Det skjulte samfunnet

Tømmermester Thomas Ruud i Bærum er både fortvilet og forbannet. I løpet av tre år har bedriften hans måttet redusere fra 20 til tre tømrere.

– Svart arbeid holdt på å rive beina under oss, sier han.

Ruud er en av tusenvis i frontlinjen i kampen mot det skjulte samfunnet. Og de er på vikende front. Tømrerbransjen er en av stadig flere bransjer som sakte blir spist opp av kriminelle «kolleger» som underbyr dem som forsøker å drive lovlig.

Hele bransjer blir kriminelle

Ved hjelp av svart arbeid, trygdesvindel, sosial dumping, brudd på arbeidsmiljølov og annen kriminalitet presses de lovlydige ut av stadig flere markeder.

Så tydelig og beksvart beskriver de fremste myndighetsorganene – som politiet, Skatteetaten, NAV og UDI - situasjonen akkurat nå:

«Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre oppdrag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, for eksempel innen bygg- og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører».

Velferdsstaten blør

For selv om gjennomsnittsnordmannen aldri har hatt mer penger mellom hendene enn i dag, har det ikke lagt en demper på manges vilje til å delta i den svarte økonomien – for å kutte oppussingsutgifter eller spare et par hundrelapper på bilpleien. Eller på mange ellers lovlydige bedrifters lyst til å bruke unaturlig billige underleverandører.

For det er ganske enkelt: Det er vanlige folk, og vanlige bedrifter, som skaper markedet for det skjulte samfunnet. Hver gang et hus males for svarte penger, en bil vaskes til underpris, eller et renholdsfirma uten skattetrekk hyres inn, sendes det en strøm av penger inn i en stadig bredere elv som renner utenom velferdsstaten.

Ingen er i nærheten av å vite hvor stor den svarte økonomien eller det skjulte samfunnet er. Etter alt å dømme unndras titalls milliarder fra beskatning hvert år. Det er blodet i velferdsstaten som skulle vært brukt på skoler, sykehjemsplasser og velferd. I stedet pumpes det inn i et system som baserer seg på menneskehandel, narkotikasmugling og annen organisert kriminalitet.

For Norge blir konsekvensene stadig mer alvorlige:

• Fellesskapet taper store inntekter.
• Store grupper mennesker blir underbetalt og grovt utnyttet – til og med til tvangsarbeid.
• Det blir stadig vanskeligere å drive lovlig – helt til hele bransjer faller i hendene på kriminelle.
• Standarden for arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv blir dårligere.
• Enorme pengesummer – fra bedrifter, stat og privatpersoner – sluses inn i grov kriminalitet.

Angripes

Skattedirektør Hans Christian Holte mener dette er en av våre viktigste kamper fremover.

– Den norske velferdsstaten er rett og slett under angrep. Vi har så god tillit til systemene våre her i landet, til offentlige myndigheter og til aktører i næringslivet. Denne tilliten trues nå av dette kriminalitetsproblemet.

Holte sier arbeidsmarkedskrim er et økende problem som må tas med rota.

– Det er et løvetannproblem hvor det ikke er nok å rive vekk selve løvetanna, du må gå til rota. Sånn er det med disse nettverkene også.

Nødrop

Fra myndighetene kommer det nå både vekkesignaler og nødrop. Mens store kriminelle nettverk i matvare- og malerbransjen rulles opp tegner det seg et mørkt bilde. Bakmennene blir stadig smartere – hver dag lærer de seg litt mer om hvordan de skal bruke systemet til å lure systemet.

Med hjelp av såkalte «gråmenn» - advokater, revisorer, leger blant andre, produserer de falske dokumenter og fakturaer og utnytter trygdesystemet på en så smart måte at også statens penger brukes til å utkonkurrere legale konkurrenter.

Denne moderne kriminaliteten står bak et genialt systemskifte. Den har klart å infiltrere det hvite samfunnet. På veien blir lovlydige mennesker og bedrifter til deltakere og medhjelpere for grov kriminalitet.

NRK har gransket det skjulte samfunnet: