Vil få ned selvmordstall med trafikkmetoder

– Det er helt åpenbart, når man ser på de tiltakene vi har i dag, at de ikke reduserer antall selvmord. Det er tydelig at de ikke virker, sier presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

Han mener helsemyndighetene har mye å lære av Statens vegvesen, som har fått ned antall trafikkdrepte kraftig gjennom en målrettet satsing.

Annenhver dag – i snitt – tar et menneske sitt eget liv mens de er under psykisk helsevern i Norge. Det viser helt nye tall som NRK presenterte i går.

Fram til nå har ikke helsemyndighetene en gang visst omfanget av det som er en av de viktigste dødsårsakene i Norge.

– Vi har svært vanskelig for å utvikle nye tiltak mot selvmord i psykiatrien fordi vi ikke vet hvor det svikter, og vi har problemer med å evaluere de tiltakene vi har, sier Fredrik Walby.

Han er en av forskerne ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, som har funnet de nye selvmordstallene.

– Hvorfor måtte noen miste livet?

Men at det nytter å bekjempe dødelige samfunnsproblemer er Statens vegvesen et bevis for.

Hvis man har en plan og et mål.

Hver gang det skjer en dødsulykke på norske veier vibrerer det i mobiltelefonen til vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Hver gang ser han at det er en SMS han ikke vil ha.

– Jeg tenker hver eneste gang jeg får et slikt varsel: Har vi skyld i denne ulykken? Hvorfor måtte noen miste livet? Så tenker jeg på det mennesket som brått er borte, og det grusomme budskapet for de nære og kjære. Det er jo den verste beskjeden de kan få, sier han.

Visjonen om null døde

Det sterke engasjementet for å få ned dødstallene i trafikken har Terje Moe Gustavsen hatt lenge.

I 2001 var han samferdselsminister i Norge. Da var tallet på drepte i trafikken nesten tre gangen så høyt som i dag.

Gustavsen kom med et oppsiktsvekkende forslag til Stortinget. Det var inspirert av svenskene som hadde innført noe helt nytt: En visjon om at ingen skulle bli drept eller hardt skadd i trafikken. En nullvisjon.

Nullvisjonen hviler på en sterk etisk grunnpilar: «Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd».

Veidirektøren ser med både interesse og uro på de nye selvmordstallene. I løpet av åtte år har 1910 mennesker tatt livet sitt mens de har vært innlagt på psykiatrisk institusjon eller fått hjelp i psykisk helsevern.

Gustavsen mener det ikke går an å sammenligne to ulike og kompliserte samfunnsproblemer direkte.

– Dette er ikke mitt område. Men det kan virke som om helsevesenet ikke har nok kunnskap om hvorfor slike tragedier skjer. Systematisk innhenting av kunnskap har vært helt avgjørende for å kunne sette inn målrettede tiltak og oppnå konkrete resultater i trafikksikkerhetsarbeidet, sier han.

Helsedirektør Bjørn Guldvog er enig i at helsemyndighetene mangler kunnskap om hva som skal til for å forebygge selvmord i psykisk helsevern.

– Det er av stor verdi å ha tall og kunnskap om hvert enkelt tilfelle. Jeg er veldig glad for at vi har det nå. Men vi har hatt en del kunnskap om dette feltet fra før også, sier han.

Umiddelbar gransking

Hver gang vegdirektøren får en SMS om en dødsulykke, får en vakthavende «ulykkesundersøker» beskjed om å rykke ut. Slike undersøkere har døgnberedskap over hele landet.

Mens glasskår i veibanen og bremsesporene på asfalten fortsatt er ferske skal den første granskingen i gang.

I mange år har samtlige dødsulykker blitt rykket ut til – først av undersøkeren på vakt, så av en ulykkesgruppe som lager en foreløpig rapport av ulykken.

NRK er med en slik ulykkesgruppe på jobb, langs riksvei 3 i Hedmark nå i april. Noen dager tidligere har en sjåfør mistet livet i en møteulykke på dette stedet. Da var det sludd, minusgrader og snødekket veibane. Uten vitner blir det gruppas oppgave å finne ut hva som skjedde.

Og viktigst av alt: Hvorfor det skjedde.

Med trente øyne og målebånd fastslår de det nøyaktige ulykkesstedet. De går gjennom vær og føreforhold på ulykkesdagen, måler kurver og helling på veien og stedfester det de kaller «nedfall» – glassbiter og smådeler fra ulykkesbilene.

– Det er viktig at vi kommer ut så snart som mulig, slik at vi kan få lignende værforhold som da ulykka skjedde. Det har vi i dag. Det vi samler sammen av data og observasjoner nå, skal brukes videre i analysearbeidet for å forhindre at lignende ulykker skjer igjen, sier fungerende leder for ulykkesgruppa i Hedmark, Rita Iren Henriksen.

Dybdeanalysene fra alle dødsulykkene er et av de viktigste verktøyene for å finne ut hvilke tiltak som kan settes inn for å få enda færre dødsulykker på veiene. Og det har virket. Da nullvisjonen ble innført i 2001 døde 275 mennesker i veitrafikken – og året etter 310.

