Hopp til innhold
Kronikk

Hvorfor USAs overvåkning burde bekymre oss

Nordmenn flest tar ikke innover seg det hårreisende ved USAs overvåkning av meg, deg, alle.

National Security Agency (NSA) i Bad Aibling

National Security Agency (NSA) har en rekke lytteposter rundt om i verden. Blant annet i Tyskland, hvilket har ført til store kontroverser i tysk politikk. Her fra en nedlagt stasjon i Bad Aibling i Tyskland.

Foto: MICHAEL DALDER / Reuters

Edward Snowdens avsløringer av den amerikanske etterretningstjenestens globale overvåkning, gjør det rimelig å anta at også de fleste nordmenn overvåkes – i hvert fall når det gjelder våre aktiviteter på internett.

Likevel har norske politikere vært påfallende tilbakeholdne med å kommentere saken. Kontrasten er i så måte stor til debatten som har rast i Tyskland, der Angela Merkel har måttet tåle skarp kritikk for å ha tillatt amerikanerne å spionere på tyskere. Her hjemme er stemingen (mildt sagt) mer avventende, selv om Venstre, SV og Rødt har fremført noen generelle protester.

Blant de aller mest ordknappe er Høyres Michael Tetzchner, som til Aftenposten sier at han ikke synes han har tilstrekkelig informasjon til å ytre noen kritikk av amerikanske myndigheter – skjønt han tydeligvis vet nok til å kalle Edward Snowden en «forræder».

LES OGSÅ: Regjeringens tåkeprat om Snowden.

Forbrukerveiledning fra etteretningstjenesten

De av oss som kjenner seg opprørte over å bli overvåket av en fremmed makt, ble på P2s nyhetsmorgen på mandag forsøkt beroliget av sjefen for Norges etterretningstjeneste, Kjell Grandhagen. Han forklarte at nordmenn burde være «mer bekymret for personopplysninger de legger ut på internett enn for å bli overvåket av utenlandsk etterretning».

I møte med historiens største overvåkningsskandale, svarer etteretningssjef Grandhagen med forbrukerveiledning.

Frode Helmich Pedersen, litteraturviter

Ifølge Grandhagen er USAs etterretningstjeneste nemlig ikke interessert i hva «vanlige mennesker» foretar seg. Det fins det derimot mange svindlere som er, derfor bør man være forsiktig med hvilke personopplysninger man legger ut på nett. I møte med historiens største overvåkningsskandale, svarer Grandhagen med forbrukerveiledning.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Mangel på gode argumenter

Noe av det mest påfallende ved den norske reaksjonen på skandalen, er at selv folk som er sterkt imot overvåkningen, synes å sitte inne med få slående argumenter. Ta for eksempel BTs Frode Bjerkestrand, som har vært tydelig i sin støtte til både Bradley Manning og Edward Snowden. Selv han blir nokså puslete når han skal forklare hvorfor han er imot overvåkningen. Argumentet hans går ut på at vi, dersom vi aksepterer den, gir avkall på «retten til privatliv; til å ha hemmeligheter, til å snakke, flørte, krangle, slåss og kline, uten at noen ser oss over skulderen».

Hva betyr 'alt sammen'? Ganske mye, viser det seg.

Frode Helmich Pedersen, litteraturviter

Det er ikke vanskelig å være enig med ham her, men dersom dette var hele problemet, ville Grandhagens poeng tross alt hatt noe for seg. For hvorfor skulle amerikansk etterretning bry seg om nordmenn som kliner, krangler eller slåss? Her bør man nok tenke seg om minst to ganger.

«Collect it all»

Grandhagens poeng er at etterretningsorganisasjonene har begrenset med ressurser, og derfor må konsentrere seg om særlig farlige individer og grupper. Altså har «vanlige mennesker» intet å frykte. Faktum er imidlertid at NSA jo virkelig innhenter og lagrer informasjon om de fleste, uavhengig av enhver form for mistanke. Washington Post oppsummerte prinsippet bak NSAs overvåkning med mottoet: «collect it all» – saml inn alt sammen.

Hva betyr «alt sammen»? Ganske mye, viser det seg. NSA-databasen Mainway har allerede lagret metadata for noe slikt som 1.9 billioner telefonsamtaler (både innenriks og utenriks), så man til enhver tid kan lage en treffsikker profil av en hvilken som helst telefonbruker i USA.

