Krigens folkerett, som skal sikre nødhjelpsarbeidere særskilt beskyttelse i krig, er under press. I fjor ble 237 hjelpearbeidere drept, kidnappet eller såret – en dyster rekord med en økning på 120 prosent fra året før.
Med krigen i Gaza, som allerede har krevd minst 224 liv, vil tallet bli langt høyere i år. Tre av de drepte var ansatte hos vår lokale Caritas-partner.
Også i Ukraina har flere av våre kolleger blitt såret eller drept som følge av russiske angrep.
Det mest alvorlige var rakettangrepet mot kontoret til Caritas Mariupol, som var merket med det humanitære flagget, og som til sammen tok sju menneskeliv.
Den 5. april ble vi rammet av en ny tragedie, da bilen som fraktet Caritas Nigers humanitære team til et oppdrag i Diffi, ble beskutt. Det kostet den 25 år gamle sjåføren livet.
Ethvert dødsfall i en krig er tragisk, uansett hvem som rammes. Men at sikkerheten til hjelpearbeidere har blitt så mye verre er skremmende og bør få konsekvenser.
Hvis ikke de som deler ut mat, drikke, medisiner og annet utstyr får god nok beskyttelse, går det utover de som lider mest – sivilbefolkningen.
Når selv hjelperne ikke kan føle seg trygge, kan ingen gjøre det. Ifølge Humanitarian Outcomes, skjer det stadig flere angrep på nasjonale og lokale organisasjoner.
Som verdens nest største humanitære bevegelse har Caritas hjelpearbeidere i mer enn 200 land, deriblant Sør-Sudan som i fjor var det aller farligste stedet å jobbe i.
Foruten å ha økt matsikkerhet som mål, handler en viktig del av arbeidet om å skape fred. Det gjør vi blant annet ved å gi yrkesopplæring til ungdom, slik at de får seg arbeid og inntekt. Det reduserer risikoen for at de rekrutteres inn i væpnede grupper.
Caritas er til stede i mange land preget av konflikter. Vi har eget sikkerhetspersonell og tilpasser oss situasjonen fortløpende, slik at innsatsen konsentreres der behovene er størst.
I Ukraina har vi stengt kontorene i de farligste områdene, mens de ansatte fortsetter det lokale hjelpearbeidet. Mange av de Caritas-ansatte i Gaza er selv fordrevet, men deler fortsatt ut nødhjelp til tross for den ekstreme situasjonen.
I likhet med resten av befolkningen trues de av hungersnød, og tiden de ikke bruker på å hjelpe andre må de bruke på å skaffe mat til seg selv og familien.
Det fikk fatale konsekvenser for en av våre ansatte, som ble drept da han sto i matkø rett før påske.
Med Putins og Netanyahus krigføring i Ukraina og Gaza har vi sett mange eksempler på at hjelpearbeidere ikke får den beskyttelsen de skulle vært sikret i tråd med Folkeretten, til tross for sterke advarsler og reaksjoner fra FN og verdenssamfunnet.
Dette må få konsekvenser, og det må tas grep for å unngå at dette blir den nye normalen.
I en verden preget av stadig flere konflikter er beskyttelse av hjelpearbeidere viktigere enn noen gang. For at deres sikkerhet skal ivaretas bedre, må den nye humanitære strategiens som regjeringen snart legger fram, sikre at:
- Folkeretten respekteres fullt ut og at humanitære prinsipper blir førende for all aktivitet.
- Lokale aktører får den samme beskyttelsen som internasjonale.
Å støtte investeringer i deres sikkerhets- og beredskapsarbeid er et første steg.
