Mormor Anne Gudrun Redalen ser barnebarna Nora (12) og Anna (14) spille dataspillet "League of Legends" på strømmetjenesten Twitch.

Mormor Anne Gudrun Redalen heier seg hes når hun ser barnebarna Nora (12) og Anna (14) spille dataspillet «League of Legends» på strømmetjenesten Twitch.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Heier seg hes når barnebarna gamer

– Jeg lærer noe nytt hver gang, jubler mormor Anne Gudrun (55). I familien Redalen deler oldemor, mormor, mamma og døtre samme interesse: dataspill.

Fotballbanen utenfor klubbhuset til Lier idrettslag er tom. Det er strålende sol og vårvarmt, men hele bygda er koronastengt.

På bensinstasjonen får du pølse servert av hender med plasthansker.

Åh, tenk å få slippe denne virkeligheten en stund. Et sted uten nyheter, uten alle endringene og varsel om verre tider i vente.

For noen finnes en slik verden på innsiden av en skjerm.

– Hvis jeg sliter med noe på ekte, så får jeg en pause når jeg spiller. Der møter jeg vennene mine, sier Anna Redalen Søfting (14).

Hun har grønne, lysende øyne og mørke dreads. Midjen er smal og synlig. Rundt livet har hun et belte hvor det står «True damage». Altså, det er slik hun ser ut gjennom karakteren «Senna» i «League of Legends».

– Det er ei sånn ødelegger-berte, forklarer mormor Anne Gudrun Redalen (55).

Selv om de må holde seg unna hverandre i hver sine hus, så har familien Redalen funnet en aktivitet som knytter dem sammen.

Breddeidrett for dataspill.

Oldemor, mormor, mamma og døtrene er engasjerte i Lier IL e-sport.

Mormor Anne Gudrun Redalen sitter klar i sofaen med supporter-flagget til Lier IL E-sport.

– Jentene har holdt på med ballett, korps, ridning ... ja, og nå e-sport, sier Anne Gudrun. Hun har funnet frem supporterflagget før dagens treningskamp.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

I stua til mormor er bordet dekket med en hvit, heklet duk. Strikketøyet ligger i en kurv på venstre side av TV-en.

På skjermen er det full kamp mellom samurai-kledde figurer i rødt og blått, fargerike drager og superhelter med ulike våpen.

– Hæ? Nei! Gjem dere!

Kampen foregår via internett, med fem spillere på hvert lag. Barnebarna Nora og Anna spiller sammen for Lier IL.

– Kom igjen, søstrene sisters!

I dag møter de Driv IL, et lag fra Ytre Enebakk.

Målet er å ødelegge «Nexus», motstanderens store krystall.

Anne Gudrun følger med via strømmetjenesten «Twitch». Kampen sendes direkte og kommenteres av lederen i Lier IL e-sport.

– JA! Nå må jeg skrive «WP» i chatten. Det betyr «well played», sier hun.

Mormor veksler mellom å hoppe, peke, snakke til skjermen og chatte under kallenavnet «mommonanne».

Sånn har det ikke alltid vært.

Hun ble skremt første gang hun fikk se Anna skyte og ta figurer på skjermen. Den lille, søte jenta hennes. Hun med det lange, blonde håret og pent lakkerte negler.

– For halvannet år siden tenkte jeg: «Gurimalla, hvor skal dette ende?» Vi hater jo alt av skytevåpen i vår familie, sier hun.

Nøkkelen til hennes forståelse har kommet gjennom det lokale idrettslaget. På kort tid har 140 medlemmer meldt seg inn i e-sport-foreningen.

Anne Gudrun har ikke vært så engasjert siden datteren spilte håndball for 20 år siden.

– Ja, nå skriver jeg «IMPONERT». Med store bokstaver, altså!

Nora Jendine Redalen Søfting (12) gamer cirka to–tre timer hver dag.

Nora Søfting Redalen (12) spiller data på jenterommet.

Storesøster Anna Fredrikke (14) mener hun blir mer sosial av å game.

Anna Redalen Søfting (14) lener seg bakover på stolen mens hun spiller e-sport på datamaskinen sin.

Mamma Maren og døtrene Anna og Nora Redalen Søfting spiller ofte sammen. Hunden Kavring bare ser på.

Mamma Maren og døtrene Anna og Nora Søfting Redalen i hagen foran huset sitt. Hunden Kavring på fanget til Nora.

De ser på hverandre og fniser litt. I spillverdenen har alle i familien egne «nick», altså kallenavn. De er basert på kjælenavn de har hatt siden de var små.

– Det er så fort gjort å kalle seg «Hestejenta753», liksom. Anna ble kalt «Annabell» helt fra hun var et par uker gammel, sier mamma Maren Redalen Søfting (35).

Det føltes derfor helt naturlig at hun ble «Bellesprell», med stum e, i dataverden. Minstejenta Nora ble kalt ulike versjoner av «Pipperi».

