Livsviktige behandlingsplasser har stått på stedet hvil i ti år

De som er hardest rammet av koronavirus trenger livreddende behandling i en intensivenhet, som blant annet inkluderer tilgang til en fullverdig respirator. Rundt 100 korona-pasienter ligger nå på slike intensivplasser, og flere sykehus er i ferd med å nå grensen for sin vanlige kapasitet.

Nå viser tall NRK har fått tak i at Norge har omtrent det samme antallet intensivplasser i dag som vi hadde for ti år siden – til tross for at flere rapporter har påpekt av vi er blant landene i Vest-Europa med dårligst intensivdekning.

Full stopp

Antallet intensivplasser i Norge er en av de viktigste faktorene som avgjør hvordan vi håndterer korona-krisen. Alt blir gjort for at vi ikke skal få flere pasienter som trenger intensivbehandling enn vi har plasser til.

Under den forrige store pandemien – utbruddet av svineinfluensa i 2009/2010 – døde 34 nordmenn. Intensivberedskapen ble bygget kraftig opp. Blant annet ble det kjøpt inn store mengder nye respiratorer.

Men så var det stopp.

I en rapport fra Norsk Intensivregister i 2011 står det at hele Norge på det tidspunktet hadde 235 operative intensivsenger – altså plasser vi hadde ressurser til å holde i drift. Da korona-epidemien brøt ut for alvor i Norge for noen få uker siden var det tilsvarende tallet 248. Justert for befolkningsøkningen er tallet praktisk talt det samme som i 2011.

Blant de dårligste

Dette tallet plasserer oss blant de dårligste landene i Vest-Europa som det er naturlig å sammenligne seg med.

«Kapasitet sammenlignet med andre tilsvarende land er lavere kun i Skottland».

Det er en av konklusjonene i den Regionale Intensivutredningen gjort i 2019, på oppdrag fra helseforetakene.

Utvalget bak utredningen leverte sin rapport 30. desember, bare uker før koronabølgen skylte inn over landet.

Professor og overlege på Haukeland, Hans Flaatten, ledet arbeidsgruppen som leverte rapporten. Han bekrefter dette funnet.

– Vi fant at kapasiteten i Norge var knapt fem intensivplasser pr. 100.000 innbyggere. Og vi fant også at situasjonen var nokså uendret fra en tilsvarende rapport etter svineinfluensaen i 2010, sier han.

Lavt i den laveste gruppen

I en stor undersøkelse av intensivberedskapen i 31 land i Europa i 2012, kom Norge i den nederste tredjedelen.

– I Europa er det tre grupper land. Den ene ligger høyt, med over 20 senger for 100.000 innbyggere. Den største gruppen ligger på rundt ti senger. Så er det landene som ligger fra ti og nedover. Og selv i den gruppen ligger Norge ganske lavt, med under fem, sier Flaatten.

Han peker på at det aldri har vært målsettingen å komme opp på nivå med de beste landene. Tyskland har for eksempel 30 intensivplasser pr. 100.000 innbyggere.

– Det tror vi ikke at vi har behov for.

– Bortsett fra ved særtilfeller som pandemien vi opplever nå?

–Ja, det er helt åpenbart at flere plasser ville sette oss i stand til å takle plutselige, uventede hendelser bedre. Da hadde vi jo hatt intensivsengene der. Og der er Tyskland heldige nå, med at de åpenbart har altfor mange til vanlig, sier Flaatten.

Færre respiratorer enn før

Såkalte overvåkingssenger er det eneste som har økt markant siden forrige pandemi. Det er enklere behandlingsplasser, uten intensiv-respirator og annet utstyr.

Når det gjelder de livsviktige respiratorene er tallene enda dårligere. Norge avsluttet forrige pandemi med 622 tilgjengelige respiratorer. Da korona-utbruddet kom ti år senere var dette tallet lavere.

– Jeg gjorde en enkel undersøkelse over to dager før pandemien slo inn. Da hadde vi ca. 550 respiratorer som kunne brukes til ulike typer intensivpasienter, sier Hans Flaatten.

