Hopp til innhold
Replikk

Vi som vil hjelpe gatehundene

Spanske Rescue-sentre er fylt til randen av forsvarsløse dyr, utsatt for menneskers kyniske og hjerteløse handlinger. Nå er det på tide at noen gir en stemme til de såkalte «gatehundene».

Emilie Sofie Sandland med «gatehunden» Megan

EMILIE OG GATEHUND: Emilie Sofie Sandland med «gatehunden» Megan fra rescue-senteret Asoka Orihuela. Megan ble levert inn av sine eiere da de var lei av henne. Etter over 2 år i bur var Megan en av de heldige som ble adoptert. Hun har nå fått familie og jobber som terapihund i Belgia. På Asoka er det gjennomsnittlig 200 håpefulle hunder til enhver tid.

I perioder blir det ukritisk delt informasjon og såkalt fakta om «gatehunder» via sosiale medier. Nå er det på tide at noen kan være stemmen til de forsvarsløse hundene.

Vi ønsker å gi et mer nyansert bilde av de såkalte «gatehundene» og risikoen ved import. Merk: Vi snakker kun på vegne av rutiner i Spania og de rescue-sentrene vi kjenner til der.

Kritisk til å hente hund

Man må ikke ukritisk hente seg en hund i utlandet. Adopsjon bør foregå gjennom godkjente rescue-sentre, som stiller strenge krav til karantene, tilsyn og kontroll. Disse er ofte fylt til randen av forsvarsløse dyr, utsatt for menneskers kyniske og hjerteløse handlinger.

Det jobbes aktivt for en holdningsendring blant befolkningen og turister, men dette tar tid. I mellomtiden er hundene avhengig av at mennesker på tvers av landegrenser hjelper til.

Funnet i søppelposer med stripsede bein

Hundene på sentrene er levert inn av eiere som har gått lei dem. Enten er hunden drektig, begynner bli gammel, eller valpen tisset inne og skapte mer jobb enn forventet.

Hit kommer det inn valper og voksne hunder funnet i søppelposer med stripsede bein og snute og munn som var teipet igjen. I flere områder i Spania er offentlige søppelbøtter merket med «forbudt å kaste levende dyr».

I flere områder i Spania er offentlige søppelbøtter merket med «forbudt å kaste levende dyr».

I tillegg har spanske jegere en fast, årlig tradisjon hvor de feirer at jaktsesongen er over ved å føre de galgoer (spansk hunderase) som ikke står til forventningen, eller er over fire år, til hundekirkegårder eller til skogs. Her blir de i beste fall skutt. Noen blir knekt beina på eller gjort blinde av sin eier så de ikke kan finne veien hjem nå som de ikke har mer bruk for dem.

Overskudd tilbake til sentrene

Noen av disse hundene er heldige og blir funnet av snille mennesker og levert til et rescue-senter. Her er det hunder i alle størrelser og alder, de absolutt fleste blandingsraser og hunder uten stamtavler.

Følg debatten på Twitter og Facebook

Det koster ikke penger for hunder fra et rescue-senter. Man betaler for utgiftene som kommer i forbindelse med vaksinasjoner, ormekurer, blodprøver, pass, chip og lignende. Når man adopterer fra oss, og andre godkjente organisasjoner, går alt overskudd tilbake til senteret. Dette for å bidra til at de kan fortsette det flotte arbeidet de gjør.

Settes i karantene

Alle nyankomne hunder settes i karantene. Vi får ikke hilse på, eller gå inn, før de er nøye sjekket av veterinærer over tid. Dette er uavhengig av om hundene blir levert inn av eier, om valper er funnet i søppelkassen, eller om det er en hund som ble sett kastet ut av bil i fart på veien.

Alle nyankomne hunder settes i karantene.

Når karantenetiden er over og veterinær føler seg trygg på at det ikke er sykdom eller smittefare, blir de overført til avdelinger hvor frivillige og veterinær jobber side om side for å gjøre en forskjell for disse hundene.

Dyrevelferd eller smittevern?

Det stilles strenge krav til import av levende dyr til Norge. Smittevern og dyrevelferd er svært viktig å ta på alvor. Vi mener det fint kan kombineres med å adoptere en hund fra utlandet.

Samtlige rescue-senter vi kjenner til tar smittevern på alvor, men ved privatinnførsel har vi blitt gjort oppmerksomme på at det dessverre har vært tilfeller av unntak. Jeg velger å tro dette hovedsakelig handler om uvitenhet og mangel på veiledning og kjennskap til regelverket. Er det da riktig å stenge muligheter for å hjelpe ved å stoppe all import av rescue-hunder?

Hva da med mennesker som reiser til utlandet på ferie, eller tar med hundene ut av landet? Hva med streiffugler eller dyr som vandrer mellom landegrenser? Oppdrettere som importerer, eller mennesker som kommer til Norge av ulike årsaker? Det virker lite sannsynlig at de ikke blir eksponert for smittefare de også. Er det ikke da bedre å jobbe for løsninger med restriksjoner som sikrer smittevern?

Rabies

I det siste har det vært mye fokus på faren for rabies ved import av hund. Vi finner det svært snodig at Mattilsynet i Norge har underskrevet på rettsakt mellom EØS-landene som medførte at vi i 2012 avskaffet å ta antistofftester mellom land med svært lav risiko for rabies. Mattilsynet har underskrevet at de vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Før 2012 utførte Norge også disse testene på norske hunder vel vitende om at 10–15 prosent ikke ville få høye nok antistoffer ved test- til tross for at vaksinen er gitt.

Et annet interessant moment er at Norge og Spania likestilles som land uten risiko for rabies, jf. Folkehelseinstituttet. Det er en grunn til at det lages regler for import og vi mener at man i tillegg til de krav som stilles skal velge godkjente rescue-senter, og be om utvidede blodprøver av middelhavssykdommer, noe som er mer enn Mattilsynet krever for trygg og lovlig import.