Full strid om hvor stor skade ulven gjør

I dag går Verdens naturfond (WWF) til rettssak i Oslo tingrett mot staten for å endre norsk ulvepolitikk. Det hele startet med at regjeringa sist høst ga grønt lys for felling av 12 ulver utenfor ulvesonen og i to revir i Hedmark med 16 dyr. Det mener WWF er brudd på Grunnloven, naturmangfoldloven og internasjonale konvensjoner fordi en kritisk truet art kan bli utryddet.

• Til sak for å redde ulven

– Internasjonale konsekvenser

WWF sin prosessfullmektig Carl Phillip F. Fleischer mener utfallet av saken kan få internasjonal betydning.

– Vi er ikke det eneste landet som har konflikt rundt ulven. Andre land kan følge etter Norge som holder ulven på et kritisk truet nivå, og det kan gi negative ringvirkninger for miljøet. Dette er ikke i tråd med internasjonale konvensjoner, mener Fleischer.

Mandag slaktet toppsjefen i WWF norsk ulvepolitikk.

I sitt innledningsforedrag opplyste han at det er 45 ulver i Norge og 38 i grenserevir.

– Økninga i avskytinga i vinter var så kraftig og dramatisk at det må prøves for retten. Det gjøres ingenting for å forhindre at genetisk viktig ulv blir skutt. Situasjonen for en allerede kritisk truet art ble forverret ved at 28 ulver ble skutt i vinter, sa han.

Fleischer mener at lisensjakta også er liten treffsikker som skadeforebyggende tiltak med at det er tilfeldig hvilken ulv som tas ut.

Fleischer mener det er en voldsom forskjell mellom Norge og Sverige. I Sverige var kvoten i lisensjakta på 22 dyr med en bestand på 355 ulver.

– Svenske viser moderasjon. Denne moderasjonen spiser Norge opp, mente han.

Han mener at Norge heller ikke kan lene seg på den svenske bestanden i og med at det ikke ligger en felles avtale om forvaltning.

Han avfeide også at ulven gjør stor skade for beitenæringa.

– Kun 1–2 prosent av sauen som slippes på beite tas av ulv, sa han.

Han viste til at rundt 100.000 dyr dør på beite av ulike årsaker.

– Useriøst

Det mener rovdyransvarlig i Norges Bondelag, Einar Frogner er på grensen til useriøst.

– Det er en måte å bruke statistikk på som provoserer meg relativt mye. For den sauebonden som rammes så hjelper ikke det. Vi har tap i besetninger på inntil 50 prosent. Det er som å si at beina i fryseren og hodet i stekeovnen er greit.

– Det vi frykter mest er at det er jussen og ikke politikken som skal bestemme om vi skal kunne drive beitenæring og høste inn utmarksressurser i Norge, sier Frogner.

Han frykter at dersom WWF vinner saken så vil en se det samme som en har sett øst i Hedmark andre steder i landet.

– Det blir tomt for beitedyr. Om så galt skulle skje så må vi tro at Stortinget går inn og endrer lovverket, sier Frogner.

Han kjenner seg ikke igjen i at ulven skal være truet.

– Jeg opplever at det er beitenæringa og beiteområder som er truet, sier han.