– Oda gleda seg til russetida. Hun hadde russebil og store planer for fremtida.
Det er dønn stille i det store auditoret på Hamar Katedralskole når Gunn Knappe forteller.
To hundre russ er samla for å lære om trafikksikkerhet. De som for ett minutt siden kikket ned på mobilen har lagt den vekk, og lytter nå til historien om Oda som døde i en trafikkulykke bare 18 år gammel.
Håper historien kan redde liv
Ulykken skjedde sent om natta den 3. juli 2015. Sjåføren, en 19 år gammel gutt, råkjører langs riksvei 25 i Elverum. Farten er på
I Hernes smeller det. En elg krysser veibanen og bilen treffer det store dyret. Bilen havner i grøfta, spinner rundt og inn i et tre. Alle i bilen, bortsett fra sjåføren, omkommer. Bare han brukte bilbelte.
Nå bruker Gunn historien til å vekke russen. Få dem til å forstå at valgene de tar kan få alvorlige konsekvenser.
– Jeg håper de blir mer bevisste på ansvaret de har, at de forstår at sikkerhet er viktig, at de tør si ifra om noen kjører for fort.
Den 19 år gamle sjåføren
og fikk 1 år og 10 måneder i fengsel.Færre russeulykker enn før
I helga er det russedåp mange steder i landet og fargerike busser og biler blir en synlig del av trafikken. Gamle biler, mange i bilen, fest og alkohol er risikofaktorer som gjør at russ har større sjans for å havne i en ulykke.
Trygg trafikk mener det ligger mye lærdom i Hernesulykken, og distriktsleder i Hedmark, Marianne Mittet Solbraa, roser Gunn for at hun deler historien med russen.
– Det hun gjør er viktig forebyggende arbeid. Gunn gir ulykken og sorgen et ansikt. Slik kan vi hjelpe russen til å ta de riktige valgene.
Veimyndighetene fører ikke statistikk over russeulykker. Men forsikringsselskapet IF, som forsikrer de fleste russebusser og biler, ser en nedgang i antallet ulykker.
I 2016 var det rekordlave 63 ulykker med russebusser og biler før 17. mai. Det er en kraftig nedgang fra 2000-tallet da det i snitt var over 150 ulykker før nasjonaldagen. Tallene for i fjor er ikke offentliggjort.
– Brenner seg fast
I Hamar har det akkurat vært dåp og rundt de mange bilene fester rød- og blåkledde. Stemningen er god, men møtet med Gunn dagen før, og historien om ungdommene som døde, er ikke glemt.
– Det brenner seg fast. Man minnes hvor ille det kan gå. Det at det skjedde så nært fra her vi er, og at det ikke er så lenge siden, vekker følelser, sier Vidar Haugstad.
Han er bussjef og synes det er viktig å snakke om det som kan gå galt i russetida. Han synes det betyr ekstra mye å møte pårørende.
– Det blir noe annet å høre Gunn fortelle enn om en lærer skulle ha fortalt det, eller om vi hadde lest om det, sier han.
Noe godt i det vonde
For Gunn betyr det mye at ungdommene lytter. Hun blir aldri ferdig med det som skjedde. Fortsatt krever det mye av henne og fortelle om natta da alt ble forandra.
Flere ganger drar hun til stedet der datteren døde for å tenne lys og minnes. På armen har hun tatovert inn ulykkesdatoen og tre sommerfugler til minne om de som omkom.
Å dele sorgen og historien med ungdommene og gjør likevel godt.
– Det er givende. Hvis jeg kan få noen ungdommer til å være mer bevisst i trafikken, da kommer det noe bra ut av det.