Nå er denne kvinnen historisk

Etter at det er klart at Joe Biden blir USAs neste president, er det også klart for amerikansk historie: En kvinne blir landets nestkommanderende.

Kun to kvinner har vært klar for oppgaven tidligere, men verken i 1984 eller i 2008 holdt det helt inn.

Mor fra India og far fra Jamaica

Kamala Harris mener selv at hun er «typisk amerikansk», som barn av smeltedigelen USA.

Moren var en indisk kreftforsker og faren en jamaicansk økonomiprofessor.

Moren, Shyamala Gopalan, ble uteksaminert fra University of Delhi som 19-åring. Hun søkte seg videre til Berkeley-universitetet for å ta doktorgrad i ernæring og endokrinologi, og begynte å forske på brystkreft.

Faren, Donald Harris, kom fra Jamaica via Storbritannia for å studere og ta sin doktorgrad i økonomi ved samme universitet. Siden ble han professor ved Stanford-universitetet.

De to studentene fra hvert sitt land møttes under sitt aktivistarbeid i borgerrettsbevegelsen.

Foreldrene skilte seg da Kamala Harris var liten, og Harris og søsteren vokste stort sett opp hos sin hinduistiske mor.

«Mitt navn uttales Comma-la, som tegnsettingsmerket», skriver Kamala Harris i sin selvbiografi fra 2018, The Truths We Hold. Hun forklarer at navnet betyr lotusblomst på indisk, noe som er et symbol på en som er betydningsfull.

Videre forteller Harris at moren hennes var fast bestemt på å sørge for at både hun og søsteren Maya skulle vokse opp til å bli selvsikre, svarte kvinner.

En blanding av ulike kulturer

Kamala Harris har sagt at hun ble mer bevisst sin svarte identitet, etter studietiden ved det kjente Howard-universitetet i hovedstaden Washington D.C.

Howard University har en helt spesiell plass hos mange svarte amerikanere. Det private universitetet ble grunnlagt i 1876, rett etter den amerikanske borgerkrigen var over.

Sammen med Jackson State University i Mississippi, var Howard det eneste stedet hvor svarte kunne få høyere utdanning. Universitetet ble også et sentralt sted i kampen for de svartes borgerrettigheter.

Gjennom oppveksten Berkeley og Oakland hadde Kamala Harris i hovedsak gått på «hvite» skoler i velstående strøk, som del av et integreringsprogram.

Da hun og søsteren besøkte faren, som hadde flyttet til Palo Alto, i helgene fikk ikke barna i nabolaget leke med dem fordi de var svarte.

En nabo pleide å ta med seg Kamala og søsteren til en afrikansk-amerikansk baptistkirke i nabolaget, hvor jentene sang i kirkekoret. Hjemme lærte moren døtrene om hinduistisk mytologi og tok dem med til hindutempel.

– Min mor lærte meg også at livet får en mening når man gjør en innsats for andre, har Harris sagt.

Nærheten til India har den kommende visepresidenten bevart gjennom hele livet. Hun har spesielt trukket frem sin indiske bestemor, som arbeidet i embetsverket og som hadde et svært moderne syn på demokratiske rettigheter og ikke minst kvinners rettigheter.

Da Kamala var 12 år, flyttet familien til Montreal i Canada, hvor moren hadde fått en forskerstilling ved et jødisk-eid sykehus. Der gikk den amerikanske tenåringen på fransktalende skoler.

En moderne familie

Kamala Harris valgte å gifte seg først i voksen alder. Ektemannen Douglas Emhoff er advokat, hvit og fra en jødisk østkystfamilie.

Emhoff har to barn fra første ekteskap, som begge har et nært forhold til sin stemor. Harris har også blitt en god venn med Emhoffs ekskone. Og sin jødiske svigermor.

Harris mener de er ganske typiske for en moderne amerikansk familie; med ulike hudfarger, ulike religioner og ulike kulturelle bakgrunner.

Emhoff, som under valgkampen har tatt pause fra advokatvirksomheten i Los Angeles, er blitt populær på rekordtid.

Nå går debatten høyt og humoristisk om hvilken tittel han skal få, som første mann i posisjonen som «andredame».

Douglas Emhoff sier i intervjuer at han ikke har noen problemer med å gå to skritt bak sin grensesprengende kone.

Den første i mye

For Kamala Harris har opp gjennom årene opplevd å være den «første» i mange posisjoner.

Hun var den første kvinnelige statsadvokaten i San Francisco. Og den første med afrikanskamerikansk eller asiatamerikansk bakgrunn.

Hun var også den første svarte kvinnen som ble valgt til delstatsjustisminister i California.

Nå blir hun også landets første kvinnelige visepresident, og den første svarte i denne posisjonen. Og hun kan ende opp som landets første kvinnelige president.

