Økning av russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren skaper stor bekymring hos forsvarsalliansen sentralt og hos medlemslandene.
Det går det fram av en ny amerikansk forskningsrapport som Institutt for forsvarsstudier har støttet.
Nato har i dag færre skip og fly til å følge og angripe russiske ubåter, enn det man hadde under den kalde krigen.
Koordineringen er også for dårlig, heter det i rapporten.
Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Marita Hundershagen sier det også er viktig for Nato og nære allierte at Norge bygger opp sin evne til å drive antiubåtkrigføring.
Foto: Vetle Hallas, Mats Grimsæth / ForsvaretForsvarsdepartementet er også bekymret. De strategiske ubåtene med interkontinentale nyutviklete atomraketter er i drift.
Det samme er de svært stillegående angrepsubåtene med langtrekkende og presisjonsstyrte kryssermissiler.
– Dette er svært moderne ubåter som er krevende å detektere. Våre havområder får økt militær betydning, sier seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
– Denne utviklingen gir en helt annen rekkevidde for russisk sjømakt enn noen gang tidligere, sier hun.
Russland er nå i økende grad i stand til å nekte nasjonale og allierte sjø og luftoperasjoner i Nord-Atlanteren og nærliggende områder, blant annet forsyningslinjer mellom USA og Europa, ifølge Forsvarsdepartementet.
Foto: Illustrasjon: regjeringen.noNorge investerer 10 milliarder kroner
Russland vil møte et amerikansk atomangrep med samme mynt. Russland planlegger derfor å kunne ta militær kontroll over hele Nord-Atlanteren for å hindre at USA ødelegger Russlands interkontintale atomraketter.
Den russiske Nordflåten har i dag 23 angrepsubåter for å holde fartøy fra Norge og andre Nato-land unna området.
– At Norge opprettholder evnen til maritim overvåking og anti-ubåtoperasjoner er viktig også for Nato og for våre nære allierte, sier Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
Norge i samarbeid med USA kjøper nå fem Poseidon P-8-fly for bedre å kunne følge og angripe russiske ubåter. De skal være operative om syv år. De vil koste norske skattebetalere vel 10 milliarder kroner i innkjøp.
– Norge har på grunn av vår strategiske beliggenhet, historisk sett prioritert denne kapasiteten høyt. Den videreføres med anskaffelsen av Poseidon-flyene, sier Hundershagen.
USA, Storbritannia og Norge har inngått et samarbeid om å overvåke Nord-Atlanteren med flytypen Poseidon P-8. (Illustrasjon regjeringen.no)
Foto: Darrin Zammit Lupi / ReutersHøyt prioritert i Nato
USA skal i tillegg utplassere åtte Poseidon P-8 i Europa, og vil gjenoppta flyvninger ut fra Reykjavík for samme formål. Storbritannia går til innkjøp av åtte lignende fly. Dessuten går både Storbritannia og Canada til innkjøp av nye fregatter.
– Ubåtene kan bety en betydelig utfordring til Natos frihet til å operere på havet. Gjenoppbyggingen av antiubåt-kapasiteten er en av Natos topprioriteringer, sier en tjenestemann i Nato, som ikke ønsker å bli navngitt.
Professor Rolf Tamnes ved Institutt ved forsvarsstudier skriver i den nye boka «Nato and the North Alliance», at flere av Russlands ubåtoperasjoner den senere tid har forsterket Natos bekymringer.
Tamnes viser til det han kaller «konfronterende» operasjoner; observasjoner av russiske angrepsubåter på østkysten av USA og utenfor i Skottland, hjemmehavn for britiske atomubåter.
- Se også: USAs mottrekk mot Russlands nye atomubåter
- Se også: Flyr for høyt for fiskerioppsyn
