Her står Danielle (20) i lys som kan bidra til et alvorlig miljøproblem

– Det er ikke ideelt. På ingen måte.

NRK er sammen med Danielle Johanna Hansen i sentrum av Bodø. MDG-politikeren er glad i byen sin, og opptatt av estetikk. Det ligger god folkehelse i en pen by, mener hun.

Parken hun står i nå ble gjenåpnet i fjor. Da hadde den fått en oppgradering til 51 millioner. Og området har blitt fint, det.

– Kanskje litt flat mark. Litt lite busker og sånn, sier Hansen.

De siste dagene har hun imidlertid lagt merke til én ting i bybildet: belysninga. Parken hun står i er godt opplyst av blant annet miljøvennlig LED.

Danielle er litt skeptisk.

– Nå som man ser hvor mange som sliter med depresjoner og søvnvansker, så har nok lyset en del av skylda. Skal vi ha en framtid med lykkeligere mennesker og bedre natur, så må man også være kritisk til belysninga, sier 20-åringen.

– Styrken burde for eksempel skrus ned når det ikke er nødvendig med like sterkt lys.

Ikke regulert

Du har kanskje selv lagt merke til at lyset endrer seg rundt deg?

Den oransje lampen som oftest brukes ved gatebelysning heter høytrykknatrium damplampe.

Men i Bodø, som ellers i landet, går man over til miljøvennlig LED:

En lengre reportasje hos Morgenbladet adresserte nylig utviklingen.

Beboere i tettstedet Åsgårdstrand opplevde å se mot en flyplass eller bensinstasjon, etter at kommunen hadde skiftet lysarmaturer.

De savnet fokus på estetikk.

– Hvordan vi opplever verden og naturlig sol- og himmellys er noe som er grunnleggende i oss. Det handler om hva vi er vant til, vårt overlevelsesinstinktet og hva vi mennesker opplever som behagelig, forklarer Kine Angelo, førsteamanuensis ved NTNU.

I urtiden var vi samlet rundt bål, og senere stearinlys. Det varme lyset forbinder vi med noe koselig, lunt og trygt. Langt fra det hvite lyset i dagens LED, sier hun.

– Poenget er at lysfargen bør følge dagslysets fargetemperaturer for at vi skal oppleve det som godt og naturlig. Det vil si kaldere på morgenen, mer hvitaktig på dagen og varmere på kvelden.

Inntil det blir vanlig å autoregulere på denne måten, er det kanskje ikke så rart at noen opplever den hvite belysningen som noe fremmed.

Tallene viser uansett at teknologien har kommet for å bli.

Bedre teknologi

NVE tror LED på sikt vil utkonkurrere de andre belysningsteknologiene på markedet: I 2025 vil LED utgjøre 85 prosent av pærene. I 2040 95 prosent.

Grunnen til at LED har blitt så populært, er selvsagt miljøfordelene. Pærene bruker mindre energi og varer lengre. Miljøkrav fra EU bidrar til raskere innfasing.

– Vi har ikke så mye annet valg. LED er en bedre teknologi. Alt det gamle fases ut, sier Johnny Steinbakk, som er elektroansvarlig i Bodø kommune.

I den nye parken i Bodø nevnt innledningsvis, reguleres ikke lysene automatisk. Men flere og flere områder får automatisk dimming, forteller Steinbakk.

– LED er såpass nytt og vidtspennende enda, at full kompetanse kan vi ikke si at vi har. Men vi har blant annet fokus på dette med lysforurensning.

Det siste er et tema som har fått økt fokus. Jurist Erling Fjeldaas mener lysforurensningen har blitt drastisk forverret som følge av nettopp LED.

Vil ha regulering

I 2017 skrev han masteroppgaven «Regulering av lysforurensning i norsk rett». En oppgave som vant Universitetet i Oslos bærekraftspris.

Siden LED-lysene kom på markedet for noen år siden, har lysforurensingen nærmest eksplodert, mener han.

De har en type sammensetning som medfører mer gjenskinn i himmelen. Dermed reduseres utsikten mot stjernehimmelen enda mer, sier Fjeldaas.

Hovedproblemet er manglende kontroll. Fjeldaas har kommet frem til at lysforurensing faktisk ikke er nevnt i Norges lover.

