aktivt velger hvem man skal være. Populærkulturen er en viktig bidragsyter for vår forståelse av kjønn, seksualitet og identitet. Den kan både bekrefte og utfordre våre felleskulturelle oppfatninger.
Mediene fungerer slik som kulturelle skattekamre for barn og unges identitetsutvikling. Identitetsmarkører for kjønn, kropp og seksualitet hentes aktivt i medier og populærkultur. Slik representerer mediene et handlingsrom for hva ungdom kan velge, hva som er akseptabelt for identitet, kjønn og seksualitet. «Skam» gir dermed et større spillerom for dette valget.
Det sies at det har blitt vanskeligere å være ung de siste årene. «Skam» gjør det lettere å være ung. Norske filmskapere blir nødt til å følge etter. Hvis ikke er det faktisk ikke noe poeng i å lage ungdomsfilm.