Dette er altså den typen respirator som trengs til en intensivplass. Andre typer respiratorer, som for eksempel de som brukes til ALS-pasienter som bor hjemme, er ikke egnet til slik bruk.

Varsko

Tallet på 248 operative intensivplasser rett før koronapandemien står i kontrast til det helseminister Bent Høie oppga til Stortinget tirsdag 10. mars, og også uttalte til media da pandemien for alvor nådde Norge:

«I dag er det 400–450 intensivplasser ved norske sykehus. Det maksimale antallet plasser, hvis alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk, er 1200–1400. Dette vil medføre stans i annen behandling.»

Det har ikke manglet på rapporter og varsko om at Norge ikke var godt nok beredt på en pandemi. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, leverte i 2010 en fyldig rapport om erfaringene i forbindelse med svineinfluensaen, som herjet verden og Norge i 2009 og godt inn i 2010.

Rapporten konkluderer med en rekke forbedringspunkter, og peker blant annet på at intensivberedskapen er begrenset.

«DSB mener at det er viktig at Norge styrker pandemiberedskapen ytterligere.»

Og senest i fjor kom en ny rapport fra direktoratet, som pekte på nettopp pandemi og legemiddelmangel som de mest sannsynlige krisene som kan ramme landet. Konklusjonen var at det er høy sannsynlighet for å bli rammet av en pandemi – og at konsekvensene vil bli svært store.

– Svært sårbare

Overlege ved intensivavdelingen på Rikshospitalet, Jon Henrik Laake, peker på at det blant annet er økonomiske grunner til at antall intensivplasser har stått på stedet hvil i ti år:

– Intensivmedisinsk virksomhet genererer nesten ingen inntekter til sykehusene. Den ses nok først og fremst på som en utgiftspost. Det viktigste incentivet for sykehusene har derfor vært å drive virksomheten slik at behovet for intensivmedisin blir så lite som mulig. Dette har gjort oss svært sårbare ved epidemier.

Laake sier at det også har vært gjort for lite for å utdanne nok intensivpersonell.

– Gjentatte oppfordringer om å øke kapasiteten i utdanningen av spesialsykepleiere med intensivmedisinsk kompetanse har i stor grad blitt ignorert. Det har heller ikke vært noen nasjonal satsing på å spesialutdanne anestesileger i intensivmedisin. Dette er noe fagmiljøet har måttet ta i egen hånd, sier han.

I den aktuelle situasjonen er vi derfor sårbare på grunn av underskudd på kompetent personell, lite kapasitet og utstyr, og manglende konkret oppfølging av pandemiplaner. Dette forsøker man å bøte på ved å vise handlekraft, blant annet med dette ubehjelpelige kjøpet av en norskutviklet «respirator», sier Laake.

– Vi må kanskje øke kapasiteten

Helseminister Bent Høie har ledet Helsedepartementet de siste seks årene. Han sier nå at konklusjonen etter koronakrisen kan bli at vi må ha en høyere kapasitet på intensivplasser.

– Vi har en veldig sterk offentlig helsetjeneste i Norge. Vi har leger, sykepleiere og sykehusledere som kan lage konkrete planer for at vi nå kan gå opp fra 250 intensivplasser til over 700 i første runde. Og 950 plasser i en kort intensiv periode.

– Men det ble jo påpekt allerede i 2011 at vi hadde for få plasser. Hvorfor har du ikke gjort noe med det?

– Vi har hatt en gjennomgang av dette, og det er planene våre for eskalering som vi setter i verk nå.

– Burde ikke dette vært på plass før vi kom opp i en så stor krise som vi ser nå?

– Som jeg sier har vi planer for eskalering, blant annet ved at vi tar noen av sengene som ikke er fullverdige plasser i bruk som intensivplasser.

– Vi kan ikke ha veldig mange intensivplasser stående tomme i Norge. Tomme plasser har ingen verdi. Det er fagfolk og kompetanse som er viktig. Men som sagt kan det godt hende at vi ser at vi må ha en høyere kapasitet på dette, når denne situasjonen er over, sier Bent Høie.