– Som med mye teknologi, henger reguleringa etter. Teknologien pumpes ut i full begeistring, og man fokuserer på hvor bra den er på ulike måter.

Siden LED er billig og energieffektivt, trenger man ikke spare. Dermed lyssetter man som aldri før, hevder Fjeldaas. Det er nærmest fritt å lyssette bygninger og anlegg.

Juristen vil ha på plass regulering.

– Lysforurensning er til de grader til ulempe for naturen, og noe man burde søke byggetillatelse om før man setter opp.

Mer intens belysning

Fjeldaas får støtte fra Kevin Gaston, professor i biodiversitet og konversasjon ved Exter-universitet i Storbritannia.

– Vi har bevis på at lysforurensninga har blitt verre med LED, innleder han.

Spådommen var at LED-belysning skulle gi en teknologisk revolusjon som ville redusere kostnaden med belysning og gjøre det mer effektivt.

– Det som ser ut til å ha skjedd er at vi bruker like mye penger på belysning, bare at nå får vi mer lys for pengene. Lysbudsjettene er de samme.

– De siste årene har vi dermed sett mer intens belysning i områder som allerede var godt belyst. I tillegg til områder som ikke var belyst før.

Men, og det er et viktig men her:

– Stort miljøproblem

Gaston mener det har vært mye fokus på fordelene som belysning gir, og lite diskusjon om sideeffektene.

Nylig bidro han i en studie hvor de gikk gjennom forskning gjort på hvordan kunstig lys påvirker naturen.

Forskerne har lenge visst at kunstig lys innvirker på biologien til organismer. De mest ekstreme tilfellene er sjøfugler som flyr inn i fyr, og nyfødte skilpadder som trekker inn til byen der de skulle ha fulgt månen ut i havet.

Studien så på om man kan trekke ut noen generelle svar fra forskninga som er gjort.

– Hovedkonklusjonen er at kunstig lys har en gjennomgripende påvirkning på miljøet. Det påvirker alt fra genene hos små organismer til fysiologien hos dyr, til økosystemfunksjoner.

Budskapet er at kunstig lys utgjør et stort miljøproblem som fortjener mer oppmerksomhet, sier Gaston til NRK.

– Dette er et globalt problem som bare vil fortsette å øke med urbanisering. Et konservativt estimat er at en fjerdedel av planeten opplever kunstig nattbelysning i dag.

– Debatten må dreies i en annen retning. Hvordan får vi lyset generelt der vi trenger det, når vi trenger det i den formen vi trenger det? Reguleringen rundt lys er ofte veldig svak. Vi fokuserer lite på å bevare mørke landskap.

– Kan kunstig lys ha helsekonsekvenser for folk?

– Det er bevis som peker i den retning. Folk opplever mest forstyrrelse i den naturlige lyssyklusen innendørs. Men det vi ikke klarer å skille godt nok på dette tidspunktet, er bidraget fra belysning utendørs kontra innendørs.

Ber politikere lage gode planer

Katia Valerie Banoun er tilhenger av LED. Hun er daglig leder ved Lyskultur, som er et kompetansenettverk innen lys og belysning i Norge.

– Det stemmer at LED reflekterer mer lys til atmosfæren enn høytrykksnatrium damplamper og derfor er det så viktig med faglig ekspertise ved prosjektering av nye belysningsanlegg med LED teknologi.

– Det er ikke LED i seg selv som er skyld i at vi får mer lysforurensing. Vi oppfordrer til bruk av dimming og god avskjerming av armaturen og kontroll på lyset. Da vil lysforurensing minskes betraktelig. Det er her LED har en av mange fordeler at den lett dimmes.

Hun påpeker at LED både gir bedre fargegjengivelse og synskomfort ved at omgivelsene får en mer naturtro farge. Til motsetning til det dunkle gule lyset fra høytrykk natrium som gir en dårlig fargegjengivelse.

– Det finnes ikke noe som tyder på at lyset fra LED i belysningsarmaturer er mer skadelig for oss mennesker og dyr enn andre lyskilder.

Hun anbefaler kommunepolitikere å sette i gang med utarbeidelse av en strategisk overordnet lysplan.

– Utskiftning til energieffektive lyskilder som LED er et viktig mål for å nå FNs klimamål både i Norge og EU.