Det finnes rimelige argumenter for å la butikker holde åpent hvilke ukedager de vil: Det er eksempelvis ikke gitt at den beste måten å tilrettelegge for mer «hvilepuls» i samfunnet er å avgrense den til en gitt ukedag. Et skifte fra å prioritere lønnsøkninger til å prioritere kortere arbeidstid og mer fritid vil kunne være vel så effektivt, og mer fleksibelt – i et grønt perspektiv er det viktigere at forbruket går ned, ikke når det går ned.
Familieliv, friluftsliv og rekreasjon bør høre alle ukedager til, ikke bare søndag.
For enkelte vil det passe bedre å gjøre sine nødvendige innkjøp på en søndag, og storsamfunnet bør ha gode grunner for å begrense den muligheten.
LES OGSÅ: Å fjerne forbudet mot søndagsåpent gir muligheter, ikke tvang
De grunnene har vi
Men per i dag har vi gode grunner: En rapport ført til pennen av DAMWAD for Handelens samarbeidsutvalg viser at søndagsåpne butikker vil føre til at klimagassutslippene øker med omtrent 21 350 tonn årlig – noe som tilsvarer at nesten hundre passasjerfly tar seg en svipptur rundt ekvator. Det skyldes at flere må reise på jobb på søndager enn tidligere, at energiforbruket til oppvarming og annet vil øke, og at det vil bli noe mer varetransport.
Rapporten tar utgangspunkt i at samlet omsetting ikke vil øke som en følge av liberaliseringen, men at dagligvarekonsumet bare fordeler seg på flere dager. Skulle det vise seg at denne antagelsen er feil, og at konsumet faktisk øker når det kommersielle maskineriet får dure i fred også på søndager – noe som ikke er utenkelig, vil den negative miljøeffekten kunne bli enda større.
Siden den sittende regjeringen ikke akkurat later til å ville begrense nordmenns private, materielle forbruk på noen måte (selv om vi forbruker så mye at vi behøver tre jordkloder om alle skal leve som oss), ville det være svært dårlige nyheter for miljøet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Skranter på troverdigheten
I en situasjon hvor Solberg og kompani i sitt nasjonalbudsjett (på side 89) allerede legger opp til en økning i klimagassutslipp i 2030 på over en million (!) tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referanseåret 1990 (selv om rike land som Norge faktisk må ha kuttet over 50 prosent i forhold til 1990-nivå innen da), kan vi ikke la dem slippe unna med en lovendring som vil øke utslippene ytterligere – attpåtil en lovendring folk flest ikke vil ha!
Vi er i 2015 – året globale utslippskurver må begynne å peke nedover om det skal være noe poeng i å snakke mer om togradersmålet. Regjeringen må prioritere å få til klimagasskutt og omstilling til utslippsfrie energi- og transportsystemer før den liberaliserer søndagshandelen.
Det skranter på miljø- og klimatroverdighet hos Høyre, Frp og Venstre om de ikke greier å legge bånd på liberaliseringstrangen til etter vi har fått utslippene og forbruket under kontroll.
Regjeringen bør ikke få ture fram som de vil, om de ikke kan vise til en klimapolitikk som gir faktiske utslippskutt i tråd med Norges politiske og moralske forpliktelser. Det kan de ikke i dag.
Denne teksten er også publisert på Nye Meninger.