Men siden har det gått nedover. I 2017 var tallet 107.

Et omfattende samarbeid med organisasjoner som politiet, helsevesenet og Trygg Trafikk og andre organisasjoner har ført til resultater. I denne perioden har veimyndighetene også fått hjelp av teknologien. Både biler og veier blir stadig sikrere. Norge er for tredje år på rad beste land i verden i trafikksikkerhet på veiene.

Rykker sjelden ut

I likhet med Vegvesenet har også Helsetilsynet rutiner for å undersøke uventede dødsfall i helsevesenet. Fra 2010 har de hatt en egen undersøkelsesenhet for hendelser – inkludert selvmord i psykisk helsevern. Fra da og frem til i dag har de rykket ut 11 ganger til slike selvmordssaker – mot Vegvesenets 1175 utrykninger til dødsulykker i trafikken.

I samme periode rykket også Statens havarikommisjon ut til 100 dødsulykker.

Et annet viktig verktøy for å få ned dødsulykkene i trafikken har vært handlingsplanene – fulle av tiltak som kan settes inn på mange ulike områder.

Mens det på trafikkfeltet har vært fem handlingsplaner siden 2008, finnes det kun én slik plan for forebygging av selvmord. Den utløp i 2017, og det er foreløpig ingen planer om å lage en ny.

– Vi jobber systematisk med å forebygge selvmord, uavhengig av hvor mange handlingsplaner vi har. Foreløpig har vi vurdert at vi ikke skal ha en ny plan, men det kan endre seg, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Lær av Vegvesenet

Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening mener helsevesenet kan hente mye lærdom fra trafikksikkerhetsarbeidet for å forebygge selvmord.

– De rykker ut når det går galt, de undersøker veldig nøye hva som har skjedd og hva de kunne gjort bedre. Det tenker jeg er svaret også for helsetjenesten, sier han.

– En nullvisjon kan være det riktige grepet, også for å forhindre selvmord. Det er vanskelig å si at ingen skal ta livet av seg, på samme måte som det er vanskelig å si at ingen skal dø i trafikken. Den effekten vi ser fra trafikksikkerhetsarbeidet kan bety at en nullvisjon mot selvmord må til. Vi må tenke helt nytt om forebygging. Og det haster. altfor mange tar selvmord i Norge i dag.

– Følger opp alle varsler

Det er Helsetilsynet som har ansvaret for undersøkelsesenheten i helsevesenet. Direktøren i tilsynet, Jan Fredrik Andresen, mener at det ikke alltid er nødvendig med utrykning i selvmordssaker.

– Alle varsler om selvmord som sendes til Statens helsetilsyn blir fulgt opp. I de tilfellene vi mener at et tilsyn med befaringer og samtaler med de involverte på stedet er nødvendig, så gjøres det. I mange tilfeller vurderer vi imidlertid at det ikke er undersøkelser på stedet som er det viktigste for å få opplyst de sammensatte sammenhengene og årsakene knyttet til et selvmord, sier han.

– På vegsektoren har man lenge gransket alle ulykker i trafikken for å avdekke årsaken til den enkelte ulykken. I tillegg til myndighetenes kontrollordninger, viser nyere forskning at en av de viktigste årsakene til reduksjon i antall døde i trafikken er bedre og sikrere biler. Vår oppgave er å undersøke om lovverket er brutt på en måte som kan bidra til å forebygge nye lovbrudd.

Ifølge Andresen støtter Helsetilsynet fullt ut at det lages et enda mer omfattende kartleggingssystem over selvmord i psykisk helsevern i Norge.

– Det kan bidra med kunnskap som kan sette helsetjenesten enda bedre i stand til å forebygge selvmord, sier han.

Positive til nullvisjon mot selvmord

Andresen er ikke fremmed for en nullvisjon for selvmord i psykisk helsevern – som i trafikken.

– Det kan være grunnlag for å ha en nullvisjon i det selvmordsforebyggende arbeidet. En visjon kan virke stimulerende i det faglige arbeidet, sier han.

Helsedirektør Bjørn Guldvog åpner også for å vurdere en nullvisjon.

– Det er mye å lære av det grundige arbeidet veimyndighetene har gjort for å forebygge trafikkulykker. Jeg tror kanskje at vi ikke har nok kunnskap i dag til å innføre en nullvisjon. Men det kan godt være at det er klokt, og det skal vi se nærmere på, sier han.

Rune Elvik er samfunnsforsker ved Transportøkonomisk institutt og arbeider med å finne ut av nye tiltak som kan redusere trafikkdøden enda mer. Han mener at det er et spørsmål om vilje fra høyeste hold hvis man vil redusere selvmordstallene.

– Når det gjelder selvmord ser jeg ikke den samme tydeligheten hos de ansvarlige myndighetene for å beskrive hvor stort samfunnsproblem dette faktisk er, sier Elvik.

– Jeg mener at hvis dette skal tas tak i, må noen sette sin politiske prestisje inn på å få konkrete mål også når det gjelder selvmord – slik det er gjort i samferdselssektoren. Dette kan politikerne gjøre noe med – hvis de vil.

• Les også: - Vanvittige selvmordstall