– Mamma og pappa spurte om jeg ville være «NoringPip» i spill. De skrev det inn for meg, sier hun.

Maren mener det er viktig å ha et kallenavn som er unikt og eget. Selv kaller hun seg «Ferskna».

– Jeg ble kalt «Peach» på videregående, etter prinsessa i Super Mario. Jeg oversatte det til bestemt entall av «fersken» på Lier-dialekt, sier hun og ler.

Pappa Stian kalles «Slankisimo» fordi han var høy og tynn som tenåring.

– Når jeg sier at alle i familien gamer, så pleier de jeg spiller med å bli overraska. Det er ikke så mange som har det sånn, sier Anna (14).

Anna Søfting Redalen (14).

– Gaming er en interesse, og vi er mange som deler den, sier Anna Redalen Søfting (14).

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Det har foreldrene også merket. Maren forklarer at hun og Stian pleide å bli sett på som litt rare. Ikke bare lot de barna få game, men de syntes til og med at det var positivt.

– Det har endret seg etter at e-sport ble en del av idrettslaget. Nå kommer andre foreldre til oss for å få råd, sier hun.

Maren mener e-sporten gir mange egenskaper som døtrene har glede av. De må lære samarbeid, taktikk og strategi.

Hun synes det er rart å møte foreldre som ikke vet hva barna deres holder på med.

– Fordi både jeg og mannen min gamer, har vi kjent på de samme dype skuffelsene og store gledene. Mange har kanskje lett for å avfeie disse følelsene som tull. Det gjøres jo ofte med ting man ikke kan noe om, men det er trist når det skaper konflikt, sier Maren.

For selv om de kanskje er sjeldne som gamer-foreldre, så er døtrene det motsatte. Ni av ti unge mellom 9 og 18 år spiller en form for dataspill.

– Vi har mye opplæring av foreldre i e-sporten. Det er for eksempel viktig å lage klare avtaler med barna som spiller, sier hun.

En typisk feil er å si fra fem minutter før middag og tvinge den som spiller til å skru av.

– Det blir som å hente hjem barnet ditt 80 minutter ut i en fotballkamp. Også i e-sport er det flere på laget. Hvis du «leaver» mange ganger, får det konsekvenser. I verste fall kan du bli utestengt, sier hun.

Maren Søfting Redalen (35) sitter i sofaen i stua med hodetelefoner og mikrofon. Hun har tastatur i fanget og følger med på kampen til jentene. De spiller i etasjen over.

Maren Ingeborg følger kampen til døtrene direkte i Discord. – Jeg hører på dem og kan gi råd mens de spiller, sier hun.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Noen ganger blir foreldrene vekt av høylytt latter. Fra jenterommet i andre etasje hører de plutselig samtaler på engelsk.

Det var jo det verste faget hennes på barneskolen. Spesielt muntlig.

Er det virkelig Anna?

– Jeg har blitt bedre i engelsk etter at jeg begynte å spille «League». Jeg var mer sjenert før, men nå går det fint, sier hun.

Her om dagen spilte hun på et lag med italienere. Hun har også spilt med noen fra England og ungdommer fra andre deler av Norge.

Best liker hun å spille med folk hun kjenner fra skolen eller klubben. Det har gjort det lettere i klassen også.

– Jeg sitter foran en gutt som jeg ikke hadde snakket med på nesten et år. Vi møttes via gaming på nett. Etter det snakket vi sammen på skolen også, sier hun.

Venninnene hennes har lagt merke til det. Anna har blitt mer utadvendt etter at hun begynte å spille. Stikk i strid med kritikk som ofte beskriver gamere som asosiale og ensomme.

Lange blå negler klikker raskt på datamus og tastatur.

Noen ganger bruker Anna de lange neglene istedenfor fingertuppene på tastaturet.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Spill-psykolog Alf Kristian Kåring går så langt som å kalle henne, og andre med samme interesse, «grenseløst privilegerte».

– Jeg tror mange med dataspill som lidenskap kommer til å oppleve korona-perioden som langt mindre psykososialt belastende, sier han.

Han bruker ord som medmenneskelighet, empati og samarbeid.

– Det er en utbredt misforståelse at relasjoner fra internett er fattigere. Ingenting kan erstatte fysiske møter, men det er mye mer innhold i de virtuelle vennskapene våre enn mange tror, sier han.

Hvis du kjenner spillerne på laget, kan du lese spill-karakterenes kroppsspråk og kjenne igjen mikrobevegelser. Det gir vennskapet noe mer enn enkel sosialisering, forklarer han.

Alle følelser kan aktiveres og adrenalinet pumpes opp til kamp. Samtidig er det ufarlig lek.

Du må verken være flink eller proff for å få noe positivt ut av å game, mener han. Spørsmålet som bør stilles er: «Hva slags liv er e-sporten en del av?»