Joe Biden vil være 78 år når han blir innsatt som president i januar. Det gjør ham til den eldste presidenten i USAs historie.

Biden vil være eldre på sin første dag i jobben enn den så langt eldste presidenten – Ronald Reagan – var på sin siste dag i jobben.

• Les: Presidenten som vil forene landet og folket

Sjansen for at hans visepresident kan måtte overta i løpet av presidentperioden er derfor absolutt er til stede.

Selv har Biden hintet om at han ser på seg selv som en «overgangskandidat» og en «bro» til en ny generasjon ledere. Det har fått mange til å mene at han legger opp til å kun sitte i én presidentperiode.

Senatoren med de skarpe spørsmålene

Før valget i år, ble Kamala Harris på forhånd vurdert som en av favorittene til å bli Det demokratiske partiets presidentkandidat.

Hun hadde spesielt markert seg med sin tøffe forhørsstil under høringer i Senatet.

Harris ledet an i Demokratenes utspørring av Brett Kavanaugh under nominasjonsprosessen til høyesterett. Dommerkandidaten ble anklaget av flere kvinner for seksuelle overgrep på fester under studietiden. Kavanaugh nektet for at anklagene var sanne.

Amerikanske kvinneaktivister tok til gatene, og kvinnelige politikere mente det var en skam hvis han fikk et av landets høyeste embeter, noe han endte med å få. Senere kom det flere historier, som Harris sa beviste at Kavanaugh løy i senatshøringen og derfor burde stilles for riksrett.

Tidligere justisminister Jeff Sessions måtte rødmende be Harris å senke farten litt under høringene om den russiske innblandingen i 2016-valget: «Jeg klarer ikke å svare så raskt, det gjør meg nervøs», sa Sessions.

Flere ganger ble den tidligere statsadvokaten avbrutt av republikanske senatorer som bad henne la folk få svare ferdig.

President Donald Trump har likt California-senatorens stil og personlighet så dårlig at han har kalt henne «et monster», noe han har måttet tåle kritikk for.

Stilte som presidentkandidat

Harris kunngjorde sitt presidentkandidatur på selveste Martin Luther King-dagen.

Valgkampen startet i januar 2019 i Oakland, med mer enn 20.000 mennesker til stede.

Men valgkampen tok aldri helt av, selv om velgeroppslutningen økte etter en omstridt ordveksling med Joe Biden under den første demokratiske debatten.

Harris presset Biden om hans tidligere motstand mot å busse fargede elever til hvite skoler.

– Det var en liten jente i andre klasse som busset til skolen hver dag for at hvite og svarte skulle gå på samme skole i California. Den lille jenta var meg. Det gjorde vondt da du sa du hadde samarbeidet med politikere som ønsket å skille rasene i dette landet fra hverandre, sa Harris til Biden og mente han ikke hadde gjort nok i kampen mot rasisme.

– Jeg gir ikke rasister noen ære. Gjennom hele mitt virke har jeg arbeidet for borgerrettigheter, svarte Biden, litt overrumplet av det personlige angrepet.

Han ba Harris sjekke hva han hadde gjort og stemt for i sin lange politiske karriere. De to har siden antydet at de har gjort opp seg imellom.

Selv har Harris møtt kritikk for avgjørelser hun tok som statsadvokat og som delstatsjustisminister. Mange svarte aktivister har ment at hun var vel hard i lovklypa og førte videre en kriminalitetspolitikk som systematisk rammet svarte.

Under valgkampen ble hun også kritisert for å være politisk vinglete og ikke ha noen klar visjon eller et klart politisk program.

Sluttet fred

Etter at Harris i desember i fjor måtte avslutte sin valgkamp på grunn av pengetørke, stilte hun seg bak Bidens presidentkandidatur, i likhet med de andre som røk ut av kampen.

I august endte Biden med å velge Harris som sin visepresidentkandidat.

På forhånd hadde den tidligere visepresidenten lovet at hans «etterfølger» skulle bli en kvinne, men om vedkommende skulle være svart eller hvit, ung eller gammel var mindre klart.

Biden sa det var viktig å finne en han kunne stole på, som var politisk nær, som han hadde kjemi med, men som også kunne motsi ham og gi ham selvstendige råd.

• Les: Kamala Harris klar favoritt når Biden skal velge visepresidentkandidat

– Kamala er tøff, smart og erfaren. Hun vet hvordan man regjerer. Hun er klar til å gjøre denne jobben fra dag én, sa Biden om Harris.

• Urix forklarer: Derfor valgte Biden Kamala Harris

20. januar 2021 starter det for alvor. Da avlegger Harris eden som den første kvinnelige visepresidenten i amerikansk historie.