Hva i all verden trenger NSA alle disse opplysningene til? Man kunne stilt det samme spørsmålet til Stasi.

Frode Helmich Pedersen, litteraturviter

I tillegg til dette kommer datasystemet XKeyscore, som var hemmelig inntil det nylig ble avdekket av The Guardian-spaltisten Glenn Greenwald (på bakgrunn av dokumenter lekket av Snowden). Med NSAs egne ord brukes dette systemet til å samle inn «nesten alt en bruker gjør på internett», inkludert eposter, chat-logger og browser-historie.

Vi snakker altså ikke bare om muligheten til å følge med «live» på internettaktiviteten til en person som er kommet i etterretningstjenestens søkelys, men om en systematisk lagring av så godt som alt internettbrukere gjør, uavhengig av nasjonalitet. NSAs tjenestemenn trenger knapt noen begrunnelse overhodet for å hente ut denne søkbare informasjonen.

USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs valgomat.

Sammenligningen med Stasi

Dermed blir det neste spørsmålet: Hva i all verden trenger NSA alle disse opplysningene til? Man kunne stilt det samme spørsmålet til Stasi, etterretningstjenesten i det tidligere DDR. På det meste åpnet Stasi ca. 90.000 brev daglig. Innholdet ble forsiktig kopiert og lagret, før brevet ble sendt videre til addressaten, som forble uvitende om det inntrufne. Filosofien bak denne fremgangsmåten var nøyaktig den samme som NSAs: Det finnes ikke noe slikt som unyttig informasjon. Vi snakker her om en dypt totalitær tankegang.

Vi snakker her om en dypt totalitær tankegang.

Frode Helmich Pedersen, litteraturviter

Så hva kan informasjonen brukes til? For Stasi var den særlig nyttig under avhør, da de mange personopplysningene gjorde forhørsoffiserene bedre i stand til å skremme og manipulerte den avhørte. Siden myndighetene i DDR ikke kunne vite hvem som ville fremstå som en potensiell statsfiende fra den ene dagen til den neste, var det best å samle informasjon om absolutt alle.

Noe lignende er nå i ferd med å skje i USA. Både Manning og Snowden var det Grandhagen kaller «vanlige mennesker» – inntil de plutselig ikke var det. Heller ikke amerikanske myndigheter kan i dag vite hvem som i morgen finner ut at de vil utøve sivil ulydighet, for eksempel ved å avsløre regimets ubehagelige hemmeligheter. Altså er det mest hensiktsmessig å vite det meste om de fleste.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Urovekkende utsikter

Det er i realiteten ingen som kan vite hva den informasjonen NSA sitter på vil bli brukt til. Ifølge avsløringer fra The New York Times, The San Fransisco Chronicle og Reuters finnes det allerede indikasjoner på at ulovlig innhentet informasjon er blitt brukt i etterforskingen av vanlige straffesaker. Dette er første skritt på veien mot en politistat. Siden programmet er hemmelig, fins det heller ingen demokratisk kontroll med hvor informasjonen havner. Vi vet at etterretningsinformasjon er en ettertraktet valuta mellom stater, noe som åpner opp for en hel mengde urovekkende muligheter.

Siden ingen kan vite hvem som til slutt vil ende opp med informasjonen, kan den i prinsippet brukes til å skade, forfølge eller sverte en hvilken som helst kritiker av et hvilket som helst regime på kloden.

Frode Helmich Pedersen, litteraturviter

Tenk deg for eksempel at en nordmann eller en svenske diskuterer politikk med en regimekritisk tyrkisk venn via epost. Forestill deg videre at USA trenger Tyrkias hjelp til ett eller annet, for eksempel bruk av militære flyplasser. Hvem kan da garantere at USA ikke kjøper seg Tyrkias velvilje ved å gi dem informasjon om opposisjonelle tyrkere?

De mulige scenarioene er endeløse. Siden ingen kan vite hvem som til slutt vil ende opp med informasjonen, kan den i prinsippet brukes til å skade, forfølge eller sverte en hvilken som helst kritiker av et hvilket som helst regime på kloden. Dette er i sannhet skremmende utsikter, og burde bekymre også oss «vanlige» mennesker.