Hopp til innhold

Lutfattig kommune i krise – Fylkesmannen slår alarm

En kommune ute av styring går ut over innbyggernes rettssikkerhet i Karasjok. Nå ber Fylkesmannen departementet om å gripe inn.

Sametinget med Karasjok bygda i bakgrunnen

Kommunesenteret Karasjok er Indre Finnmarks største tettsted. Den samiske befolkningen utgjør 80 prosent av innbyggerne kommunen.

Foto: Ole Máhtte Gaup / NRK

Karasjok har store mangler i tjenestetilbudet i kommunens barnehager, grunnskole, barnevern, pleie- og omsorgstjenesten, psykiatri- og rusomsorg, NAV, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Dermed får ikke innbyggerne de lovpålagte tjenestene de har krav på, mener Fylkesmannen i Finnmark.

– Det er problemer på overordnet styring, ledelse og forvaltningskultur som er de største utfordringene i kommunen, sier fylkesmann Ingvild Aleksandersen.

Ingvild Aleksandersen

– Vår verktøykasse strekker ikke til i denne situasjonen. Da må vi varsle og be om bistand fra Kommunaldepartementet, sier fylkesmann Ingvild Aleksandersen.

Foto: NRK

Svarer ikke innbyggere og etater

Kommunens mangel på forvaltningskultur går utover rettssikkerheten til innbyggerne.

– Det kan bety at det ikke blir fattet vedtak, slik at folk ikke kan klage på vedtakene. Vi ser blant annet at foreldre ikke får helsekontroll på sine barn, sier Aleksandersen.

Styringskrisa i Karasjok har vedvart siden 2010, til tross for flere tilsyn og veiledninger fra Fylkesmannen.

I likhet med innbyggerne får heller ikke Fylkesmannen svar på sine henvendelser til kommunen.

– Vi kan nesten se på Karasjok som et krigsherja område hvor vi trenger en fredsprosess.

Amund Peder Teigmo (Sp)

Ber departementet gripe inn

Fylkesmannen har de siste fem årene brukt store ressurser på blant annet rådgivning, oppfølging og kommunebesøk, og mener at tiltakene deres ikke strekker til.

Derfor har de sendt en bekymringsmelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Trenger en fredsprosess

I et vedtak i kommunestyret i Karasjok erkjenner kommunen at de har store problemer.

– Vi kan nesten se på Karasjok som et krigsherjet område hvor vi trenger en fredsprosess, sa Amund Peder Teigmo (Sp) i kommunestyret i juni.

I vedtaket ber kommunen om hjelp fra både Fylkesmannen og departementet.

Det finnes nemlig ikke kommunale midler som kan benyttes til arbeidet med å få kommunen på rett kjøl.

Amund Peder Teigmo

Amund Peder Teigmo er kommunelege i Karasjok og kommunestyrerepresentant for Senterpartiet.

Foto: HEAIKA N. SKUM / NRK

Store etterslep på vedlikehold

En av de største bekymringene fra Fylkesmannen er behovet for å investere 212 millioner i vann og avløp.

I en kommune med under 3000 innbyggere vil det bli vanskelig å dekke den regninga alene bare ved hjelp av vannavgiften.

– Vi erkjenner at situasjonen er vanskelig og utfordrende. Problemene i Karasjok har vart i for mange år, sier varaordfører i Karasjok John Nystad.

Karasjok

Karasjok er Norges nest største kommune med sine 5 452 kvadratkilometer. Det er større enn hele Akershus fylke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tror på bedring

Nå skal kommunen gjøre alt de kan for å samarbeide med Fylkesmannen og eventuelt Kommunaldepartementet, sier varaordføreren.

– Vi må komme oss videre i arbeidet med å gjøre kommunen til en god kommune å bo i.

Rådmann Kurt Maurstad i Karasjok sier at alle tilsynssaker nå er besvart, eller vil bli besvart.

– Vi regner med at vi vil få tatt unna det som Fylkesmannen har størst bekymringer om, sier Maurstad.

John Nystad på folkemøte i Karasjok

Varaordfører i Karasjok, John Nystad.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Viktig med erkjennelse

Fylkesmannen er klar med å bidra med skjønnsmidler til prosjekter, og håper departementet nå kan bidra med sårt trengt kompetanse.

Erkjennelsen fra kommunestyret om at de er i en alvorlig situasjon er viktig, mener fylkesmann Akselsen.

– Kommunen ønsker nå å gripe tak i utfordringene de har, og de ønsker å gi innbyggerne sine de tjenestene som de har krav på.