– Hvis svaret er et idrettslag som utfordrer deg, så vil det være med på å skape mening, motivasjon og samhold. Har du i tillegg tre støttende generasjoner over deg, så er jo det helt fantastisk!

– Jeg kjenner ingen som har en oldemor og mormor som heier like mye som våre. Det er flaut, men litt kult også! sier Nora.

Nora Søfting Redalen (12) på jenterommet med kaninen Cherry på fanget. Hunden Kavring hviler på gulvet.

Oldemor, grandtante og grandonkel ga penger til gaming-PC da Anna fylte 12 år.

Anna fikk et håndmalt kort fra familien da hun fylte 12 år. Det står "Vi vil ha datamaskiner!".

Det er litt mye lyd og fart i de spillene, synes oldemor Hildegunn Redalen (75). Hun kan bli svimmel av å se på, forklarer hun fra solveggen på terrassen.

Men, det viktigste er at småjentene har noe de liker å holde på med.

– Min generasjon har kanskje lett for å se negativt på en sånn interesse, men det er viktig at vi er positive. Jeg synes det er kjempebra, sier hun.

Oldemor har vært med i Heiahallen når det har vært e-sportturnering. Hun mener dataspillingen ble mer positiv da de ble med i idrettslaget.

– Nå kan de si at de trener når de spiller på rommet sitt. Det er ikke alle som tenker på det, sier hun.

Oldemor Hildegunn Redalen (75) sitter ute i glassverandaen og spiller kabal på iPaden.

– Jeg synes iPaden er perfekt til å legge kabal. Det går dobbelt så fort, sier oldemor Hildegunn Redalen (75).

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Alle idretter har sitt eget språk.

Hvis du ikke kan fotball, så forstår du kanskje ikke offside, innkast eller corner. Kan du ikke langrenn, så har ikke skøyting eller klassisk noe å si.

Sånn er det med e-sport også. Forskjellige spill krever ulike egenskaper. De varierer i fart, koordinasjon, samarbeid, strategi og taktikk.

For utenforstående omtales e-sport som den største sporten du ikke har hørt om. For de på innsiden er det en selvsagt milliardindustri med flere hundre millioner globale fans.

– Det er forferdelige ting som skjer over hele verden med korona nå, men for oss kommer det også noe positivt ut av dette, sier Jack Holand.

Han er generalsekretær i Norges e-sportforbund. Under pandemien har han opplevd en eksplosiv vekst i antall henvendelser.

Mange tar kontakt fordi de ønsker å starte lokale e-sport-foreninger, slik Lier IL gjorde i fjor. Målet var å skape et miljø rundt ungdommene som spiller, forklarer initiativtaker Helge Rønning.

– Jeg er spesielt stolt av våre frivillige trenere, som stiller opp selv uten aktive barn. Det er folk fra nærmiljøet med dataspill som interesse, sier han.

Normalt møtes de og utøverne i et eget klubbhus flere ganger i uka. I tillegg til e-sport må alle trene 45 minutter fysisk aktivitet hver gang.

Anna og Nora Søfting Redalen ler når de ser mobilvideo av mormor som heier.

Nora og Anna ler når de ser video av mormor som heier.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

– Hei! Der er «Slankisimo» med i chatten også. Han følger gaming-girlsa sine fra jobben, sier mormor Anne Gudrun.

Faren til jentene sender to tomler opp idet kampen mellom Lier og Driv nærmer seg slutten.

Mormor pleier å strikke mens hun ser på e-sport. Hun har kommet halvveis på «Space Invaders»-genseren hun lager til svigersønnen.

Men i dag er kampen så spennende at hun ikke rekker det.

– Åh, nå må hjerte, pusten og alt bare roe seg ned. Jeg blir så ivrig!

«League of Legends» foregår på et firkantet kart. Lagene har hver sin base i to diagonale hjørner.

Nå er Lier i ferd med å angripe «Nexus», den blå krystallen til motstanderne fra Ytre Enebakk.

– Wow, et pentakill! Nå er det nok en veldig fornøyd Lier-spiller der, sier kommentatoren.

Hva er det?

– Nei, jeg vet ikke. Når det er noe jeg ikke forstår, spør jeg i chatten, sier mormor og taster på mobilen.

Et pentakill er sjeldent. Det betyr at en spiller har tatt ned hele motstanderlaget i ett slag.

Kort tid etter vinner laget til jentene.

– Whoah! Åh, det var bare helt fantastisk, jubler mormor.

Mormor Anne Gudrun Redalen (55) veiver med Lier IL-flagget til TV-en når kampen er over.

– E-sporten til jentene, altså. Det får trimma mormora, sier Anne Gudrun Redalen.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Hei!

Har du en historie som burde fortelles? Ta gjerne kontakt med meg.

Tidligere har jeg skrevet om 94 år gamle Ada som bloggerMehdi som ble manipulert og 28 hjem som ble jevnet med jorda