Nei, staten bør ikke eie organene dine, slik Ola Magnussen Rydje foreslår. Til og med i Norge hvor uttrykket «fra vugge til grav» blir brukt om statens kontroll over enkeltmennesker, vil det være å gå for langt å foreslå å utvide slagordet til også etter grav.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Rydje skal ha ros for å ha fokusert på problematikken rundt organdonasjon og mangelen på organdonorer i Norge. Det er en virkelig problemstilling og Rydje prøver etter beste evne å finne løsningen, men der hvor Rydje ser mulighet for tvang – vil jeg som liberalist se på alle muligheter som ikke omfatter tvang. Selv om jeg sjelden er tilhenger av alle mulige skattefradrag, mener jeg at staten i dette tilfellet bør gi en 1000-lapp til de som registrerer seg som donorer.
400 pasienter på venteliste
Organtransplantasjon er en livreddende behandling. For pasienter som får tilbudet er det som regel få eller ingen andre alternativer. Ifølge Stiftelsen Organdonasjon står det over 400 pasienter på venteliste for nye organer. Selv om behovet er stort, er det stadig færre som gir klarsignal til å gi bort organer etter sin død. Antall organdonorer har sunket jevnt og trutt siden 2011.
LES OGSÅ: Staten bør ikke eie våre organer
Mennesker dør i donorkø. Å øke antallet donorer, og dermed redde liv, må ha den høyeste politiske prioritet. Bortsett fra den direkte betydning dette har for den enkelte og pårørende, er det stor gevinst for samfunnet for øvrig å berge flere liv.
Ifølge organdonasjon.no koster en nyretransplantasjon cirka 300.000 kr, en nyrepasient uten transplantasjon koster 7–800.000 kroner hvert eneste år.
På tide med nye løsninger
Gapet mellom tilbud og etterspørsel er stor og muligheten til å redde langt flere liv er der. Når prinsippet om frivillighet ikke sikrer nok donorer, er det på tide å finne nye løsninger.
Bruk av økonomiske incentiver er ikke fremmed for det norske helsevesenet, for eksempel bruk av egenandeler. Hovedprioriteten må være å redde liv og å bruke ressursene så effektivt som mulig. Markedsmekanismer og menneskers egeninteresse vet vi er gode virkemidler for å løse samfunnets utfordringer.
Det selges en nyre hver time
Ifølge WHO er illegal organhandel så vanlig at det selges en nyre hver time. Salg av organer på det illegale markedet er økende, og det er langt fra uvanlig at innbyggere i vestlige land kjøper organer fra fattigere land, heldigvis er det ganske fjernt i Norge. Ifølge FN er det grunn til å tro at IS bruker salg av organer til å finansiere deler av sin terrorvirksomhet.
Dette er ikke et forslag om at det skal være tillatt å kjøpe og selge organer, men at staten bør belønne en god gjerning som å skaffe seg donorkort. Jeg forstår at enkelte synes det høres rart eller skummelt ut, men hvis det fungerer, hvorfor si nei? Jeg mener ja fordi det kan redde flere liv hvert eneste år.
Økonomisk belønning av dem som registrerer seg som organdonorer vil gi et sårt trengt incentiv til å registrere seg. En liten økonomisk påskjønnelse vil kunne være det som skal til for at flere skal ta skrittet for å registrere seg som donorer. 1000 kroner vil antakelig være nok til at langt flere blir donorer, samtidig vil det bevisstgjøre folk om valget og føre til at langt flere tar vurderingen og debatten med familien. Overføringen kan enkelt administreres ved å f.eks. gi den som skattelette. Det praktiske rundt dette må kommes tilbake til.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Mindre skatt det verste som kan skje
Enten det er å kjøpe elbil, bytte til miljøvennlige varmekilder eller øke boligsparingen så bruker staten økonomiske incentiver for å få oss til å endre adferd og gjøre som de vil.
Dersom man mener det å redde liv er enda viktigere, burde man være villig til å prøve ut det samme for å få flere mulige donorer. Det verste som kan skje er at folk betaler litt mindre skatt.
