Hopp til innhold

Rektor bekymret for oppfølging av psykisk syke elever: – Vi har verken kompetanse eller kapasitet

LENA (NRK): De ansatte ved skolen til 14 år gamle Erika, som tok livet sitt før jul, er bekymret for at de ikke klarer å bistå elever med psykiske lidelser.

Torkel Andersen og Marit Sagenes ved Lena u-skole

BEKYMRET: Torkel Andersen og Marit Sagenes ved Lena ungdomsskole sier de ofte opplever elever som sliter, som må ha spesialtilpasset opplegg i skolehverdagen, eller har andre psykiske utfordringer.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Vi ønsker, og vi prøver så hardt vi kan. Vi står på for alle elevene, og avviser ingen. Men det er viktig å få fram at dette oppleves som en stor utfordring for oss, sier rektor ved Lena ungdomsskole, Torkel Andersen.

I vinter skjedde det fatale. En av elevene ved skolen, Erika Granerud, tok sitt eget liv mens hun var innlagt på psykiatrisk institusjon. Hendelsen har vært tung for mange ved skolen, både elever og ansatte.

Minnebordet i kirken

MINNER: Erika ble bare fjorten år. Hun ble begravet fra Hoff kirke i Østre Toten i januar.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Innlagt den ene dagen, på skolen den neste

De ansatte ved skolen har i lengre tid sett tendensen med at flere ungdommer sliter psykisk. De peker på at flere trenger spesiell tilrettelegging i skoleopplegget fordi det blir for tøft, og mange har behov for individuelle samtaler.

Marit Sagenes, barnevernspedagog ved skolen, sier mange har behov for å prate. Hun får henvendelser både på kveldstid og i helger. Av og til kan det være noen som «bare» har behov for å prate, andre ganger er det snakk om alvorlige ting som selvskading.

– Da er det vanskelig å si nei, selv om jeg får en telefon en lørdag kveld. Og hvordan vet vi hvor alvorlig situasjonen til den enkelte er? Det naturlige er selvfølgelig å koble på fastlegen og BUP, men på BUP kan det være lang ventetid. Hva gjør vi da, når de får time om tre uker eller fire dager, spør hun.

Sagenes og Andersen er også opptatt av de elevene som allerede er under behandling hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) eller som i kortere eller lengre perioder er innlagt på psykiatrisk avdeling. Etter en innleggelse skrives de ut – og så skal de tilbake på skolen.

– Det å møte disse elevene på en god nok måte, og gi dem undervisning slik de har krav på, er en nær sagt umulig oppgave. Vi har ikke kompetansen som trengs for å hjelpe disse elevene, sier Andersen.

– Mange lurer på om de strekker til

I en rapport fra Folkehelseinstituttet, publiser i januar i år, kommer det fram at syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år er diagnostisert med en psykisk lidelse. Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse, har økt med rundt 40 prosent på fem år.

I en undersøkelse blant lærere fra 2014, publisert av NIFU for Utdanningsdirektoratet, svarer nesten 80 prosent at de har opplevd å ha elever med psykiske vansker som de mente trengte hjelp. Det kom også fram at lærere i stor grad tilrettelegger spesielt for elever med psykiske vansker, både i og utenfor undervisningen. Samtidig svarte nesten én av to lærere at de ikke synes de har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre dette, og omtrent én av tre opplever at de mangler tid og ressurser.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, tror mange lærere kjenner på en uro om de gjør nok for elevene.

– Det er viktig å si at vi bare er lærere, at vi ikke er terapeuter og psykologer. Men alle elever har rett på god undervisning, og for å skape et godt læringsmiljø i en klasse er vi avhengige av at elevene har det bra, sier Skyvulstad.

Han mener at støtteapparatet rundt lærerne er vesentlig. At læreren ikke skal føle seg alene om ansvaret for den enkeltes elev psykiske helse.

– Noen skoler har et slik opplegg i dag som fungerer bra, andre har ikke det. Dette må på plass overalt, mener han.

President i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

FORSTÅR SKOLENE: Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening, mener tidlig innsats og forebygging i skolen vil kunne forhindre frafall og utvikling av psykiske helseproblemer.

Foto: Ola Hana / NRK

Psykologforeningen: – Forståelig bekymring

Tor Levin Hofgaard, psykologspesialist og president i Norsk Psykologforening, sier at de forstår skolenes bekymring.

– Vi mener det er viktig å bygge et godt lag rundt læreren. Det må være noen som er én telefon unna, for å gi råd. Vi trenger også noen som kan gå inn i de vanskeligste situasjonene sammen med læreren, sier Hofgaard.

Han sier at det også er viktig med et tverrfaglig team i kommunene, som kan hjelpe og være et lavterskeltilbud for befolkningen for øvrig.

– Dette må på plass i alle kommuner. Dette trenger befolkningen hjelp til, sier Hofgaard.

Flere saker fra Innlandet